Underskog

Ostrakisme var en prosedyre det athenske oldtidsdemokrati brukte for å beskytte seg mot tyranner. I en folkeforsamling hvor minst 6000 stemmeberettige var til stede, kunne man skrive ned navnet på en politiker man ville ha fjernet på et potteskår (ostrakon). Den som fikk flest skår, kunne bli landsforvist i 10 år.

Some use for your broken clay pots tar opp denne ideen i en nøye regissert pressekonferanse for en moderne partipolitisk organisering. Her foreslås et system som ikke er basert på valg ut fra framtidige løfter, men diskvalifisering basert på kjente handlinger. Christophe Meierhans har fått eksperter i historie, politikk og filosofi ved belgiske universiteter til å hjelpe seg med utformingen av en alternativ grunnlov. Skuespilleren vil forsøke å overbevise oss av all sin kraft om at dette er en interessant, sannsynlig og viktig vei å gå. Vil dette endre betydningen av stat eller borger, og hvordan vil våre liv kunne se ut i et slikt samfunn? Hvordan ville staten endres, og ville det fortsatt være en stat? Kan vi forestille oss det?

“Og av denne grunn har demokratiske stater institusjonalisert ostrakismen. Likhet er deres overordnede mål og derfor har de ostrakisert og utstøtt fra byen for et tidsrom alle de som syntes å dominere for mye gjennom deres rikdom, eller deres antall venner, eller gjennom annen politisk innflytelse” (Aristoteles).

NB! Etter premieren fredag 11. mars arrangeres Møt Kunstneren