Sonetter

Du vet du kommer til å lide. Tør du å elske likevel?

Mann bebreider mann, mann kommer med kjærlighetserklæringer til kvinne, kvinne bebreider kvinne, kvinne kommer med kjærlighetserklæringer til mann. Vi kastes frem og tilbake mellom sterke emosjoner. I det ene øyeblikket hates det, like etterpå elskes det. Sonetter handler om å finne en vei i kjærligheten – uten å lide for mye.

Shakespeare var ekstremt opptatt av tekstens evne til å formidle. Kan teksten klare å gripe noe så flyktig som for eksempel sjalusi? Sonetter vil reflektere følelser, snarere enn å male dem med bred pensel. Shakespeare viser oss kjærlighetshatet, det lidenskapelige og motsetningsfylte, han maner oss til å elske uten forbehold selv om smerten også finnes.

Det begynte med regissør Laurent Chétouanes store fascinasjon for de 154 sonettene fra 1500-tallet. Han gjorde et utvalg blant dem og spurte seg: Kan man i det hele tatt lage teater av dette? Sonettene er nemlig typiske ikke-teatrale tekster, og dette er et av Chétouanes varemerker som regissør: Han utfordrer våre vante forestillinger om hva teater skal være. Hvordan oppfatter vi et teaterstykke uten ytre konflikt?

For hver sonette beveges teppet på ulike måter over scenen, som en bølge. Etter refleksjonen av én følelse, skylles plass for en ny. Musikken som binder alt sammen er spesialkomponert av Leo Schmidthals, som har samarbeidet med Chétouane gjennom 15 år.

Can my acting catch love, spør regissøren. Kan Sonetter gjøre oss åpne for mer intensitet i livet? Å få oss til å føle mer, elske uten forsiktighet, tørre å lemlestes av kjærligheten? Vi har åpenbart mye å lære av Shakespeare.

Legg til ekstern kalender…