Garmannsgården

Rådhusgata 7 ble oppført i perioden 1622-1647, i to etasjer, med loft og kjeller, fasade i rappet tegl og høyt tekket tak med sortglaserte teglpanner. Gården har smårutete vinduer etter eldre forbilder. I anlegget er det funnet bygningsrester fra 1622, altså fra før Oslo brant i 1624 og kong Christian VI flyttet byen inn under murene på Akershus festning.

Den eldste delen i anlegget ligger ut mot Dronningens gate. Sidefløyen og mellomfløyen som ligger ut mot Rådhusgata, ble oppført i 1750. Samtidig ble trolig opprinnelige tårn, karnapper og trappegavler revet. Hvelvkjeller og fasade mot gårdsrommet med svalgang er bevart.

I 1647 overtok landkommissarius Johan Garmann gården som privatbolig, og den har sitt navn etter ham. Christina vokste, og det var behov for et nytt rådhus. I 1734 skjenket kong Christian VI Rådhusgata 7 til byen. I tillegg til å være byens bystyresal ble huset benyttet som rettssal, teaterlokaler og som festlokaler.

Gården var også en tid brukt som politistasjon, arrestlokaler og fengselsceller, og det var bl.a. gjeldsfengsel på loftet. Hans Nielsen Hauge satt i fengsel i byggets bakbygning fra 1804 til 1807. Denne delen av anlegget ble revet, men er gjenreist på Norsk Folkemuseum.

Rådhusgata 7 er byens første politistasjon, og fungerte som hovedpolitistasjon fra 1745 og helt fram til Møllergata 19 sto ferdig i 1866. Rådhusgata 7 var deretter underpolitistasjon fram til 1963.


Dette har skjedd på Garmannsgården…

Lørdag 19. oktober

Fredag 18. oktober