Nytt på skogen: Nye evenement

Filthdigger + Hate Angel + Ruun

Hav – ny utstilling om landskapsarkitektur under vann

Torsdag 27. februar 2020 – kl. 18:00 åpner Vitenparken og Norwegian BioArt Arena, NOBA, utstillingen HAV av kunstner og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen.

NOBA er Vitenparkens nysatsning på BioKunst – kunst som opererer i grenselandet mellom kunstens og vitenskapens verden. Biokunstnere jobber ofte med levende materialer, eller i samarbeid med andre organismer, og tar i bruk biologens verktøykasse. NOBA er unikt i norsk sammenheng og den første, fysiske arenaen for biorelatert kunst i Norge.

HAV viser verk fra kunstner og doktorgradsstipendiat i landskapsarkitektur ved NMBU, Elin T. Sørensen. Hun undersøker hvordan vi kan bygge ut i sjø på nye måter som skaper trivsel for både mennesker og det marine livet. Dette gjøres i samarbeid med marinbiologer, materialeksperter og ikke minst marinorganismene selv.

HAV er en sanseopplevelse for barn og voksne i alle aldre, med egen aktivitetssone for de minste. Bli med oss ned under havoverflaten hvor den marine verdenen er læremester og kilde til kunnskap og inspirasjon.

WAYS OF SEEING

NYARE TIDS MEST OMDISKUTERTE TEATERFRAMSYNING.

“Dette er en forestilling det er viktig å se”
NRK

Det kunstnarlege teamet bak Ways of seeing har kartlagt nettverka dei meiner har interesse av å gjere Noreg til eit meir rasistisk samfunn. Kven er dei, og kva oppnår dei med det? Og kva er samanhengen mellom dette miljøet og eit stadig høgare rop om meir overvåking?

Hausten 2018 hadde teaterframsyninga Ways of Seeing premiere på Black Box teater i Oslo. Det blei starten på ein oppheita debatt om yttringsfridom. No er den omstridde framsyninga nok ein gong klar for å bli vist for eit større publikum under den årlege teatermønstringa Heddadagane i Oslo. Ei framsyning som har skapt så mange debattar og skarpe frontar i ordskiftet er av offentleg interesse og som eit bidrag til den opplyste samtalen ønsker Det Norske Teatret å legge til rette for at folk kan danne seg ei mening på bakgrunn av det faktiske verket.

KRITIKK OG POLITIANMELDELSAR

Ways of Seeing blei skulda for å krenke privatlivets fred og framsyninga blei etter kvart sett på som årsak for en serie av trusselaksjonar mot justisministerens bustad. Kunstnarane blei dessutan utsette for personangrep og trugslar så grove at dei var nøydde til å melde forholda til politiet. I byrådet fremma FrP forslag om å trekke den kommunale støtta til Black Box Teater, eit forslag som ingen andre parti støtta. Saka fekk ei brå vending da justisministerens sambuar blei sikta for å ha fingert hendingane som av politiet og media blei omtalt som alvorlege trugsmål mot demokratiet. Dagen før Waras sambuar blei sikta i saken, sikta Oslo-politiet teatersjef ved Black Box Teater Anne-Cécile Sibué-Birkeland, teaterregissør Pia Maria Roll og skodespelarane Sara Baban, Hanan Benammar for å ha krenka privatlivets fred. Denne siktinga blei seinare fråfalle. Framsyninga har skapt debatt i og om mange ulike fagfelt og har vore utgangspunkt for diskusjonar om ytringsfridom, jus, etikk, politiets rolle, kunstens rolle, mediehandtering, kommentarjournalistikk, armlengde-prinsippet, maktforhold og stipendtildelingar.

DEBATT OM GRENSA FOR OVERVAKING

Justisminister Tor Mikkel Wara måtte forlate statsrådsposten, men debatten rundt Erna Solbergs utsegn og pressens handsaming av saka, er ikkje over. Aldri tidlegare har ei teaterframsyning vore utgangspunktet for tilsvarande merksemd og engasjert debatt. Gjennom å utforske temaet overvaking og grensene mellom kva som er lov og kva som er ulovleg, sette stykket viktige spørsmål på dagsorden. Kunstnarane gjorde dette gjennom aktivisme og konfrontasjon, men innanfor rammene av lova. Tidlegare høgsterettsdommar Ketil Lund, som leia etterforskinga av den ulovlege statlege overvakinga av venstresida på 90-talet, var òg sentral i framsyninga. Dei politiske analysane i Ways of Seeing er prega av kunstnaranes eigne, personlege perspektiv og erfaringar.

MED
Sara Baban, Hanan Benammar, Ali Djabbary, Ketil Lund.

Tekstutdrag frå: Aimé Césaire, Frantz Fanon, Jean-Paul Sartre m.fl.

Støtta av: Norsk Kulturfond, Dramatikkens hus. Co-produsert av Black Box Teater

Open Paint

Blank Space invites you to an open evening of unlimited creative freedom. We supply the mood, the paint, the canvas, and the space – you make the art!

This event is 100% free and open to anyone of any age, experience, background, or interests who is looking for a space to let their personal creativity shine. Do you work in a non-creative job and are looking for a release? Have you not drawn since you were 9 years old? Do you work as an artist and are aching to find a way to make personal work again?

Then join us at Smelteverket next Thursday from 18-21, and get 10% off food and non-alcoholic drinks :)

www.facebook.com/events/536…

Nikulpmyrene av Wigdel/Lie/Berstad/Helgebostad

Nikulpmyrene ligger i området nord for Frognerseteren, i Nordmarka. Det er midt i naturen og midt i lysløypa – fra Frognerseteren og Skistua mot Tryvann. Her kan man roe ned, brenne bål og la tankene surre, underholde hverandre med sang og artige påfunn, – og dype samtaler. Bålet er kulturens opprinnelse. Og når scenekunstnerne Ida Wigdel, Lisa Lie, Kristin Ryg Helgebostad og Ingeleiv Berstad for første gang går sammen i en superkvartett, surrer tankene om kroppen, dansen og teateret.

Det har vært en lang tur. Kroppen er utmattet. Det er en salig følelse. Vi bebor og spankulerer rundt i en vev av kjøtt som gjennomstrømmes av blod og som er gjennomsyret av kjemiske forbindelser. Det er tid for patetiske irrasjonaliteter og utblåsninger som bor i oss alle i større eller mindre grad ved slike anledninger, la det gi seg til kjenne rundt det forestilte bålet. Det er tid for å gi alt sammen litt slakk.

Nikulpmyrene varer så lenge man selv ønsker og mest sannsynlig i rundt to timer. Bli gjerne lenger om du har lyst.

We Are Before (stories of an intruder) av Sarah Vanhee (BE)

Sarah Vanhee har i syv år virket som inntrenger. Ubedt har hun stilt på møter og forsamlinger, styremøter for direktører, et rettsmøte, møter i velforeningen, i fotballklubben, i hæren eller miljøverndepartementet. Hun har snakket om hvordan vi lever sammen som mennesker og om samfunnet som et samarbeid hvor alle er involvert.

Innblandingen kan ses som en bombe eller en gave. Folk ble overrasket, sjokkert, beveget, sinte. Geriljataktikken hadde som mål å forandre ethvert møte til en politisk bevegelse. På denne måten har hun overrasket mer enn 10000 mennesker, forstyrret deres daglige rutiner ved å stille store og små spørsmål om livet. Og alltid med den samme talen. Når den var over, forlot hun lokalet. Hun kalte den Lecture For Everyone, og den spredte seg til 12 forskjellige land. Nå vil hun dele denne historien om intervensjoner utenfor teateret, en historie om ord, kjærlighet, vold og kontakt. Om ensomhet og samvær. Det er en historie om hva det innebærer å ta ordet i dag. Om (u)muligheten av å snakke til alle. Og om hvordan vi alltid er forut for. Forut for krigen, forut for kysset, forut for den egentlige beslutningen. Slik vi også i dag er forut for.

We Are Before er en såkalt performance lecture, et dramatisert foredrag om du vil, og blir fremført sammen med lanseringen av en bok ved samme navn.

Et Dukkehjem – filmen av Ingvild Holm

Velkommen til en enkel og briljant dukkefilm basert på Ibsens klassiker fra 1879.

Mens Ibsens hovedtema er kvinners ufrihet i det borgerlige ekteskapet, handler Holms dukkehjem like mye om kunstens avhengighet av kapital, eller kunstneres vilkår og forhold til institusjoner. Fra sitt knøttlille kontor på Akademi for scenekunst, utstyrt med commedia dell’arte-dukker, molton og mobilkamera, maner Holm til kamp mot det borgerlige kunstnerskapet.

Monument festivalen 2020

MONUMENT FESTIVAL 2020, 12-14 Juni

Vi ønsker deg velkommen til en magisk festivaloppelvelse med det beste fra den internasjonale elektronika scenen. Vi ønsker deg velkommen til å danse med oss.

Vår visjon for festivalen er å by på en totalopplevelse med musikk og kunst i samspill med natur både norske og internasjonale artister. Vi ønsker å skape et knutepunkt for både artister og deltakere, der settingen er intim og kunnskap deles, samtidig som den har fokus på kvalitet i musikken som blir presentert. 

Festivalen er inkluderende og trygg, og en bærekraftig arena der alle grupper, på tvers av alder,
kjønn, identitet og bakgrunn gis rammer og muligheter for å uttrykke seg og knytte bånd gjennom
dans, yoga, breathwork, kunst, workshops og nettverking.

Fjorårets festival:

Facebook event

100% POP av Nora Chipaumire (ZW/US)

#PUNK og 100% POP er to av tre forestillinger i Nora Chipaumires tredelte altertavle med kvinnelige helgener; punkens Patti Smith, popens Grace Jones og rumbaens ordsmed Ruth Nzele. Disse sterke og utagerende forestillingene er like mye dans, konsert, performance og installasjon, som historiefortelling.
De handler om hvordan forskjellige musikkstiler har gitt selvbestemmelse og medbestemmelse til mennesker født uten eiendom, navn eller klasse. «Hashtag punk, one hundred percent pop, star nigga» ble nominert til den æreverdige Bessie-prisen i 2019 for bemerkelsesverdig produksjon, en pris hun før har fått for Dark Swan, om ballett-klassikeren Den døende svane.

Nora er utdannet jurist og jobbet som radio-dj i Zimbabwe. Hun har danset hele sitt liv, men det var først da hun kom til New York og oppdaget den amerikanske samtidsdansen at hun bestemte seg for å jobbe med det frigjørende potensialet i dans som kunstform. Jusstudiet handlet om innsikt i beslutningspåvirking fra lovens og fornuftens ståsted. Kunsten handler om det samme, men fra fantasiens perspektiv, for kunsten må bryte med sine egne lover og fornuften.

«Jeg har ikke føkka for mye med fortiden, men føkker massivt med fremtiden,» erklærte pønkens prinsesse Patti Smith i (den ikoniske låten) Rock’n’roll Nigger. I #PUNK erklærer Nora seg som «afrikansk svarting», av den sorten som føkker med fortiden, men ennå mer med nåtiden. Punkens nei til fremtiden var ingen kapitulasjon, men en avvisning av tingenes tilstand slik de er nå. Det er i fortsettelsen av status quo at det ikke er plass for deg. (Derimot finnes flere mulige fremtider gjemt i nåtiden.) 100% POP handler om populærmusikk, den ordinære kunsten, tilgjengelig for folk flest, og hyller sprengkraften til Grace Jones – spesielt i hennes «one man show» – den første superstjerne som var svart, som var kvinne, som tok sin tilstedeværelse helt selvfølgelig, og som Nora falt pladask for. Vi viser en forestilling per kveld.

«Hers is a rally, a punk rock concert, a rave, a show, a farce, an acute denunciation; a request for help with a dagger pointed right at the audience’s throat» (abcdance.eu).

«I’ve been to a lot of punk shows, but this was one of the most battering performances I’ve witnessed» (Art in America).

«A rock star of dance» (The New Yorker).

«She is defiant, uninterested in sitting on either side of your binary. Watch her go! Safely outside your box, she thrashes in sweat-dripping ecstasy» (The Dance Enthusiast).

#PUNK av Nora Chipaumire (ZW/US)

#PUNK og 100% POP er to av tre forestillinger i Nora Chipaumires tredelte altertavle med kvinnelige helgener; punkens Patti Smith, popens Grace Jones og rumbaens ordsmed Ruth Nzele. Disse sterke og utagerende forestillingene er like mye dans, konsert, performance og installasjon, som historiefortelling. De handler om hvordan forskjellige musikkstiler har gitt selvbestemmelse og medbestemmelse til mennesker født uten eiendom, navn eller klasse. «Hashtag punk, one hundred percent pop, star nigga» ble nominert til den æreverdige Bessie-prisen i 2019 for bemerkelsesverdig produksjon, en pris hun før har fått for Dark Swan, om ballett-klassikeren Den døende svane.

Nora er utdannet jurist og jobbet som radio-dj i Zimbabwe. Hun har danset hele sitt liv, men det var først da hun kom til New York og oppdaget den amerikanske samtidsdansen at hun bestemte seg for å jobbe med det frigjørende potensialet i dans som kunstform. Jusstudiet handlet om innsikt i beslutningspåvirking fra lovens og fornuftens ståsted. Kunsten handler om det samme, men fra fantasiens perspektiv, for kunsten må bryte med sine egne lover og fornuften.

«Jeg har ikke føkka for mye med fortiden, men føkker massivt med fremtiden,» erklærte pønkens prinsesse Patti Smith i (den ikoniske låten) Rock’n’roll Nigger. I #PUNK erklærer Nora seg som «afrikansk svarting», av den sorten som føkker med fortiden, men ennå mer med nåtiden. Punkens nei til fremtiden var ingen kapitulasjon, men en avvisning av tingenes tilstand slik de er nå. Det er i fortsettelsen av status quo at det ikke er plass for deg. (Derimot finnes flere mulige fremtider gjemt i nåtiden.) 100% POP handler om populærmusikk, den ordinære kunsten, tilgjengelig for folk flest, og hyller sprengkraften til Grace Jones – spesielt i hennes «one man show» – den første superstjerne som var svart, som var kvinne, som tok sin tilstedeværelse helt selvfølgelig, og som Nora falt pladask for. Vi viser en forestilling per kveld.

«Hers is a rally, a punk rock concert, a rave, a show, a farce, an acute denunciation; a request for help with a dagger pointed right at the audience’s throat» (abcdance.eu).

«I’ve been to a lot of punk shows, but this was one of the most battering performances I’ve witnessed» (Art in America).

«A rock star of dance» (The New Yorker).

«She is defiant, uninterested in sitting on either side of your binary. Watch her go! Safely outside your box, she thrashes in sweat-dripping ecstasy» (The Dance Enthusiast).

How to die – Inopiné av Mia Habib Productions

Kanskje det slutter i stillhet. En stillhet bak stillheten. Stillheten når du er så langt inne i fjellheimen om natten at det eneste du hører er lyden av dine egne hjerteslag. Kanskje slutter det i samvær, syngende rundt bålet. Akkurat som det var der det begynte. Eller kanskje det aldri slutter. Hva vil skje hvis det ikke blir noen slutt? En prosess. En forestilling. Kanskje det fortsetter fordi alle har noe å holde fast ved.

Vi står foran noe vi ennå ikke har sett for oss. Vi kan øve, vi kan forberede det uventede. How to die – Inopiné er en flerdisiplinær utforskning av økologisk sorg, kulturell panikk og følelsen av kollaps.

Physics and Phantasma av Iggy Lond Malmborg (SE)

Fantasien er grenseløs og kan ta oss hvor hen vi vil, og enda lenger. Den fungerer hinsides godt og ondt. Den har gitt oss oppdagelser og revolusjoner, men også våre fordommer. Den gjør at vi innbiller oss å forstå hverandre og beskytter oss mot det som ikke gir mening her i verden, for den foretar slutninger der disse mangler i virkeligheten, også på tvers av de enkleste naturlover.

Den tomme scenen, kunsten og mulighetenes uendelige spillerom blir i denne forestillingen en tvangstanke. Her er ingen angst for blanke ark. Det er heller en besettelse. Tomrommet må fylles for enhver pris. Og med et slikt mål for øyet, tar Iggy Lond Malmborg oss gjennom et arsenal av klassiske skuespiller- og teaterteknikker. Han leverer en gjenkjennelig og mesterlig demonstrasjon på fantasiens tilfeldige krumspring i tomrommets mørke hjørner, det som nettopp gir denne soloen næring.

NB! Stykket inneholder eksplisitte beskrivelser som kan oppleves støtende, og er ikke anbefalt for barn og unge under 18 år.

“… det er ikkje ofte at eg i så stor grad let meg sjarmere av ei oppsetjing som samstundes utfordrar både fantasien og ettertanken min” (Amund Grimstad, Klassekampen).

«a totally engrossing and brilliantly structured piece of theatre» (Tanzschreiber).

Things in my Mouth av Iggy Lond Malmborg (SE)

Things in my mouth handler om stemmen og hva den forteller oss om mennesket – med alt den har i seg av påståelighet, trøst, lokking og flørting, stønning, babbel, skryt og vitsemakeri, gjentakelser, etteraping, raseri, latter og gråt. Det er bare gjennom stemmen vi kan uttrykke hvem vi egentlig er.

Iggy Lond Malmborg og den estiske skuespillerinnen Rea Lest-Liik tar oss fra språkets laveste til sitt høyeste. Gjennom vitser, sanger, dialog, monolog og poesi – fra uartikulerte vulgariteter til høytravende metafysiske spekulasjoner. Fra vrøvl og grynt til språklig perfeksjon i sonetteformens fengslende skjønnhet, viser de frem teateret som en lekegrind hvor all verden kan manes frem på et lite område i et kort tidsrom. Og er stemmer i ditt øre, som uskyldig gleder seg over å dagdrømme om deg, eller som vil være din hund, og som kan kunsten å bære over avgrunnen.

Både Iggy Lond Malmborg og Rea Lest-Liik er trente filmskuespillere. Iggy har blant mye annet spilt i Broen og Springflo, og Lea i Scandinavian Silence og November, hvor hun fikk pris for beste skuespiller. Hun ble i fjor utropt til årets “shooting star” på European Film Promotion.

“…humoren er med på å halde oppe intensiteten, og når dei tek til å fortelje kvarandre ganske turre vitsar, stort sett bygd på leik med språklege dobbeltydingar, er det berre å gi seg over” (Amund Grimstad, Klassekampen).

Caroline Eckly/Marcelo Evelin – Work in progress

En overskridende soloforestilling med bergensdanseren Caroline Eckly. Visningen på Wrap-huset er ment å være halvveis inn i det ferdige stykket. Det er ikke godt å si hva det da har utviklet seg til å bli, men så handler stykket også om forandring og om å oppnå forskjellige bevissthetstilstander gjennom fysisk bevegelse inspirert av transeritualer (som i trance-formations). Og kanskje mest spennende av alt, om myten om Medusa, kvinnen med giftslanger i håret.

Stykket tar utgangspunkt i en dialog mellom utøver og koreograf, mellom Caroline og brasilianske Marcelo Evelin, en ruvende skikkelse i samtidsdansen internasjonalt. Marcelos arbeider beveger seg inn og ut av brasilianske, europeiske og japanske kulturuttrykk. Han er opptatt av annethet, altså av det som ikke går opp i noen enhet, og av dansekunsten som dypt forankret i vidt forskjellige samfunn. I 1996, ti år etter å ha gått i lære hos Pina Bausch, grunnla han dansekompaniet Demolition Inc., senere Demolition Incorporada. Et dansekompani i stadig forandring med konflikt i tittelen. Demolition betyr ødeleggelse, mens inc. er forkortelse for incorporate, inkorporere, det å stifte et firma eller kompani – en formell juridisk sammenslutning av folk for å handle som en. Med skiftet til incorporada blir koplingen til kroppen tydeligere, enten mellom kompani og politisk «kropp» eller andre betydninger fra dans som å kroppsliggjøre ideer eller inn-lemme en annens kropp gjennom koreografi. – En soloforestilling er altså neppe dekkende, samme hva som kommer ut av denne dialogen. I tillegg spiller den eksperimentelle gitaristen Kota Yamauchi fra Kyoto live på scenen, i hvert fall på Wrap i mars.

Figure-ring/New Voices (work in progress) av Vestland Danseteater/Simba Arts

Figure-ring/New Voices er et nyskapende debutverk om dansens tilstand og handlekraft hos Bergensbaserte performancekunstnere med innvandrerbakgrunn. Formålet er å oppdage det de er skapt til å gjøre – gaven, talentet, og kjærligheten de er gitt for både å beholde og samtidig gi vekk.

«I går var min stemme likeverdig. I dag er jeg fortapt. Kanskje jeg ble blendet av mulighetenes neonskilt, leste ikke det som sto med liten skrift: «bli assimilert eller reis tilbake der du kom fra».

«Det er en følelse av tomhet å bli fremmed for den stemmen som var din til å begynne med. Jeg begynner å glemme smaken av min egen fargerike stemme og språket er blitt et svakt minne.» – Simba

Innholdet i forestillingen kommer fra samstemthet. Her har ingen stått for utdelingen av bevegelser til en flokk individer, for her har alle eierskap til verket. Den baserer seg på koreografi skapt i fellesskap. Det blir en autentisk og etnisk danseforestilling, en blanding av moderne dans og samtidsdans, med afro-fusion fra reggae til azonto, musikalsk og bevegelsesmessig, med de vakre og karakteristiske fargerike klærne kjent som afrikansk java, dashiki eller kitenge. En utstilling av skjønnhet med sans for identitet, en følelse av hjemsted og tilhørighet. Det kommer til å bli et rikt og mangfoldig kulturverk hvor forskjellige historier samler seg om en unik samstemt stemme på scenen.

Vestland Danseteater (VDT) er en ansamling av profesjonelle aktører innen dans, teater og design med innvandrerbakgrunn, som fra sin base i Bergen har som formål å skape spennende, tilgjengelig, engasjerende og provoserende, men mest av alt inspirerende forestillinger som kan sette igang en samtale, fremme et synspunkt, fremme kultur, og fortelle en historie som resonnerer med publikum fra all slags bakgrunner.

27. februar: REIN BONUS: Ubuntu – et foredrag om afrikansk filosofi

Ka?TARSIS! av Enkeltmannsforetaket Ole Mads Sirks Vevle

Forestillingen presenteres i samarbeid med Frontlosjefestivalen 2020.

Hvorfor er vi her? Er det tilfeldig, eller er det en villet handling? Spise og drikke? Og hva er kunstens rolle? Skal den være politisk, eller skal kunsten egentlig ta deg med til et helt annet sted? Et sted hvor alt åpner seg, og hvis du ser for lenge så begynner du å gråte? Eller skal kunsten rykke deg ut av drømmen og ta fra deg livsløgnen din? Vekke døde mennesker? Gjengangere? Rense sjelen? HVILKEN SJEL!

Katarsis betyr renselse, en ‘renselse av sjelen’ gjennom den følelsesmessige utladning du får av å følge andres sterke følelser i kunsten. Aristoteles bruker begrepet om følelsene frykt og medlidenhet som tragedien vekker hos tilskuerne gjennom innlevelse i hovedpersonens fall. I denne forestillingen er det metafysiske, politiske og kunstneriske spørsmål som spiller hovedrollen. Spørsmålene stilles med eksistensielt alvor. Og svarene motsier hverandre. Alt peker mot et forventet sammenbrudd. På et individuelt nivå – vissheten om vår forestående død. På et narrativt nivå – vissheten om at alle fortellinger beveger seg mot et klimaks eller vendepunkt. Og på et kollektivt – en utbredt følelse eller forventning om at samfunnet vårt, slik som det er nå, befinner seg i en endetid. Vevle søker ny erkjennelse i sammenbruddets estetikk, i et teatralsk språk og overdrevne affekter. Blottet for ironi tvinger han frem svar på de ultimate spørsmål med ultrateatrale virkemidler.

«Bergenskunstneren Ole Mads Vevle kan engasjere og sjokkere helt uten nakenhet og lovbrudd. Han gjør det bare med ordene sine» (Bergens Tidende).

«Som poet, performanceartist, filmskaper, musiker og installasjonskunstner har han klart å hisse på seg de fleste» (Fedrelandsvennen).

«Vevle blir ofte omtalt som en kontroversiell og følelsesfremkallende kunstner som det er umulig å ikke la seg berøre av, enda mindre å stille seg likegyldig til» (Dagbladet).

Det selvkritiske rom: Vår morbide tilbøyelighet

Besatt av elendighet? Ta turen innom festivalens egen terapitime!

Psykoterapeut Caspar Seip skal hjelpe oss som blir liggende våkne om nettene når HUMAN-festivalen er over.

For hvem er egentlig vi som benker oss i røde plysjstoler for å se verdens elendighet på stort lerret? Hvorfor tiltrekkes vi av vold og død? Har vi en moralsk plikt til å utsette oss for andre menneskers lidelse – og gjør det verden noe bedre?

På terapibenken legger vi HUMAN-festivalens programsjef, Silje Poulsen Viki, som har hulket seg i søvn på hotellrommet etter en tøff dag på filmfestival, irriterer seg over all empatien som fulgte med en barnefødsel og som lurer på hvorfor hun i all verden måtte studere så mye lidelse på universitetet.

Forfatter Kaja Schjerven Mollerin åpner med å forklare oss hva kulturkritiker Susan Sontag mente med at vi alle har slike «morbide tilbøyeligheter.»

Caspar Seip er kjent fra podcasten Guro & Guru – hvor han samtaler med den tidligere TV2-profilen Guro Fostervold Tvedten om livets mange utfordringer.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

Hvordan snakke med barn og unge om terror?

All forskning tilsier at man bør snakke med barn og unge om vanskelige og vonde hendelser. For å trygge dem, og for at de skal lære om og av hendelsene. Vi vet at barn får med seg mer fra nyhetene enn det vi voksne er klar over. Så i stedet for å forsøke å skjerme dem bør vi forklare, rydde opp i misforståelser og hjelpe dem med å bearbeide frykt.

Men fortsatt vet vi at mange, blant annet foreldre, lærere og andre som jobber med barn og unge, synes dette er vanskelig. For hva skal man si og hvordan skal man si det? Hvordan sørge for å ikke skremme enda mer? Hvordan snakke med barn og unge om terror?

PANEL

Magne Raundalen, spesialist i klinisk psykologi,

Frank Sivertsen, Redaksjonsleder i Supernytt,

Karoline Slåttum, lærer ved Fyrstikkalleen skole og rådgiver, Det Europeiske Wergelandsenteret

Tiril Flatebø, sentralstyremedlem, Press – Redd barna ungdom

Moderator: Inga Marie Nymo Riseth, rådgiver, Det Europeiske Wergelandsenteret

I samarbeid med Det Europeiske Wergelandsenteret og 22.juli-senteret.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

The Hate Against Art: Ways of Seeing Revisited

Last year the festival showed Ways of Seeing, a groundbreaking theatre play that addresses important issues related to power and racism. The consequences have been severe for theatre director Pia Maria Roll and the theatre group. In Israel, actor and theater director Einat Weizman has been called a ‘killer of babies,’ because she addresses human rights violations committed against Palestinians. Both Einat and Pia has been heavily criticized and pressured by their own governments, simply for putting up theatre plays that questions the status quo.

Pia Maria Roll and the theatre group were attacked not just by cyber bullies but by several politicians in power, including the prime minister. The Culture Minister of Israel has publicly stated that theatres will be blacklisted from public support if they put up Einat Weizman’s plays. They have both experienced threats and harassment as a result of this pressure. The organization Freemuse writes in 2020 that emerging trends in Europe represent a real danger to artistic freedom. Rising populism is taking a stronger hold and a rhetoric which often enforces traditionalist values is providing a groundswell in which limits on freedom of artistic expression are legitimised.

Is hatred against art growing? Reactionary forces have always criticized alternative art expressions, but is it getting worse? How do Einat Weizman and Pia Maria Roll experience this reactionary turn? Why is art considered so threatening? And how do we counter this limitation of freedom of speech?

Panel:

Einat Weizman, Actor and Director, Israel. Writer of the play Okkupasjonens fanger (Prisoners of Occupation).

Pia Maria Roll, Theatre Director, Norway. Director of Ways of Seeing.

MODERATOR Sofia Rana, City Council Representative for the Red Party in Oslo and anti-racist activist.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

Concert: Slightly Imperfect

Slightly Imperfect introduce audiences to the strange, wonderful, and beautiful world of Scottish poet, writer and songwriter Ivor Cutler.

They place Cutler’s songs into a surreal and gentle playground of laughing boxes, toys, whirring pipes, and theatrics to draw audiences into an absurd, magical, and childlike world that is both slightly dark and Slightly Imperfect.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

Our Time Machine

Denne dokumentarperlen er en sønns forsøk på å komme nærmere sin far, som er i ferd med å forsvinne inn i demens. Samtidig gir den også et fortryllende innblikk i et Kina som er i ferd med å forsvinne, og er en kjærlighetserklæring til de tradisjonelle kinesiske kunstformene.

I Shanghais gamle gater driver Maleonn et dukketeater, og har hele livet drømt om å samarbeide med sin far, en berømt regissør i Shanghai-operaen. Men tiden er i ferd med å renne ut, og Maleonn setter i gang et ambisiøst teaterprosjekt han håper skal fungere som en tidsmaskin for sin far og lokke fram minnene en siste gang.

Regi: Yang Sun, S. Leo Chiang
Språk: Mandarin, engelsk
Produsent: S. Leo Chiang / Walking Iris Media, Betsy Tsai
Produsert: Kina, USA, 2019
Lengde: 81 min
Aldersgrense: 15

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

#film

Vær her

Vær her er en varm og nær film om tre menneskers hverdagsliv, om redselen for å miste kontrollen og om hvor viktig relasjoner er. Regissøren er tett på, og resultatet er en vakker og autentisk skildring med fokus på menneskeverd og kjærlighet. Det handler om å være til stede, om å være her – både som pårørende og samfunn.

Regi: Ragnhild Nøst Bergem
Språk: Norsk
Produsent: Herlig Film og TV
Produsert: Norge, 2020
Lengde: 86 min
Aldersgrense: 15

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

#film

Dark Suns

I sort-hvitt forteller Dark Suns om de hundrevis av drap på kvinner, journalister, studenter og aktivister i Mexico siden 90-tallet, og kartellenes livsfarlige voldskultur og den statlige korrupsjonen som er ansvarlig for drapene.

Regissør Julien Elie bygger på vitnesbyrdene fra målbevisste etterforskere, familiemedlemmer, journalister, prester, advokater og aktivister, og nøster opp en sti av organisert og ustraffet kriminalitet som involverer narkotika og menneskesmugling, utpressing, kidnapping og fordekt samarbeid med myndighetene på begge sider av grensen.

Regi: Julien Elie
Språk: Spansk
Produsent: Cinema Belmopan
Produsert: Canada, 2018
Lengde: 154 min
Aldersgrense: 15

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

#film

Svenske tilstander: Orientalisme i praksis. Film + samtale med Thomas Hylland Eriksen og Cathrine …

Cathrine Thorleifsson har forsket på hvordan forestillinger om Islam og muslimske minoriteter i Europa, og spesielt Sverige, brukes i politisk mobilisering. Radikale nasjonalister i Vesten og i andre deler av verden bruker dystopiske skremmebilder av «svenske tilstander», hvor Sverige framstilles som et uskyldsrent land tatt over av truende muslimer, med illojale eliters hjelp.

Edward Said (1935- 2003) var en av de mest markante og kontroversielle intellektuelle i siste del av 1900-tallet. Hans bok Orientalismen (1978) utforsker hvordan Orienten, muslimer og arabere gjennom historien har blitt framstilt i Vestlig kultur som irrasjonelle, fanatiske, kriminelle og terrorister. Dagens orientalisme som kommer til uttrykk gjennom blant annet den ukritiske bruken av begrepet svenske tilstander, bygger på denne århundrelange tradisjonen.

Panel:

Cathrine Thorleifsson, forsker ved Senter for ekstremismeforskning, UiO

Thomas Hylland Eriksen, professor i Sosialantropologi, UiO

Ordstyrer: Mohamed Abdi. Utdannet allmennlærer, skribent og spaltist i Dagsavisen. Han har publisert tekster som omhandler ytringsfrihet, islam, integrering, likestilling og religion i blant annet Samora, Vinduet, Morgenbladet og Dagsavisen.

Film
On Orientalism
USA/ 2002 /40 min/ Media Education Foundation

Filmen er bygget over et intervju med Edward Said fra 1998 der han snakker om boka Orientalismen fra 1978 og trekker trådene fram til 1990-tallet. Den er en glimrende og effektiv innføring i boka, som er skremmende aktuell i dag.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

Kunstneren og tyven

Når to malerier fra blir stålet fra kunstneren Barbora Kysilkova tar Oslo-politiet tyvene etter et par dager. Men bildene blir ikke funnet. Barbara deltar i rettssaken i håp om å få noen tips om hvor bildene kan være, men ender i stedet opp med å gå bort til en av tyvene for å spørre: “Kan jeg male deg?”. Tyven svarer uten å nøle: “Det er mulig.”

Slik starter forholdet mellom en kunstner og hennes usannsynlige muse – som snart utvikler seg til et like usannsynlig vennskap. Dokumentaren er filmet over tre år, og følger en bemerkelsesverdig, overraskende og dypt menneskelig historie om hvordan vi mennesker knytter bånd til hverandre.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

#film

False Belief

Lene Bergs ferske film er historien om et par som vikles inn i gentrifiseringen av et nabolag i New York, der de opprinnelige beboerne er i ferd med å skvises ut. I 2008 flytter den norske kunstneren Lene Berg til sin partner i Harlem, en svart forlegger, D. Etter å ha avgitt forklaring til politiet om at han har blitt trakassert av en nabo, blir D selv arrestert. Men for hva?

Dette blir starten på en farlig reise der Ds tro på rettssystemet gjør ham til et gissel i hendene på institusjoner han trodde skulle forsvare ham. Men hva bygger Ds overbevisning på? Er han en hverdagshelt eller en idiot som ikke har forstått spillets regler? Vet han ikke at tusenvis av svarte menn daglig sendes i fengsel i USA for ubetydelige overtredelser? Hvordan kunne han tro han at hans erfaring skulle bli annerledes?

Med hjelp av Ds åpenhjertige fortelling, akkompagnert av et rikt visuelt materiale bestående av bevegelige bilder og stillbilder, collager og pappfigurer, rettsdokumenter og Bergs egne ord og observasjoner, forsøker filmen å skape mening i et absurd hendelsesforløp – et forløp som etterhvert får svært alvorlige konsekvenser for paret.

Ved å granske noe som kan se ut som en liten og isolert sak, gir False Belief innblikk i hvordan politi og påtalemyndigheter aktivt brukes som våpen mot minoriteter og uliktenkende i et land som smykker seg med å være deres fremste forsvarere.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

#film

Narrative Wars: The Politics of Memory

The Syrian war is not only fought with guns and bombs, but also with words and narratives. The Syrian regime is funding efforts to manipulate the Syrian story while others are documenting regime war crimes. Such “narrative wars” are not unique to Syria. They are a normal occurrence during and after violent conflicts, including ethnic cleansings and genocides.

The Holocaust, the Nakba and the Syrian war all have one thing in common: Efforts to document and remember these historical injustices have been crucial to get justice for the victims.

The film For Sama is a difficult, yet important, to watch. It reminds us to ask critical questions such as: why is it important to document and bear witness to the horrors of the past? Who is responsible for preserving the narrative? Is it pursuable, or even possible, to agree on one grand narrative? Can preserved narratives and collective memories redeem the victims?

Panel:
Uğur Ümit Üngör, Professor of History at Amsterdam University.
Nadim Khoury, Associate Professor in International Studies at Lillehammer University College.
Cora Alexa Døving, senior researcher at the Norwegian Holocaust Center.
Moderator: Line Khateeb, SPACE Chair of the Board

In cooperation with SPACE

NB: Filmen For Sama vises 18:00 på Vega Scene (sal 1). Ugur Ungor vil introdusere visningen.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

The Rest av Ai Weiwei

Fra Tyrkia til Frankrike, fra motløse flyktninger til fremmedfiendtlig lokalbefolkning og desillusjonerte frivillige hjelpere: Ai Weiwei gir oss et klargjørende blikk på flyktningkrisas konsekvenser, på Europas manglende handleevne og flyktningenes håpløse situasjon. The Rest insisterer på å ikke la oss glemme, ikke miste empatien for alle som lever i uvisshet og umenneskelige forhold i dagens Europa, og gjennom scener fra ulike flyktninger i ulike land viser den oss korte, opprivende glimt fra liv det er umulig å selv komme seg ut av.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

#film

Åpningskveld – HUMAN International Documentary Film Festival

Velkommen til festivalåpning på Vega Scene!

Human internasjonale dokumentarfilmfestival 2020 starter med den fantastiske og oppløftende filmen Maxima om én kvinnes kamp mot et av de største gruveselskapene i verden.

Før visningen inviterer vi på et glass og musikk av Kampen Janitsjarorkester før vår emininte åpningstaler Katie Redford gir oss en oppdatering på kampen for menneskerettigheter og mot overgrep fra store selskaper.

Filmregissør Claudia Sparrow vil introdusere filmen Maxima som er årets åpningsfilm.

Program:

19:00: Velkomstdrink i foajeen på Vega Scene.
19:15: Kort konsert med Kampen Janitsjarorkester
19:30: Åpningstale og introduksjon av film (i sal 1)
20:00: Kort åpningstale og introduksjon av film i sal 2

Om Katie Redfords åpningstale:

Business and Human Rights – A Work In Progress?

Millions of people around the world are facing violence, harassment and an end to their traditional ways of life because they are living in areas with valuable natural resources.

In a battle between huge profits and human rights, people’s rights often lose. People who oppose mining, agribusiness and fossil fuel projects are increasingly being killed, threatened, and criminalized. However; the law can be used as a tool of progress, protecting environmental defenders from attacks and threats against their lives and livelihoods.

The film Maxima illustrates this struggle. For over a decade, Maxima Acuña, and her family have resisted attempts from the Newmont Mining Corporation to take away their lands to build a huge and controversial gold mine.Earth Rights has supported Maxima and her family in their fight.

The Universal Declaration of Human Rights calls on “every individual and every organ of society” to promote and respect human rights.For decades, a movement has been building to find better ways to protect people and communities from corporate human rights abuse. The UN and the OECD have issued guidelines for corporations. New laws are introduced in many countries.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

#film

OKKUPASJONENS FANGER: Teaterforestilling av Einat Weizman og politiske fanger

En av fire palestinere kommer til å sitte i israelsk fengsel. En av fire.

Weizman presenterer mennesker som formidler sine egne historier, med et bredt spekter av politiske og personlige motivasjoner for sin som oftest ikkevoldelige aktivisme.

Okkupasjonens fanger bruker teaterrommet som en åpning inn i fengslenes skjulte avlukker og forsøker å gi en så presis og nøktern beskrivelse som mulig av fangenes forhold og prøvelsene de gjennomgår. Alt materialet bygger på hittil upubliserte vitnesbyrd og fortellinger fra nåværende og tidligere fanger, som aktivt har bidratt med sine hardt ervervede erfaringer i hele den kunstneriske utviklingsprosessen.

Stykket ble av politiske grunner tatt av programmet til Israels største teaterfestival.
Israels høyreradikale kulturminister Miri Regev beskyldte Weizman for ”å forherlige terrorister med blod på hendene”. Denne uttalelsen førte til en bølge av personlige trusler rettet mot Weizman. I solidaritet med henne, og som en protest mot politisk innblanding i kunstnerisk ytringsfrihet valgte både festivalens kunstneriske sjef, og alle forestillingene som var blitt utvalgt, å trekke seg fra festivalen. Kulturministeren har nå lagt ned forbud mot at teatre som mottar statlige midler kan sette opp Okkupasjonens fanger. Etter tung sensur fikk stykket likevel sin uroppsetning i Israel høsten 2019. Den usensurerte versjonen av stykket får sin verdenspremiere på HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival 28. og 29. februar på VEGA Scene, i norsk oversettelse.

Skrevet av Einat Weizman
Oversatt av Marius Kolbenstvedt

Regi: Marius Kolbenstvedt
Kunstnerisk og tematisk konsulent: Vibeke Harper
Konsulenter på scenografi og visuelle elementer: Michiel Jansen (Minerva Art Academy, Groningen, Nederland)
Skuespillere: Terje Ranes, Nora Svalheim, Gisle Hass, Eva-Lotta Sanberg og Terje Skonseng Naudeer, Tuva Hennum og Benjamin Røsler.

Etter premieren fredag 28.02 blir det ettersnakk med:
Einat Weizman, dramatiker
Basel Ghattas, politiker og manusutvikler
Marius Kolbenstvedt, regissør og manusoversetter
Moderator: Vibeke Harper, MOTforestillinger

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

Viser bare de nyeste 400.