Underskog

Oslo havn inviterer til gratis opplevelser for alle aldre kl.12-16. Bli kjent med aktørene og livet på havnepromenaden.

Norsk Munnharpeforum fyller 25 år og inviterer til jubileumsfestival:
Munnharpefeber! på Riksscenen i Oslo.

Det blir danse-/spillekurs, buskspell & konserter: 15. – 17. september 2023

​Fredag 15/9:
Fra kl. 18.00 – Oppmøte og innmelding
kl. 20.00 – Kræsjkurs i valdresspringar
v/ Røine, Røine og Røine
Buskspell utpå kvelden

Lørdag 17/9:
10.00 – Munnharpekurs:
- Nybegynner
- Litt øvet
- Masterclass
(kursene fortsetter på søndag).

​Fra kl. 21.00 og utover kvelden:

Norges fremste munnharpespellere feirer jubileumet med kraftfullt tradisjonsspell og vil også urframføre bestillingsverk av to samtidskomponister.

- Anne Hytta – Slagregn
Framført av hennes egen gruppe Slagr med Thov Wetterhus

​*- Konsert med noen av tidas beste utøvere på munnharpe*
Kenneth Lien – Tom Willy Rustad – Anders Røine
Veronika Søum – Thov Wetterhus

​*- Eivind Buene – Harpefeber*
Stykket er skrevet for fire munnharper, spilt av:
Kenneth Lien, Tom Willy Rustad, Anders Røine og Veronika Søum
​
- “Dypdykk i setesdalstradisjonen” med
Daniel Sanden Warg

Søndag 18/9:
10.00 – Kursene fortsetter.
13.00 – Oppsummering og avreise

Det kan komme endringer i programmet.

Ved spørsmål: Send e-post til [email protected]

Takk til:
Norsk Musikkråd, Fond for utøvende kunstnere og Det Norske Komponistfond
Medarrangører:
Ultima og Riksscenen

Alfa Mist er en britisk musiker, produsent, låtskriver og rapper som kommer til Norge for første gang! Han er kjent for sin særegne blanding av hip-hop med improviserende jazz. Alfa Mist har headlinet Barbican i London og solgt ut alle de oppsatte USA-showene flere år på rad.

I en anmeldelse av Mists fjerde album Variables skriver kulturavisen The Guardian:

«Varm, subtil jazz gnir skuldre med hip-hop og R&B på et stemningsfylt album som treffer det ideelle krysningspunktet mellom tilgjengelig og eksperimentelt»

Med albumet har Alfa Mist skapt et eget univers med sjangeroverskridende musikk, hevder storavisen. I låten Borderline, synger han om de vanskelige kårene britiske ungdommer med afrikansk bakgrunn møter i oppveksten: «Hverdagstraumer, normalisert – tre valgalternativer: Musikk sport eller kriminalitet».

Selv om albumet tar opp tunge temaer, er det formidlet med varme, gjennom gjentakende og emosjonelle pianolinjer med intuitiv groove og improviserende jazz i fri flyt.

«Idiosynkratisk og intrikat, men likevel fornøyelig. Variables er urokkelig i sin glans» – THE GUARDIAN

Selv sier Alfa Mist om arbeidet med hans siste album: «Jeg har kommet til et punkt hvor jeg utforsker hvor jeg er som musiker. Og stiller meg selv spørsmålet: Hvordan kom jeg hit?»

«Ved å komme fra hip-hop så har jazz blitt en type fremmedspråk som Alfa Mist bruker for å kommunisere om oppveksten sin. Ved å gjøre dette har den London-baserte produsenten, pianisten og rapperen skapt et potensial for å knytte sammen folk gjennom denne opplevelsen.» – LOUD AND QUIET

Hvorfor prøver Alfa Mist hele tiden ut nye stiler og uttrykk? «Musikk er en gave som aldri slutter å gi, fordi jeg prøver hele tiden å finne ut av noe nytt,» forklarer han.

Line up:
Alfa Sekitoleko – keyboard og bandleder (AKA Alfa Mist)
Jamie Houghton – trommer
Florence Moore – bass
Jamie Leeming – gitar
Johnny Woodham – trompet

Black Country, New Road er en post-punkgruppe fra London, Storbritannia, som ble dannet i 2018. Gruppen består av seks medlemmer og er kjent for sin unike kombinasjon av post-punk, jazz og eksperimentell rock. Bandet ble raskt en favoritt blant kritikere og musikkfans og har fått mye oppmerksomhet for sitt særegne lydbilde.

Deres første utgivelse var hitsingelen «Athen’s, France», som ble utgitt i 2019, og siden har de gitt ut flere kritikerroste singler, inkludert «Sunglasses» og «Science Fair», før de endelig slapp sitt debutalbum «For the first time» i 2021. Albumet fikk strålende anmeldelser fra kritikere og regnes nå som en av de beste utgivelsene i post-punksjangeren på flere år.

Bandet kombinerer ofte komplekse jazzinspirerte riff med punkens energi og post-rockens atmosfære, hvilket gjør at ingen andre band høres ut som BC, NR. I fjor ga de ut andrealbumet, «Ants From Up There», som ble det siste med vokalist og låtskrier Isaac Wood. Livet som turnerende, utøvende musiker var ikke for ham, men resten av bandet valgte å fortsette. Noe overraskende har interessen for bandet bare økt.

Vi gleder oss veldig til å se et av de mest nyskapende bandene i post-punksfæren, på Cosmopolite i oktober!

«Sensasjonell improvisasjon… melodisk og vakkert… rytmisk komplekst» – BACKSEAT MAFIA

Lee Ritenour, også kjent som «Captain Fingers», er mannen bak 1981-hiten «Is It You», og er en internasjonalt anerkjent gitarist, studiomusiker og komponist med over 40 album bak seg.

«Dreamcatcher» (2020) er hans første solo-album noensinne. Etter en lang karriere i flere band og ensembler og som samarbeidspartner med andre artister, var tiden inne for Ritenour å lage sin første plate som soloartist på gitar. Ritenour har uttalt at arbeidet med å lage albumet var «livreddende», da hjemmet hans i Malibu brant ned i 2018, sammen med hjemme-studioet og hundre av hans gitarer.

«I albumet «Dreamcatcher» tar Ritenour en mer introspektiv, nedstrippet tilnærming, en som viser frem hans lyriske kvaliteter og dyktighet på gripebrettet» – ALLMUSIC

Ritenour sier om «Dreamcathcer» at det var en viktig manglende brikke i hans historie som gitarist. Etter en livstid som gitarispiller har arbeidet med albumet bekreftet hvor høyt han elsker å spille gitar.

High Res audio er enige i sine anmeldelser: «Teknisk imponerende… Han kan skape enhver stemning…Og: Flere tiår med å lage musikk som gitarist har kulminert i Lee Ritenours første soloalbum»

GRAMMY-vinneren er en pionér innen moderne jazz og rock, og har høstet utallige priser i løpet av sin karriere – i tillegg til nesten 20 GRAMMY-nominasjoner. Ritenour har over 3000 sessions i ermet. Her snakker vi en katalog bestående av storheter som Pink Floyd, Aretha Franklin, Steely Dan, Barbra Streisand, Dizzy Gillespie, Sonny Rollins, Joe Henderson, B.B King, Frank Sinatra, Simon & Garfunkel, Ray Charles og Peggy Lee. For ikke å glemme det spekteret av talent som dukker opp på hans soloverk og samarbeid, da særlig Phil Collins, Ivan Linz, João Bosco, George Benson, Chaka Kahn, Herbie Hancock og Caetano Veloso.

Ritenour spilte med bandet sitt hos oss i fjor, og da skrev anmelderen i Puls.no: «Dette var et stjernelag som spilte fantastiske låter og briljerte på scenen – sammen – og koste seg mens de holdt på».

Samme besetning er tilbake også i år, og vi gjelder oss til gjensyn med stjernelaget «Lee Ritenour & Friends»

Line-up:

Lee Ritenour – gitar
Jesse Milliner – keys
Melvin Lee Davis – bass
Wesley Ritenour – trommer

Alexandra Archetti: Albumrelease – Malena

Sitat: «Vi har bare et liv, men i det ene livet vi lever, lever vi mange liv. Å gi ut denne platen er som å gi liv til en drøm jeg har båret med meg fra jeg var liten.

Sangene er fra barndommen og ungdomstiden min, fortid og nåtid. Dette er sanger jeg har fått, samlet på og hatt lyst til å gi videre. Denne plata er en hyllest til kjærligheten, til familien, til musikken, til Argentina.

Sommeren 2005 mistet jeg faren min og befant meg i et bekmørkt sted. Å være flerkulturell er sammensatt, og noe av det vanskeligste å vite når en forelder med røtter i et annet land dør, er hvordan man skal klare å ta vare på identiteten sin. Sommeren 2005 følte jeg at jeg mistet alt, at jeg ikke kom til å klare å ta vare på eller videreføre min argentinske arv. Jeg var overbevist om at med pappas død ville jeg miste mine argentinske røtter, kontakten med familien, språket, kjærligheten til fotballen, den latinamerikanske livsgleden. Men heldigvis er vi ikke satt sammen sånn. For det vi har fått har vi med oss, og vi kan gi det videre til de vi er glad i. Denne plata er et forsøk på det. Ta vare på og gi videre noen av de fineste sangene jeg vet. Det er en min måte å hedre faren min på, huske ham, og Argentina. Det er min måte å kunne lukke øynene og se for meg landskapene jeg har opplevd fra utallige timer i bil i det langstrakte landet Argentina».

Alexandra Archetti Stølen er sjef for musikkfestivalen Oslo World. Fra 1998 til 2002 drev hun Kulturslottet Soria Moria, og i en årrekke var en av landets ledende tangodansere, mest kjent for sin rolle som Regine i tangoforestillingen Tanghost.

Sammen med jazzmusiker og ektemann Steinar Raknes har hun spilt inn sitt debutalbum «Malena», som består av 11 unike og personlige versjoner av låter fra den latinamerikanske sangboken. Platen ble spilt inn og mikset i mai i studioet OsloFuzz av lydtekniker Daniel Wold. Bildene er tatt av fotograf Agnete Brun på parets loft på Fagerborg i Oslo. Design: Nick Alexander / Tundragroup.

Alexandra Archetti – vokal

Steinar Raknes – arrangementer, kontrabass og elektronikk

Platen slippes 10. november på Reckless Records.

- Et flott og særegent arbeid med kraftfulle vokaler – THE GUARDIAN om «La Confusion»

Det blinde ekteparet og artistduoen Amadou & Mariam fra Mali fant hverandre gjennom musikken. Amadou Bagayoko var allerede en av Malis mest ettertraktede gitarister da han møtte Mariam på instituttet for de unge blinde i Bamako. Mariam Doumbia ble hans favorittstudent, og som den begavede låtskriveren hun var ble hun Amadous motivasjon for å hjelpe henne med å lage arrangementer til tekstene hun skrev. Selv sier Amadou om Mariam:

«Hennes vakre stemme og sangtekster rørte meg, den reflekterte tristheten og hykleriet i samfunnet som behandler funksjonshemmede mennesker dårlig. Jeg sa til henne: Musikk er en god måte å oppdage at vi har en plass i samfunnet!»

Etter at duoen fant hverandre har suksessprosjektene stått for tur. I år feirer de 30 år som artistduo. Det store internasjonale gjennombruddet skjedde med «Dimanche à Bamako» som ble produsert av Manu Chao. Albumet «Welcome to Mali» ble nominert til Grammy og noen år senere opptrådte de for Barack Obama da han vant Nobels Fredspris i 2009.

Amadou & Mariam har utviklet et lydbilde som blander tradisjonsmusikk fra Mali med gitarrock, Syrisk fiolin, Kubansk trompet, egyptisk ney, indisk tablas og perkusjon fra Dogonmusikken. Denne unike kombinasjonen utgjør duoens «afroblues».

Etter noen år uten utgivelser er duoen tilbake med albumet «La Confusion». Albumet handler, som tittelen tilsier, om forvirringen og kaoset i dagens politiske situasjon i Mali. Kupp, voldelige opprør og islamister som har tatt over nordlige deler av Mali og bannlyst musikk har preget deres hjemland i en lengre periode.

- Den malinesiske duoen konfronterer landets opptøyer med et album av skimrende afro pop som oppfordrer til håp og oppløftning – PITCHFORK

Om utgivelsen sier Amadou: «Vi har ventet på den beste tiden til å komme tilbake med ny musikk og vi har lagret opp masse energi til å fremføre live!» Amadou kaller albumet en «Et afrikansk pop-album» og mener at for hvert album så må sangene høres annerledes ut: «Vi må alltid fortsette med å endre fargene på musikken vår!»

- Drivende, funky – THE GUARDIAN

En av vår tids største jazzsangere, divaen Stacey Kent, kommer til Cosmopolite for sin syvende opptreden på vår musikkscene!

«En edelsten» – The Guardian

«Kents myke og lyse stemme er så overbevisende som aldri før» – The New York Times

Songs From Other Places (2021) er Kents siste utgivelse, et prosjekt hun har skapt med ektemannen Jim Tomlinson som produsent og den nobelpris-vinnende forfatteren Kazuo Ishiguro som låtskriver.

Med albumet vant Stacey prisen «Beste Vokalprestasjon» for 2022 under Jazz Music Awards.

Kazuo Ishiguro sier om Kents jazzuttrykk at det strekker seg forbi å være en samtale: «Jeg vil gå ett skritt videre. Hun formidler bedre enn noen andre sanger jeg har hørt, følelsen av at en person snakker med seg selv; vaklende, nølende, og med indre tanker som sprudler over og suser forbi».

Selv sier Kent om albumet: «Jeg synes det er veldig spennende at den er så naken og sterk. Musikken er veldig eksponert, det er ingen steder å gjemme seg, men det føles veldig godt».

«Formidlingen av tekstene er utsøkt subtilt og dypt uttrykksfullt» – Jazz Journal

«Gjennom utforskningen av ny musikk og nye språk, viser sangerinnen at hun har beveget seg forbi, heller enn å legge til repertoaret fra «sangboken»» – Jazz Journal

Stacey Kent er en artist som ikke bare feirer og hyller sine musikalske inspirasjonskilder fra avstand, hun går rett til kilden. Et eksempel er albumet «Tenderly» som hun skapte sammen med faderen av bossa nova, Roberto Menescal. New York Times skriver i en anmeldelse: «Jo mildere Kent sang, jo mer følelser formidlet hun. Hun var på sitt mest innsiktsfulle da hun senket tempoet slik at du ikke kunne la være å lytte til ordene i ballader sunget i en uaffektert, vibratoløs stemme».

Kent er så beundret for sin musikk i Brasil, at da gjenoppbyggingen av Cristo Redentor-statuen i Rio de Janeiro ble feiret med en gigantisk utendørskonsert, var Stacey Kent den eneste utenlandske musikeren som ble invitert til å opptre. «Det var en ære» sier Kent.

«Summer Me, Winter Me» er tittelen på Kents neste album som er planlagt utgitt i 2023.

Line up:

Stacey Kent – vokal
Art Hirahara – piano og keyboard
Jim Tomlinson – saksofon, fløyte, gitar og perkusjon

Carminho er en fantastisk fado-formidler, og regnes som en av de største fado-utøverne i portugisisk musikk sin historie!

«Hun har perfeksjonert en personlig visjon for hva Fado burde være» – Songlines

I mars ga Carminho ut sitt sjette studioalbum «Portuguesa». Dette albumet er inspirert av poesi, fado sangere og historien til fado. Av de fjorten låtene så er flere skrevet, både tekst og musikk, av henne selv. Carminho er både komponist og produsent og hun utforsker tradisjonelle fadosanger på nytenkende måter. Sangeren sier selv om prosessen:

- Jeg har utforsket det opprinnelige reportaret ved å studere det de eldre utøverne la igjen som en arv til meg, for å forstå tradisjonen helt på dypet.

«Carminhos musikk er på ekstraordinært vis hennes egen kreasjon. Og dette er fantastisk å bevitne» – Songlines

Carminho brukte komposisjonsteknikker fra tradisjonell fado og inviterte komponister til å bidra med sanger og melodier. Hun forteller at Fado har blitt påvirket fra mange ulike musikkarter.

- Marchas populares, festivalene i Lisboa og ulike kjærlighetssanger spilt på radio har alle påvirket fadistaene, og slik bygget de sitt repertoar. Det samme gjorde jeg da jeg skulle skape dette fadoalbumet!

Carminho ​​​​ble født blant gitarene og stemmene til fado, datter av den anerkjente fadosangerinnen Teresa Siqueira. I 2009 ga hun ut debutalbum «Fado», et album som ble et av årets og tiårets mest anerkjente album. “Fado” oppnådde platina – et misunnelsesverdig resultat for et debutalbum.

Samme år gjør hun et samarbeider med Pablo Alborán i «Perdoname», og blir den første portugisiske artisten til å nå nummer 1 på den spanske toppen. I 2012 slapp hun sitt 2. album “ALMA”, som havnet på salgstoppen i Portugal og nådde fremtredende posisjoner i flere internasjonale topper. Etter å ha opptrådt på de viktigste stedene i Europa og rundt om i verden, opptrer hun også i Brasil, og drømmen om å samarbeide med Milton Nascimento, Chico Buarque og Nana Caymmi, går i oppfyllelse.

I 2013 bekrefter Carminho seg selv som en av de mest internasjonale, portugisiske artistene, samtidig som at hun blir utmerket med en Golden Globe og prisen «Carlos Paredes» i Portugal når hennes to første album når den doble platinaprisen. I 2014 blir “Canto” utgitt, noe som fører til Caetano Velosos første partnerskap med sin yngre sønn Tom, som tilbød henne den upubliserte “O Sol, Eu e Tu”. I 2016, etter en invitasjon fra familien til en av de største komponistene i verden, spilte hun inn “Carminho Canta Tom Jobim” med det siste bandet som fulgte ham live de siste ti årene av hans liv. Etter den store suksessen med albumet “Carminho Canta Tom Jobim”, kom hun i 2018 med sitt 5. album “Maria”.

Vi gleder oss til å få høre nytt materiale skapt fra «dypet» av fado!

Line-up:
Carminho – Vokal
André Dias – Portugisisk gitar
Fláio Cardoso – Akustisk gitar
Tiago Maia – Akustisk bass
Pedro Geraldes – Pedal-steelgitar
João Pimenta Gomes – Mellotron

Fantastiske Sarah Klang kommer tilbake til Oslo – billetter i salg nå!

Etter en lang og suksessrik turné etter det prisvinnende albumet «VIRGO» er Sarah Klang tilbake med ny musikk og ny turné. Det blir et særs gledelig gjensyn når hun kommer tilbake til Oslo i november, etter hun spilte en nær utsolgt – og helt fantastisk nydelig konsert – på Parkteatret februar 2022.

Den talentfulle svensken Sarah Klang er noe helt spesielt. Singer-songwriteren fra Gøteborg serverer nydelige poplåter med country- og Americana-vibber, med en silkemyk og betryggende stemme som fengsler fra første tone.

«Sarah Klang kan få änglar att gråta» – Norrbottens-Kuriren

Klang slo gjennom i 2018 med debuten «Love In The Milky Way», som ga henne både nummer én-plassering på de svenske listene og en svensk Grammy-pris for «beste alternative pop». Tidligere har hun vært med First Aid Kit på deres arenaturné, før hun beriket oss med det fantastiske albumet, «Creamy Blue», i 2019 og kritikerroste «VIRGO» i 2022.

«En av de mest självklara stjärnor som fötts.» – Gaffa Sverige

Musikken hennes gir oss en følelse av drømmende melankoli, som jo resonnerer godt med våre kalde, nordiske hjerter. Varmt og kaldt på samme tid, og akk, så vakkert. Hun har også skaffet seg et rykte på å være en eksepsjonelt god liveartist, så dette blir med andre ord en kveld du ikke bør gå glipp av om du vet ditt eget musikalske beste.

«En moden og stor og rik og dyp artist» – Chick Corea

Pianist og komponist Tigran Hamasyan fusjonerer jazzimprovisasjon med rik folklore-musikk fra hans hjemland Armenia. Han er en av de mest fremstående jazz- og rock-pianistene av sin generasjon.

«Tigran Hamasyan forener eldgammel og gudhengiven armensk musikk med jazzpiano» – The New York Times

Hamasyan har latt seg inspirere av gamle kart fra ulike deler av historien, poesi, kristne og førkristne armenske legender, så vel som astrologi, geometri, runer og filmkunst da han skrev og produserte albumet The Call Within (2020).

The Call Within er et energisk og høyintensivt album hvor kontemporære metalgrooves møter komplekse metriske strukturer hentet fra folkemusikken i hans armenske arv. Om dette skriver Jazz Wise:

«Ekstreme motsetninger tiltrekkes; det transcendentale og konfronterende er på en organisk måte blitt harmonisert i Tigran’s verden.»

All About Jazz skriver om albumet: “The Call Within illustrerer Hamsayans eksepsjonelle gave som komponist, musikolog og visjonær»

Hva er Hamasyans eget ønske med denne utgivelsen?

«At menneskeheten skal oppdage det som er usynlig: Det guddommelige mysteriet.»

Line-up:
Tigran Hamasyan – piano og keyboards
Marc Karapetian – bass
Arthur Hnatek – trommer

Som den mest innspilte jazzbassisten gjennom tidene var det på sin plass at Ron Carter hadde en egen hyllestkonsert i Carnegie Hall i anledning hans 85-årsdag i fjor.

I anledning jubileet uttalte Carter at «Å eldes har ikke fått meg til å tenke noe saktere», tvert imot mener Carter at «Aldringsprosessen har fått meg til å føle takknemmelighet over at jeg har kommet så langt ved å spille et instrument med fire strenger».

Ved to tidligere og nærliggende anledninger har Cosmopolite booket Ron Carter og gledet oss til hans konsert. Første gang ble vi stoppet av koronapandemien og andre gang var det uforutsette hendelser som utsatte hans Europaturne. Nå er han tilbake i form, og siden «alle gode ting er tre», sier vi: Vi gleder oss til konsert!

Ron Carter regnes som en av jazzens mest originale, innflytelsesrike og produktive bassister. Han har medvirket på utrolige 2500 plateinnspillinger og i seks år på 60-tallet var han et fast medlem i Miles Davis Quintet.

Carters mest historiske innspillinger kommer fra 1960-tallet, da han spilte i nettopp Miles Davis Quintet. Bandet bestod av Miles Davis på trumpet, George Coleman og siden Wayne Shorter på saksofon, Herbie Hancock på piano og Tony Williamson på trommer, og ifølge Carter øvde bandet aldri før en innspilling.

«Gud ga Miles tittelen som sjefskjemiker på sitt laboratorium», minnes Carter om Davis-epoken i sin karriere, og forklarer videre at «Jobben hans var å bringe inn kjemikaliene natt inn og natt ut, og se hva de resterende bandmedlemmene kunne komme opp med av kombinasjoner ut av de eksplosive elementene Davis tok med seg til gigen, og hva slags underholdning han kunne ha ved å prøve å holde tritt».

Giovanni Russonello skriver om Jazz for The New York Times, og har uttalt at Carter har etterlatt seg et stort fotavtrykk som bassist.

«Når jeg tenker på Ron Carter, tenker jeg på hans ufattelige evne til å alltid trå frem selvsikkert, men også nesten høres ut som plasma, som en udefinerbar og foranderlig substans.» Sa Russonello, og la til: «Fordi hans basslinje høres endeløst fascinerende ut og er full av ideer. Og alltid på farten».

Ron Carter Foursight kvartett:

Line-up:
Ron Carter – bass
Jimmy Greene – saksofon
Renee Rosnes – piano
Payton Crossley – trommer

Progressiv Polsk-ukrainsk sammensmelting.

De siste 15 årene har DAGADANA utforsket polsk og ukrainsk kultur, og blandet tradisjonell slavisk musikk med alle tenkelige sjangere.

Bandmedlemmene møttes på en workshop i Kraków i 2008, og fant ut at de delte en forståelse og en kjærlighet for de samme tingene i musikken og livet. Siden det første møtet har DAGADANA reist verden rundt og spilt over 1000 konserter i 30 forskjellige land. De har opptrådt i den marokkanske ørkenen, Den forbudte by i Kina og på Glastonbury festivalen i England. Albumene deres har mottatt kritikerros og priser, både i hjemlandene deres og andre steder. DAGADANA uttalte filosofi handler om verdien av å møtes og utveksle musikk og kunst fra hele verden. De ser på seg selv som ambassadører med et budskap om forståelse mellom Polen og Ukraina. Arbeidet har fått en ny og tragisk relevans i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Polen og Ukraina er naboland, begge med slavisk opprinnelse. De har lignende språk og skikker. I DAGADANAs utforskning av røttene sine, har bandet funnet en rekke interessante likheter og forskjeller mellom de to kulturene. De leker seg med denne kunnskapen, deres siste album «Tobie» fra 2021 er et godt eksempel: Den er full av ønskesanger, de eldste sangene som er bevart i slaviske land. Disse låtene danner utgangspunktet for en frydefull og groovy reise gjennom fusion, eksperimentell elektronisk musikk og popkunst. Deres vilje til å eksperimentere er på sitt beste en årsak til trassig optimisme: Om ikke i politikkens verden, så i musikkens evne til å overraske, bevege og skape nye forståelser.

Line-up:

Daga Gregorowicz- vokal, elektronikk

Dana Vynnytska- vokal, piano, keys

Mikołaj Pospieszalski- kontrabass, bass, fiolin, synth, vokal

Bartosz Mikołaj Nazaruk- trommer, perkusjon, vokal

Cyprian Baszyński – trompet + FX

Konserten er et samarbeid mellom Oslo World og Cosmopolite Scene.

Yantimer

Fra dørene åpner på Cosmopolite kl. 20.00 og etter konserten vil den polske DJ’en og produsenten Yantimer (Janek Taraszkiewicz) holde festen gående. Han har vært på musikkscenen siden 1999. Foruten nasjonale fester har han også opptrådt i Brasil, USA, Storbritannia og 8 andre land. DJ-stilen hans er house & funk blandet med toner fra polsk og ukrainsk folk-hop, afrobrasiliansk house og global musikk.

Konserten er støttet av Republikken Polens ambassade

Et stort gjennombrudd på den svenske folkemusikkscenen.

Sara Parkman har funnet nye og uventede måter å omfavne svenske tradisjoner på. Sansen for sterke melodier og store dramatiske øyeblikk i musikken har gitt fiolinisten, sangeren og komponisten et stort gjennombrudd på den svenske folkemusikkscenen.

Musikken hennes kan høres gjennom tåka på skogsrave, men inneholder også overrumplende intime øyeblikk, hvor lydene av de akustiske instrumentene og stemmen er alt som betyr noe. Da hun spilte på Blå i mars, ble vi fullstendig blåst av banen av stemmekraften, tilstedeværelsen og den emosjonelle slagkraften i musikken hennes. Neste dag kontaktet vi henne og inviterte henne tilbake til Oslo World.

Parkman debuterte med Sara Parkmans Skog i 2016. For det ble hun kåret til årets artist under Folk & Världsmusikgalan, en svensk feiring av folkemusikk fra hele kloden. Det har blitt flere album og utmerkelser siden, Grammis-nominasjoner og Dagens Nyheter’s Culture Prize, i tillegg til albumene Matriarkerna (2017) og Vesper (2019).

I 2022 kom Eros, agape, phila ut. De tre forskjellige ordene som for kjærlighet i gammelgresk blir utgangspunkter for musikalske utforskninger av begjær, ømhet, vennskap og familiebånd. På dette albumet og på 2023-utgivelsen Funeral Folk, som er et samarbeid med Maria w Horn, viser Parkman sin kunstneriske sult. Hun finner inspirasjon fra utenfor folkemusikken i alt fra bibeltekster til tegneserier og TV-serier, finkultur, kitsch og popmusikk. Store kontraster, men i Sara Parkmans musikk, finnes det alltid håp i den emosjonelle og stilmessige malstrømmen.

Strupesangvirtuoser fra Tuva.

Helt siden de ble stiftet på starten av nittitallet og ga ut gjennombruddsalbumet The Orphan’s Lament i 1994, har kvartetten Huun-Huur-Tu fra Tuva, en republikk sør i Sibir, brakt rituell strupesang fra Sentral-Asia til publikum over hele verden. De har ikke bare blitt en gigantisk livesuksess og et navn som nyter stor gjenkjennelse – de har spilt en helt særegen rolle i å spre kunnskap om strupesangtradisjonen i den moderne musikkvirkeligheten.

Suksessen deres er bemerkelsesverdig og uforutsigbar – tilbake i 2002, fikk de en sommerhit i Hellas med en remiks av låta “Eki Attar”. Bandet fulgte opp med et studioprosjekt som het Spirits of Tuva med DJer fra ulike land, som dominerte salgslistene for global musikk i Europa når det ble sluppet. Suksessen har ført til filmmusikk, en rekke forskjellige musikalske samarbeider og et omfattende bokprosjekt om Tuvas kultur.

To medlemmer fra originalbesetningen er fremdeles med – Kaigal-ool Khovalyg og Sayan Bapa. I årenes løp har de spilt for konger og dronninger, musikknerder av alle slag, de har fremført musikken sin i konserthus og på festivaler. De har også stått for minneverdige konserter på Oslo World i 2009 og 2014. Vi gleder oss til å ønske dem velkommen tilbake for tredje gang i år!

En tidløs cubansk kabaret

Cubas musikkhistorie våkner til live når pianisten Roberto Fonseca og hans storband entrer scenen. Konsertene deres er begivenheter, spekket med dans, atmosfære og strålende musisering. Fonseca ble født inn i en musikalsk familie og ble kjent for et større publikum da han spilte med det legendariske ensemblet Buena Vista Social Club på 2000-tallet. Gjennom et stort antall samarbeid og plateutgivelser har han blitt en nøkkelfigur på den nyskapende cubanske scenen, med et virke som spenner fra hip hop til elektronika, via soul, funk og latin jazz. Samtidig som han har krysset grenser gjennom hele karrieren, har kjærligheten til den cubanske arven vedvart.

Under konsertene han spiller nå for tiden, skuer han tilbake til den cubanske musikkens gullalder. Fonseca ønsker å gjenskape omgivelsene og atmosfæren på Cabane Cubaine, en kabaret fra 1930-tallets Paris hvor folk for å danse mambo, rhumba og salsa. Konsertene er altoppslukende, underholdende tidsreiser, fylt av publikumsinteraksjon. Bandet hans kler seg for anledningen og har med seg med berusende hits fra Cubas jazz age. Det er et orkester som kunne spilt på Cotton Club eller Buena Vista, musikalsk rekonstruksjon utført til fingerspissene. Men heller enn å behandle dem som museumsgjenstander, viser Fonsecas altoppslukende kjærlighet for disse låtene at de fremdeles puster, nesten hundre år etter at de ble skrevet.

En psykedelisk tyrkisk meteor

Det siste tiåret har Gaye Su Akyol blitt en av de største stjernene på den alternative tyrkiske musikkscenen. På albumene hennes hører vi en artist som er på konstant søken etter å utvide den anatoliske psychrocktradisjonen hun kommer fra. På scenen er hun rett og slett en av rockens mest karismatiske frontfigurer i dag. Hennes røykfulle stemme og atmosfæriske, nesten okkulte væremåte på scenen kan få henne til å virke som en utøver fra en annen tid. Men umiddelbarheten i tekstene hennes og den postmoderne lekenheten bandet utviser, gjør Gaye Su Akyol til en relevant artist her og nå.

I 2022 slapp hun Anadolu Ejderi (Anatolisk drage) på Glitterbeat Records. Akkurat som på tidligere skiver utvidet hun paletten sin, og foretok reiser inn i musikk fra Afrika og Midtøsten, soulrevolusjonen, disco og så videre. Det finnes en melankoli i måten hun leker med fortiden på. “Både politisk og økonomisk er vi vitne til en nasjon som er i ferd med å kollapse,” har hun sagt. “Det er en tapt kultur i dette landet, så mye har forsvunnet. Jeg hadde en sjanse til å oppleve fortidens skjønnet. Nå er den på vei utfor stupet”. Det samme kan heldigvis ikke sies om musikken hennes. Anadolu Ejderi er kanskje hennes beste plate til nå – “en meteor av fersk tyrkisk psykedelia”, kaller hun det. Da hun besøkte Oslo World i 2018, etterlot hun et varig inntrykk. Vi gleder oss til å se henne igjen.

Cinematiske gitarbrødre.

Når du lytter til Hermanos Gutiérrez, er det lett å tenke på komponisten Frédéric Chopins gamle visdomsord: “Ingenting er vakrere enn en gitar, muligens bortsett fra to gitarer”. Disse to gitaristene deler en forståelse som utgjør en intim kjerne i den ellers vidstrakte musikken de skaper. Med anstrøk av både surf-rock og ørkenblues, er Hermanos Gutiérrez musikk for den store, frie natur, med en stor dose inspirasjon fra Ennio Morricone og stemninger du kan få fra soundtracket til filmer av Jarmusch og Lynch.

Brødrene Alejandro og Estevan Gutiérrez er sønnene til en sveitsisk far og en mor fra Ecuador. Det er åtte år mellom dem, men de fant til slutt noe felles i musikken og gitarspillet. Debutalbumet deres, 8 Años, er oppkalt etter aldersforskjellen deres. Det var tenkt som et minnesmerke, en innspilling de kunne dele med familie og venner. Men det skulle vise seg at langt flere var interesserte i det de hadde å by på. Flere album har kommet siden, og i 2022 samarbeidet de med stjerneprodusent Dan Auerbach (Black Keys) om albumet El Bueno Y El Malo. Skiva var en tindrende klar demonstrasjon av musikaliteten og den gjensidige respekten i samspillet mellom de to brødrene. Det samme er konsertene deres – vi gleder oss til å være vertskap for Hermanos Gutiérrez under årets Oslo World.

Rap møter Kongos kulturarv

Med den karismatiske sangeren og perkusjonisten Gladys Samba i front, fremfører kvinnekollektivet Les Mamans du Congo låter på Lari-språket om sitt folks historie og dagliglivet til kongolesiske kvinner. Det hele blir akkompagnert av den franske artisten RROBINs drømmeaktige elektroniske produksjon.

Gruppen ble etablert i 2018 i Brazzaville. De fremførte låter akkompagnert av gafler, tallerkener, morter-pistiller – gjenstander hentet fra det samme hverdagslivet som de sang om. På initiativ fra French Institute of Congo, Coopérative de Mai og plateselskapet Jarring Effects, begynte de å jobbe sammen med produsenten RROBIN, som allerede hadde vist stor interesse for den nye generasjonen afrikanske urbane popstemmer, og blant annet hadde jobbet sammen med den sør-afrikanske rapperen Spoek Mathambo. Med seg fikk de også bassisten Armel Malonga, kjent for sitt arbeid med den legendariske kongolesiske sangeren ZAO.

I 2020 munnet samarbeidet ut i det fabelaktige albumet Les Mamans du Congo & Robin. I år kom EP-en Kikento, som bekrefter at noe spesielt skjer når disse artistene møtes. Fjetrende korsang trekker linjer tilbake til musikken fra det gamle Kongoriket og tradisjonell perkusjon blir innhyllet av den futuristiske produksjonen og grime-signaturen til RROBIN. I musikkens sentrum finner vi Mama Gladys, som skifter ubesværet mellom sval sang, spoken word og rap mens hun adresserer dagliglivets kamper og gleder. Deres neste album, Ya Mizolé, slippes 13. oktober, rett før de spiller på Oslo World. Live er Les Mamans du Congo & Robin en ekstatisk miks av koreografi, dype rytmer og atmosfære – tankevekkende og latterlig groovy på én gang.

Robert Ellis drar på miniturné i Norge til høsten, og besøker Oslo og Belleville søndag 15. oktober!

Robert Ellis er en amerikansk singer-songwriter og multi-instrumentalist som er kjent for sin unike blanding av country, folk og rock. Med sitt særegne musikalske talent og inderlige tekster har Ellis raskt etablert seg som en bemerkelsesverdig stemme i den moderne amerikanske musikkscenen.

Innspilt live til tape på bare to dager, er Robert Ellis sitt nydelige nye album, Yesterday’s News, så nedstrippet som det kan bli. Den feirede låtskriveren og produsentens delikate, tynne tenor akkompagneres kun av nylonstrengsgitar, oppreist bass og sporadiske håndholdte perkusjonsinstrumenter. Arrangementene er harmonisk sofistikerte og trekker inspirasjon fra stemmingen og den intrikate fingerteknikken på gitar til engelske låtskrivere som Nick Drake eller Richard Thompson. Ellis’ opptredener er likeså subtile og nyanserte, og han rører ved den bittersøte smaken av lengsel som Chet Baker er kjent for, samt den lekne vemodigheten til Bill Evans og Jim Hall.

Gjennom fem soloplater har Ellis flørtet med alt fra Paul Simon og John Prine, til Elton John og Joni Mitchell, i en serie av soniske og visuelle transformasjoner som spenner fra Redneck Steely Dan til Lone Star Liberace. NPR har rost hans «musical daring and impeccable songcraft», mens Rolling Stone mener han har en «sharp eye for storytelling».

Alt ligger med andre ord til rette for en real kvalitetskonsert på Belleville i høst. Kjenn din besøkelsestid!

«I en verden full av Kardashians – vær et skrell» – Skrellex

Norges mest skrellete Drag Queen, Skrellex, er endelig tilbake i Oslo med showet «Love Again»!

Med låten «Love Again» kom Skrellex til finalen i MGP 2023 og dette er et show spekket med humor, glam, glitter, musikk og skrell – og en diva som synger selv for full hals!

Fantastiske kostymer, pompøse parykker og 16 cm høye hæler, store dansenumre med fire dansere og parodier av alle divaer du kan tenke deg gjør dette til det største showet Skrellex noensinne har produsert!

Kom og se for deg selv. La festen begynne!

Xiu Xiu til Belleville, Cosmopolite 7. oktober

Den amerikanske eksperimentelle trioen Xiu Xiu kommer tilbake til Norge! Med sine svært ærlige og fengende låter, er de klare for å trollbinde publikummet på Cosmopolite sin scene, Belleville 7. oktober.

Jamie Stewart, Angela Seo og David Kendrick (Sparks Devo, Gleaming Spires) utgjør sammen trioen Xiu Xiu (Sju-sju), som er et amerikansk rockeband, startet i 2022 av vokalisten selv, Jamie Stewart.

Trioen er kjent for sine eksperimentelle tilnærminger til deres brede musikksjanger. Alt fra indielåter som «A Bottle of Rum» (2021) til punklåter «I Luv the Valley OH!» (2004). Deres musikk har tidligere blitt omtalt som abstrakt, utforskende og sammenlignet med den tidlige rock and roll «Teen Tragedy»-sjangeren.

I løpet av de siste to tiårene har Xiu Xiu produsert kritikerroste album i konsekvente og blandende sjangere. De har gitt ut mange album i full lengde som har blitt rost i både The New Yorker, Pitchfork og Rolling Stone, og har turnert verden rundt og opptrådt på steder som The Guggenheim, Primavera Festival, Pitchfork Festival og andre.

Mars i år kom deres siste album ´Ignore Grief ´som er basert på sterke og mørke historier fra virkeligheten.

“One of the few things that we have that’s been consistent about in our approach is reflecting on the things happening in our own lives and in the lives of people that we’re close to. When we started working on this one, a succession of genuinely horrible things happened to some people that we’re related to and some people that we know,”, fortalte Jamie Stewart til magasinet Under The Radar.

Vi gleder oss til trioen inntar scenen på Belleville 7. oktober, og er klare for en sterk musikkopplevelse når Xiu Xiu med sine sterke historiefortellinger.

For mer informasjon, pressebilder, intervjuhenvendelser eller presseakkreditering, kontakt [email protected]

Etter suksessfulle konserter på Bylarm 2022 kommer den svenske komponisten Teodor Wolgers tilbake til Oslo, denne gangen sammen med britiske James Heather. Sammen inntar de Belleville-scenen på Cosmopolite 6. oktober for å fremføre hvert sitt nyklassisk-sett.

Teodor Wolgers

Som fjortenåring begynte Teodor å studere klassisk piano. Åtte år senere ble hans symfoniorkesterstykke ‘Dreams’ fremført i Berwaldhallen i Stockholm. I en alder av 22 ble Teodor den yngste studenten ved The Royal Academy of Music som klarte det.

Noen år senere er Teodor en svært merittert nyklassisk komponist og pianist. Hans instrumentale og ofte melankolske pianomusikk har allerede samlet over 50 millioner streams på Spotify alene, og hans omarbeiding av Daniel Avery & Alessandro Cortinis ‘Illusion of Time’ ble hyllet som et «Cinematic and optimistic masterpiece» av Sian Eleri på BBC Radio 1. I 2021 ga Teodor ut sitt debutalbum ‘Distractions In A Capitalist World’; et svært ambisiøst konseptalbum som stiller spørsmål ved strukturene til, og den menneskelige tilstanden under, moderne kapitalisme.

På hans nyeste album ´Dialogues´ (2023) har Teodor fått med seg noen av de mest interessante artistene i den nyklassiske sjangeren.

James Heather

Som barn lærte James Heathers bestefar ham komposisjon og hvordan han kunne manipulere stemmingen av pianostrenger. Inspirert av Ludwig van Beethoven, Claude Debussy og hans nabos Acid House-radioprogram, ble det å komponere på piano en lidenskap. Etter en nær døden-opplevelse hadde han energien til å tre ut som artist.

James Heather henter mye inspirasjon fra elektroniskmusikk og post-rock. I 2022 ga han ut sitt andre album ´Invisible Forces. Albumet handler om å bli bevisst usynlige krefter rundt oss for å bidra til forståelsen av oss selv og vår forbindelse til verden.

“As its heart ´Invisible forces` is about love. The love of music. The love of the piano. Empathy between people, and a love of life… an album that has the power to move everyone who listens to it” – Clash Magazine

Vi gleder oss til å se både Teodor Wolgers og James Heather skape magi på Belleville 6. oktober!

Billetter i salg nå via Ticketmaster!

For mer informasjon, pressebilder, intervjuhenvendelser eller presseakkreditering, kontakt [email protected]

Theo Katzman kommer til Norge for første gang, og spiller på Cosmopolite Scene til høsten!

Theo Katzman er multi-instrumentalist, sanger, låtskriver og produsent som lefler med pop, jazz, funk og indie. Han er et av medlemmene i bandet Vulfpeck, og gir til våren ut sitt fjerde studioalbum, kalt «Be The Wheel». I følge artisten selv er dette hans «most honest, most raw, most loving, most painful, least perfect, and best work yet.»

Første singel fra albumet kommer fredag 3. februar, og den 2. oktober kan du oppleve ham live på Cosmopolite Scene!

Big Heart. High Voice. Strong Song.

Ole Kirkeng plasserte seg behørig på det norske musikk-kartet da han etter fem år i Statene vendte tilbake til Norge i 2021 og debuterte med den kritikerroste EPen «Rocking Chair» – som vant Spellemannsprisen i kategorien Country samme år.

Etter å ha bodd og jobbet i New York, turnert USA og Europa i grammynominerte Courtney Marie Andrews’ band, gjort supportturné for Molly Tuttle, har han utviklet seg til en låtskriver og historieforteller med en iørefallende meloditeft.

Musikken til Ole går i dialog med lytteren – beskriver hverdagens magi og utfordringer på en relaterbar, lyrisk og tidvis humoristisk måte, med gjenkjennelige karakterer, scener og historier. En velbalansert blanding av klassisk amerikansk singer/songwriter-materiale og en til tider litt mer luftig indierock-sensibilitet.

I 2022 kvesset Ole igjen tekstforfatter-blyanten og spilte inn sin første full-lengder «Still Not Lost», som slippes 8.september – produsert og spilt inn med strengeinstrument-guruen Geir Sundstøl.

Dette feires feires med releasekonsert på Belleville 29.september!

«Den rytmiske kompleksiteten til Amaro Freitas Trio er svimlende» – DOWNBEAT

Fra å ha begynt som pianist i kirken som 12-åring i Recife nordøst i Brasil til å bli en av de ledende unge jazzpianistene i dag, har Amaro Freitas sterke kjærlighet for både afro-brasilianske rytmer og Coltrane, Parker og Monk tatt han dit han er i dag.

«Man kan lett glemme at piano er et rytmisk instrument, men når man hører Amaro Freitas spille så blir dette faktum svært, svært klart» – BBC RADIO 6

Freitas nyeste album Sankofa er en spirituell søken etter forglemte historier, eldgammel filosofi og forbilder i den afrikanske befolkningen i Brasil.

«En smeltedigel som bare fortsetter å gi» – BBC MUSIC MAGAZINE

Som 15-åring snublet Freitas over en DVD med en konsert av Chick Corea. Han begikk seg ut på å studere dag og natt og øvde på imaginære tangenter på soverommet sitt, fordi han ikke hadde tilgang på et piano. Som 22-åring var han en av de mest ettertraktede musikerne i Recife og fast pianist på jazzklubben Mingus. Nå er han en stigende stjerne på den brasilianske musikkscenen.

«Blandingen av integritet, lidenskap og teknisk mestring på Sankofa er stadig mer forførende» – LONDON JAZZ NEWS

Line-up:

Amaro Freitas – piano

Aniel Someillan – Kontrabass

François Morin – Trommer

Den franske trekkspilleren Richard Galliano har latt seg inspirere av den argentinske tangofornyeren Piazzolla og hans kunstnerskap, og vil på denne konserten spille egen musikk og Piazzollas komposisjoner, særlig fra Gallianos album Piazzolla Forever (2003).

Om dette albumet skriver Tor Hammerø: «Denne hyllesten til Piazzolla – det betyr musikk full av smerte, glede, sinne, musikk som dreier seg om liv og død, er spilt med en pasjon og innlevelse som nesten gjør fysisk vondt å høre på».

Galliano er tilbake på Cosmopolite for fjerde gang! Galliano har huset musikkscenen da lokalitetene var på Majorstua og Møllergata med sin septett. I 2018 var han her med sin trio Mare Nostrum.

«Nesten helt sikkert så er Richard Galliano den beste trekkspilleren i dag. (…) Det er det delikate, lyset og skyggen til de stadig skiftende lydene, klarheten. Det er fortryllende.» – THE GUARDIAN

New York Tango Trio har mottatt strålende kritikk i The Guardian: «Her avsløres det doble talentet til Sébastien Giniaux, trioens suverene gitarist, som spiller en svært veltalende cello.»

Trioen får inn jazz i Neotango og «New Musette», og som Galliano selv forklarer, så utvikles sjangrene ved å bruke de samme ingrediensene; forholdet til dans, sterke melodier og presise og ettertraktede harmonier. Trioen spiller altså et repertoar fra Neotango og «New Musette» med en tilnærming fra jazzen. Slik spiller de fritt ved hver konsert, noen ganger langt fra notene – men aldri langt unna sjelen til komponisten!

Line up:

Richard Galliano – trekkspill, melowtone

Adrien Moignard – gitar

Diego Imbert – kontrabass

Norwegian World Orchestra er et orkester ledet av Javid Afsari Rad og har en besetning som forandrer seg fra prosjekt til prosjekt. På denne konserten har de invitert med seg den anerkjente tyske trompetisten Markus Stockhausen. Han har tidligere gitt ut album på ECM sammen med norske stjerner som Arild Andersen og Terje Rypdal. Markus og Javid ble kjent med hverandre da de var på turné sammen med ensemblet Zarbang initiert av Behnam Samani for noen år siden. Markus skal komponere et spesielt verk for denne konserten som vil være viet til et tema som ligger oss alle nært: fred. Konserten vil være en hyllest til fredens kraft, og musikken vil fungere som et universelt språk som forener mennesker fra forskjellige kulturer og bakgrunner. Norwegian World Orchestra består denne kvelden av musikere fra Iran, Tyskland, Norge, Senegal og Mali.

Line up:

Marcus Stockhausen – trompet, elektronikk
Javid Afsari Rad – santur
Bendik Hofseth – saksofon
Ibou Cissokho – kora
Adrian Myhr – kontrabass
Behnam Samani – perkusjon
Sidiki Camara – perkusjon

Revolver får besøk av «The Scourging Scandinavia Tour». Dette er en deathmetalpakke med hele Skandinavia representert.

Grünerløkka bydel er neste på lista. Vi starter med pizza/tapas på Pane e Vino og fortsetter runden til vi ender opp i rustikkbaren på Nedre Foss Gård – bydelens eldste bygning.

Foto: Mittet & Co./Nasjonalbiblioteket