Utstillinger: Bente Stokke, Esther Maria Bjørneboe og Kristin Aarnes

Utstillingsperiode: 16. januar – 9. februar 2014.


Overlyssalen og 2. etasje: Bente Stokke
Bente Stokke forholder seg ikke til tegning som en spesifikk kunstnerisk teknikk, men som en holdning og en idé, noe som først og fremst blir utført kroppslig og på den måten synlig. Som tegner kan hun ikke betraktes uavhengig av sine skulpturelle verk. Begge er uavbrutt forbundet med hverandre. Slik må man se Stokkes kunstnerskap som et hele og utviklet ut i fra en ide om tegning. Hos Stokke er tegning som aksjon og kroppslig bevegelse også alltid et umiddelbart uttrykk for en tankemessig bevegelse, som ikke vil holde seg innenfor de klassiske sjangerformene. Grensene blir overskredet, selv om forsøket trues med å mislykkes. Tegning er en ide, ikke så mye et verk, som lar seg redusere til et materielt moment. Bente Stokke gjør noe grunnleggende tydelig for oss: en antropologisk konstant. Tening betyr overrekkelse. Mennesket setter tegn og etterlater spor. Hver tegning markerer et maktområde. Tegning er en mønstergyldig egenerfaring og identitetskonstituering – sjelden blir det så tydelig som i verkene til Bente Stokke.

Utdrag Ferdinand Ulrichs essay «Tegning som prinsipp for kunstnerisk handling hos Bente Stokke» (Bente Stokke, «Projects 1982 – 2012», Kerber Verlag, 2012).


Vindussalen: Esther Maria Bjørneboe: “Et annet sted”

- Gjennom blikket tilegner jeg meg erfaring; min interesse for arbeidet med billedflaten kommer av et behov for spissing og reduksjon av nettopp denne persepsjonen og fortolkningen jeg har av verden rundt meg, sier Esther Maria Bjørneboe.
Det siste bildet i en serie av arbeider er alltid en fortsettelse inn i neste serie, forklarer hun. Denne vandringen fra bilde til bilde gjør at hun forholder seg til en relativt streng malerisk tematikk, som refererer til hukommelse og erfaring, samtidig som daglige behov og inntrykk spiller inn. Bjørneboe har den siste tiden kompositorisk innført, en form for horisont, i maleriene sine. Motivasjonen bak de formale valgene er ønsket om å sette fokus på den innholdsmessige lesningen av maleriet som natur, i seg selv; maleriet som sted, parallelt med hva vi ellers omgir oss med.
Komposisjonene er på sett og vis fremdeles abstrakte, men ved bruk av repetisjon, retning og dybdevirkning i fargesammensetningene, nærmer maleriene seg beskrivelser av landskap. Det er denne vekslingen i hvordan vi leser maleriet hun ønsker å understreke, og om mulig skape en dualitet i fortolkningen; noe er gjenkjennelig og på samme tid fremmed.
Bjørneboe benytter i disse arbeidene en teknikk hvor hun maler på baksiden av polycarbonatplater (en pleksiglassvariant). Det vil si at maleriets forside blir speilvendt ut fra hva hun maler. Resultatet er at polycarbonatplatene virker som en ferniss, en hinne for fargene som er påført bak på platene. Dette medvirker til at lyset trenger inn i platenes overflate og ”løfter” fargens tilstedeværelse og gir den dybde.


2. etasje:
Kristin Aarnes “9 MOTHERS”

Kristin Aarnes lager maleri-installasjoner for å uttrykke sitt eget verdensbilde! Hun setter sammen fragmenter fra natur og kultur til store komposisjoner i utstillingsrommet. Det kan være uregelmessig utskårne malerier, malte stokker, tegninger, tekster, knokler, religiøse og kulturelle symboler eller ting fra dagliglivet. Opplevelser fra andre kulturer, som har sterkere bilder og språk enn vår egen har påvirket henne sterkt, og hun sier selv at reiser i India har revolusjonert forståelsen hennes av kunst og liv. Bilder og ting er som ord i språk i Aarnes’ kunst, nye sammensetninger gir ny mening, alt forgår og oppstår på nytt.
På utstillingen i Kunstnerforbundet har Aarnes i stor grad konsentrert seg om malerier.

Legg til ekstern kalender…