Det er enkelt å starte med slektsgransking – og ingen grunn til å vente til man blir pensjonist. Tvertimot: snakk med de eldste i slekta (og notér) før det er for sent!

Mange gode råd til nybegynneren fins på DIS Norges Ti Tips-side – vesentlig lesning!

OBS:
Internett har massevis av slektstrær og sider som folk har lagt ut – ikke bruk disse annet enn som tips for hvor du kan lete videre; de er gjerne fulle av feil og mer jo lengre bakover man kommer. Dette gjelder også Geni.com og MyHeritage. Bruk primærkilder!

Skaff deg et slektsprogram å legge alt inn i etter hvert, med referanser til primærkildene. Det fins mange gratis: De vanligste for Windows heter Legacy (gratis i standardversjon) og Brother’s Keeper (shareware). Programmet Gramps er helt gratis og finnes for flere plattformer. Disse tre programmene finnes også på norsk. De lastes enkelt ned fra nettet.

Den viktigste kilden er Digitalarkivet – der fins:

• scannede kirkebøker
• digitaliserte folketellinger for 1801, 1865, 1900 og 1910 (pluss enkelte lokale tellinger for år mellom der) – og FT1875 er underveis.
• scannet skiftemateriale og tingbøker – arv, eiendom osv

Ofte behøver man hjelp til å tyde gammel kronglete håndskrift og gotisk håndskrift i originalene. Det fins mange erfarne og hjelpsomme folk som kjapt gir deg tolkning om du legger inn forespørsel på:

• DIS Slektsforum
• Digitalarkivets brukerforum

I Oslo fins Slektsforskernes Hus der de to store slektsorganisasjonene i Norge holder til:

• DIS Norge
• Norsk Slektshistorisk Forening

Den beste og grundigste lærebok i Slektsgransking er Våre Røtter (2007). Den har ofte ventelister på bibliotekene, men kan fås kjøpt med rabatt om man er medlem av DIS eller NSF (se nettsidene deres).

Det arrangeres også kurs i slektsgransking, og om man vil ta det ekstra seriøst fins nettstudium ved Høgskulen i Volda som gir studiepoeng og allting og kan være del av en Bachelor-grad.