Nytt på skogen: Nye evenement

Arne Johan Vetlesen: Hvordan påvirker teknologi og forbruk vårt forhold til naturen og vår harmoni …

Arne Johan Vetlesen setter søkelyset på hva som skjer med oss mennesker og samfunnet vi lever i, når livene våre preges mer og mer av forbruksmentalitet og teknologi. 
Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO.  Han har utgitt over 20 bøker innen etikk og sosialfilosofi og er en anerkjent verdidebattant i samfunnet.
To av senere bøker han har skrevet som er relevante for temaet er The Denial of Nature (2015) og Hva skal vi svare våre barn? (skrevet sammen med Rasmus Willig; 2018).

Våre foredrag arrangeres i samarbeid med Oslo Folkeakademi.
Foredragene finner sted: Kl. 19.00-21.00 i Georg Sverdrups hus (Universitetsbiblioteket) i aud. 1, Universitetet i Oslo, Moltke Moes vei 39, Blindern.
Åpent for alle – gratis adgang!

Brita Skybak skal holde tre dagers TEGNEKURS i juni …

For påmelding og spørsmål om kurs, kontakt
Jorunn Greiff Solli
jorunn@tekstuniverset.no
Tlf: (+47) 97123102

Skrivekurs med GRO DAHLE. Prosa

9. mars
kl 10 – 13:

Lunsj kl 13 – 13.45

kl 13.45 – 15.15 ca Karakter-arbeid:
Å bruke seg selv, egne opplevelser, erfaringer, situasjoner
Minner
Jeg er ikke alltid jeg! Å bruke seg selv, men lyve
Levende modell, Låne og stjele fra folk vi kjenner eller fiktive figurer

Pause 15.15 ca

15.30 – 16.45 ca Synsvinkel (jeg, du, han, hun, den, det, skjult, vi dere, de)
Perspektiv (ovenifra/ubegrenset/allvitende vs nedenifra/begrenset)
Ståsted (innenifra, utenifra, stream of consciousness, bevissthetsstrøm)

Indre monolog, zoom inn og zoom ut, dobbelt-synsvinkel

Pause 16.45 ca

17 – 18 ca Hvordan skrive et barn?
Å se med barnets øyne. Det konsekvente barneperspektivet
Det preoperasjonelle utviklingsstadiet (Piaget) fra 2 – 7 år ca
Barn er fundamentalt forskjellige fra voksne:
en annen måte å være i verden på, å tenke på, forstå på, føle på
Det egosentriske barnet, mangler perspektiv, annerledes empati
Det omnipotente barnet
Barns interesse fokus: Detaljer framfor linjer, biter framfor helheter
Det besjelede universet, en animistisk verden
Spørsmål bakom spørsmål videre og videre bakom, finalt tenkende
Eksistensielle, alt handler om livet, døden, hvorfor, hva, hvem vi er
Transduktiv tanke, hopp og sprett i assosiasjonene, kollektiv monolog
Mangel på konsekvens, konstans og konservering:
lengde,mengde,størrelse, tid (mangel på tidsforståelse)
Konkrete forklaringer av abstrakte emner
Kunstige forklaringer, ”fantasifull” vitenskap og forståelse av verden
Symbol-lek – late som, begrensede klasser og kategorier

Konstruksjon – å bygge en karakter ticks, flaws, sykdom, nevrologi, psyk.

18 – 19 ca Gjennomgang
Middag kl 19ca
Kveld: Jobbe med selvstendig oppgave – eller ikke! Portrett.

Tirsdag 10. mars
Frokost 8 – 9
kl 9 – 10.: Gjennomgang av oppgava fra mandagskvelden
10 – 12 ca Karakter-typer
Ikoner og arketyper
Metaforiske karakterer – besjeling, personifisering, allusjon, metafor
kl 12.15 – 13.30 ca Tid, Sted, Situasjoner. Forankring og detaljer.

Lunsj kl 13.30 – 14.30

kl 14.30 – 16 Bipersoner og replikker
Indirekte og direkte tale
Samtale med prosa mellom replikkene, replikkveksling
Rolle, agenda, prosjekt, stemme
Temperatur, temperament, tempo
Å snakke sammen, å snakke forbi hverandre, å sneie, ulike stemmer/ståsted
replikk-vekslinger, indirekte tale, enkeltstående replikker. Løveid-metoden

pause

16.15 – 18.30 ca Motor
Hemmeligheter, Kontraster, Overraskelser, Konflikter
Plot – 36 grunnsituasjoner

18 – 19 oppgave på egenhånd:
novelle eller første kapittel eller portrett

Middag kl 19
Kveld: Jobbe med selvstendig oppgave – eller ikke!

Onsdag 11. mars
Frokost 8 – 9
9 – 10 ca Gjennomgang av oppgaven fra kvelden i forveien
10 – 12 ca: Dramaturgi – Strukturer, rammer og linjer
Pixar-metoden (Det var en gang, hver dag, plutselig, på grunn av x3, derfor)
14 dramatugiske modeller, linjen, stjernetåka, perler på en snor, det gylne snitt, bølger, pinnsvin, bløtkaka, paralleller, kinesiske esker, babusjka, spiral, gullfisk, neshorn, siksaken (kontrast))

Tricks: Hva er det verste som kan skje nå?

Lunsj 12 – 13 ca

13 – 13.30 ca: Atmosfære, stemning, uro, uhygge, forventning: å plante og legge inn spor.
13.30 – 14 ca Undertekst og dimensjon Å legge inn undertekst, spor, mørke,
dybde, dimensjon (psykologisk, sosiologisk, samfunnskritisk, politisk, filosofisk, etisk, metadimensjon.
pause
14.15 – 15 ca Gjennomgang
Titler
16 ca hadiobradio

Blue Rinse: Thresholds Edition

“A level or point at which something would happen, would cease to happen, would take effect or become true”

John Brennan
Inish Hedén
Jonatan Wejnold
Emilie Wright

20:00
NOK 50,-

Audioglimt med Fischer Olsen, Sletteland & Michlits

Audioglimt presenterer nok en konsert med live eksperimentelt lydspor som fremføres til film på storskjermen på Wrap.

Vi åpner dørene og baren klokken: 19:00
Konsertstart klokken 20:00

Inngang kr. 80/60
Billetter kjøpes i døren.
Hjemmelaget suppe, popcorn osv. kan kjøpes i baren.

Sigurd Fischer Olsen er komponist og bratchist. Sammen med Roar Sletteland og Lena Buchacz er han også en av hjernene bak URSUS Produksjoner som har skapt en rekke eksperimentelle ny- operaer på Wrap de siste årene. Når han fikk invitasjonen om å gjøre en Audioglimt konsert var det logisk for han å ha med sparringspartneren fra URSUS, Roar Sletteland som er kjent for mange ulike roller i kunstlivet her til lands. Etter hvert som strategien for konserten falt på plass hanket de inn blokkfløytisten Patricia Mitchlits.
Detaljene om hvilke filmer som skal vises holdes hemmelig intill videre, men vi er tipset om at hest er et stikkord, og at der vil bli vist deler fra mer en én film. Sannsynligvis vises scener fra film fra vidt forskjellige sjangere og produksjonsår med ulikt tempo og andre kontrasterende kvaliteter.

Audioglimt inviterer artister fra ulike sjangre og bakgrunn til å spille egne lydspor til en film de velger selv. Konseptets fokus er på kunsten av å lage/spille musikk til film, fremfor å vektlegge en bestemt sjanger. Resultatet er en unik serie av intime konserter som overrasker, underholder og vekker sansene. I løpet av tre tidligere sesonger har Audioglimt vist alt fra nye action filmer, til høydepunkter fra 80 tallets NRK, med lydspor som spenner fra andeansk folkemusikk til eksperimentelle støy improvisasjoner.

Følg med resten av sesongen som ser slik ut:
03. april: Omar Johnsen & Greg Thomas Wells
24. april: Owen Weaver & Leo Preston.

Maksimal Raj #3: DJ Admir Korjenic


Raj betyr glede på morsmålet til Admir og har vært kjernen i alt den bosnisk-fødte musikeren og lydkunstneren har foretatt seg bak mixebordet i et tiår.

I settene finner man en variert blanding av musikk – fra kjølige synth epos til intense polyrytmer fra Afrika-kontinentet. Fra ambient og space-disco til punkete wave og dansemusikk fra Midtøsten. Rar og vakker musikk fra nært og fjernt.

Admir har vært produsent for Ekko og Lydgalleriet, stiftet plateselskapet Maksimal og spiller i duoen Korjenic / Blattmann. Han er aktuell med «Udaeus & Regio» på Hong Kong-baserte NLS Records og EPen «Letters From The Far East».

https://soundcloud.com/admirkorjenic

Gratis inngang.

#Dj, #klubb

Pop-up utstilling “Veggpryd: Konstruksjon og landskap”

Ketil Storvik og Guri Ødegaard arbeider med litografi, silketrykk og foto ved Norske Grafikeres Verksted og i deres atelier hjemme i Brevik.

Vernissage: torsdag 26. mars kl17-19

http://www.veggpryd.com

Velkommen til utstilling!

StorySLAM på Kulturhuset!

Velkommen til årets første StorySLAM på Kulturhuset 24.februar!

StorySLAM er en live fortellerkonkurranse hvor fortellerne som deltar har 8 minutter hver til å fortelle en sann, selvopplevd historie. Det er ikke lov med notater – historiene skal bli fortalt, ikke lest opp. Vår konferansier Audun Lunga loser fortellerne og publikum gjennom kvelden sammen med tre juryer, en fagjury og to tilfeldig valgte publikumsjuryer. Etter hver fortelling får fortellerne poeng fra 1-9 basert på fremførelse og innhold. De tre fortellerne som får flest poeng går videre til en finale der de forteller en ny historie på maks 3 minutter. Fortelleren med høyest poengsum etter finalen står igjen som kveldens vinner!

HJERTELIG VELKOMMEN!

Stumfilmkonsert med Jonas Cambien Trio

Filmen: The Mask of Zorro. Handlingen foregår i California på den tiden da staten ennå var en spansk koloni. Den fattige befolkningen lider under den spanske guvernørens tyranni, hvor mishandling og forfølgelse av uskyldige er daglig kost. Idet den tause aksepten av undertrykkelsen er i ferd med å gli over i åpent opprør, spres et rykte om en ukjent ridder som ensom, med våpen i hånd, rir rundt og frelser de undertrykte. Ingen vet hvem han er, han bærer alltid en maske, men han setter et merke på dem han straffer – med sverdspissen tegner han en Z i ansiktet på den som nås av hans rettferdige straff.

Musikken: Filmen blir vist på 16mm, og vil bli akkompagnert med live musikk av Jonas Cambien Trio, en jazztrio under ledelse av den belgiske pianisten Jonas Cambien, med André Roligheten på saksofon, og Andreas Wildhagen på trommer. Trioen har gitt ut albumene Clean Feed: A Zoology of the Future og fjorårets We Must Mustn’t We. Begge har fått store ord fra anmeldere i inn- og utland. Gjennom en rekke konserter i og utenfor Norge de siste årene har Jonas Cambien Trio markert seg som et knallsterkt live band.

Dørene åpner kl. 18. Konsertstart litt over 19.

Poesi på Trosterudlåven

Forlaget Dr. Dedichen slipper ny fanzine, og feirer med åpent hus i atelierfelleskapet på Trosterud, der vi holder til. Det blir opplesninger av Rebecca Wexelsen, Ingrid Z. Aanestad, Kirsten Opstad og Line Madsen Simenstad. Og musikk! Og kaffe. Og vin.

Arrangementet er støttet av Oslo kommune kulturetaten

Ny musikk for 3D-Lyd

NyMusikk Komponistgruppe inviterer til en kveld med elektro-akustisk musikk i multikanalsformat!
6 medlemmer fra komponistgruppen vil presentere ny og eldre verk.

Mariam Gviniashvili – “Perihelion”
Ulf A. S. Holbrook – “Footprints of Creatures”
Giuseppe Pisano – “Albēdo – ti porto sempre con me anche se non te lo dico mai”
Mike McCormick – “Eidolon – for guitar and laptop”
Mads Kjeldgaard – “Verdenskværnen”
Ernst van der Loo – “Hypnagogia”

Food for thought – Moroccan delight

A relaxing meditation + a delicious vegetarian meal = best social evening

Nyt en avslappende meditasjon etterfulgt av et deilig tre retters vegansk måltid i meditasjonssenterets koselige omgivelser. Disse kveldene er utmerkede anledninger til å møte andre folk med forskjellige bakgrunner og være med på livlige og åpne samtaler. Du vil gå hjem godt matet, glad og det beste er at du våkner opp med et klart sinn dagen etterpå!

Vegansk & alkoholfritt arrangement

Alle er velkomne

pre-booking is advised ; please let us know in advance about dietary restrictions.

Timeplan:
18:00 – 18:30 – velkomst og forfriskninger
18:30 – 19:00 – meditasjon
19:00 – 21:30 – mat og hygge

Meny:
Moroccan sharing platter with hummus, refreshing Mediterranean salad and fresh flatbread

Aromatic butternut squash and chickpea tagine with jewelled cous-cous

Homemade baklava with the tastiest seasonal oranges

from 150.00

Filthdigger + Hate Angel + Ruun

Hav – ny utstilling om landskapsarkitektur under vann

Torsdag 27. februar 2020 – kl. 18:00 åpner Vitenparken og Norwegian BioArt Arena, NOBA, utstillingen HAV av kunstner og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen.

NOBA er Vitenparkens nysatsning på BioKunst – kunst som opererer i grenselandet mellom kunstens og vitenskapens verden. Biokunstnere jobber ofte med levende materialer, eller i samarbeid med andre organismer, og tar i bruk biologens verktøykasse. NOBA er unikt i norsk sammenheng og den første, fysiske arenaen for biorelatert kunst i Norge.

HAV viser verk fra kunstner og doktorgradsstipendiat i landskapsarkitektur ved NMBU, Elin T. Sørensen. Hun undersøker hvordan vi kan bygge ut i sjø på nye måter som skaper trivsel for både mennesker og det marine livet. Dette gjøres i samarbeid med marinbiologer, materialeksperter og ikke minst marinorganismene selv.

HAV er en sanseopplevelse for barn og voksne i alle aldre, med egen aktivitetssone for de minste. Bli med oss ned under havoverflaten hvor den marine verdenen er læremester og kilde til kunnskap og inspirasjon.

WAYS OF SEEING

NYARE TIDS MEST OMDISKUTERTE TEATERFRAMSYNING.

“Dette er en forestilling det er viktig å se”
NRK

Det kunstnarlege teamet bak Ways of seeing har kartlagt nettverka dei meiner har interesse av å gjere Noreg til eit meir rasistisk samfunn. Kven er dei, og kva oppnår dei med det? Og kva er samanhengen mellom dette miljøet og eit stadig høgare rop om meir overvåking?

Hausten 2018 hadde teaterframsyninga Ways of Seeing premiere på Black Box teater i Oslo. Det blei starten på ein oppheita debatt om yttringsfridom. No er den omstridde framsyninga nok ein gong klar for å bli vist for eit større publikum under den årlege teatermønstringa Heddadagane i Oslo. Ei framsyning som har skapt så mange debattar og skarpe frontar i ordskiftet er av offentleg interesse og som eit bidrag til den opplyste samtalen ønsker Det Norske Teatret å legge til rette for at folk kan danne seg ei mening på bakgrunn av det faktiske verket.

KRITIKK OG POLITIANMELDELSAR

Ways of Seeing blei skulda for å krenke privatlivets fred og framsyninga blei etter kvart sett på som årsak for en serie av trusselaksjonar mot justisministerens bustad. Kunstnarane blei dessutan utsette for personangrep og trugslar så grove at dei var nøydde til å melde forholda til politiet. I byrådet fremma FrP forslag om å trekke den kommunale støtta til Black Box Teater, eit forslag som ingen andre parti støtta. Saka fekk ei brå vending da justisministerens sambuar blei sikta for å ha fingert hendingane som av politiet og media blei omtalt som alvorlege trugsmål mot demokratiet. Dagen før Waras sambuar blei sikta i saken, sikta Oslo-politiet teatersjef ved Black Box Teater Anne-Cécile Sibué-Birkeland, teaterregissør Pia Maria Roll og skodespelarane Sara Baban, Hanan Benammar for å ha krenka privatlivets fred. Denne siktinga blei seinare fråfalle. Framsyninga har skapt debatt i og om mange ulike fagfelt og har vore utgangspunkt for diskusjonar om ytringsfridom, jus, etikk, politiets rolle, kunstens rolle, mediehandtering, kommentarjournalistikk, armlengde-prinsippet, maktforhold og stipendtildelingar.

DEBATT OM GRENSA FOR OVERVAKING

Justisminister Tor Mikkel Wara måtte forlate statsrådsposten, men debatten rundt Erna Solbergs utsegn og pressens handsaming av saka, er ikkje over. Aldri tidlegare har ei teaterframsyning vore utgangspunktet for tilsvarande merksemd og engasjert debatt. Gjennom å utforske temaet overvaking og grensene mellom kva som er lov og kva som er ulovleg, sette stykket viktige spørsmål på dagsorden. Kunstnarane gjorde dette gjennom aktivisme og konfrontasjon, men innanfor rammene av lova. Tidlegare høgsterettsdommar Ketil Lund, som leia etterforskinga av den ulovlege statlege overvakinga av venstresida på 90-talet, var òg sentral i framsyninga. Dei politiske analysane i Ways of Seeing er prega av kunstnaranes eigne, personlege perspektiv og erfaringar.

MED
Sara Baban, Hanan Benammar, Ali Djabbary, Ketil Lund.

Tekstutdrag frå: Aimé Césaire, Frantz Fanon, Jean-Paul Sartre m.fl.

Støtta av: Norsk Kulturfond, Dramatikkens hus. Co-produsert av Black Box Teater

Open Paint

Blank Space invites you to an open evening of unlimited creative freedom. We supply the mood, the paint, the canvas, and the space – you make the art!

This event is 100% free and open to anyone of any age, experience, background, or interests who is looking for a space to let their personal creativity shine. Do you work in a non-creative job and are looking for a release? Have you not drawn since you were 9 years old? Do you work as an artist and are aching to find a way to make personal work again?

Then join us at Smelteverket next Thursday from 18-21, and get 10% off food and non-alcoholic drinks :)

www.facebook.com/events/536…

Nikulpmyrene av Wigdel/Lie/Berstad/Helgebostad

Nikulpmyrene ligger i området nord for Frognerseteren, i Nordmarka. Det er midt i naturen og midt i lysløypa – fra Frognerseteren og Skistua mot Tryvann. Her kan man roe ned, brenne bål og la tankene surre, underholde hverandre med sang og artige påfunn, – og dype samtaler. Bålet er kulturens opprinnelse. Og når scenekunstnerne Ida Wigdel, Lisa Lie, Kristin Ryg Helgebostad og Ingeleiv Berstad for første gang går sammen i en superkvartett, surrer tankene om kroppen, dansen og teateret.

Det har vært en lang tur. Kroppen er utmattet. Det er en salig følelse. Vi bebor og spankulerer rundt i en vev av kjøtt som gjennomstrømmes av blod og som er gjennomsyret av kjemiske forbindelser. Det er tid for patetiske irrasjonaliteter og utblåsninger som bor i oss alle i større eller mindre grad ved slike anledninger, la det gi seg til kjenne rundt det forestilte bålet. Det er tid for å gi alt sammen litt slakk.

Nikulpmyrene varer så lenge man selv ønsker og mest sannsynlig i rundt to timer. Bli gjerne lenger om du har lyst.

We Are Before (stories of an intruder) av Sarah Vanhee (BE)

Sarah Vanhee har i syv år virket som inntrenger. Ubedt har hun stilt på møter og forsamlinger, styremøter for direktører, et rettsmøte, møter i velforeningen, i fotballklubben, i hæren eller miljøverndepartementet. Hun har snakket om hvordan vi lever sammen som mennesker og om samfunnet som et samarbeid hvor alle er involvert.

Innblandingen kan ses som en bombe eller en gave. Folk ble overrasket, sjokkert, beveget, sinte. Geriljataktikken hadde som mål å forandre ethvert møte til en politisk bevegelse. På denne måten har hun overrasket mer enn 10000 mennesker, forstyrret deres daglige rutiner ved å stille store og små spørsmål om livet. Og alltid med den samme talen. Når den var over, forlot hun lokalet. Hun kalte den Lecture For Everyone, og den spredte seg til 12 forskjellige land. Nå vil hun dele denne historien om intervensjoner utenfor teateret, en historie om ord, kjærlighet, vold og kontakt. Om ensomhet og samvær. Det er en historie om hva det innebærer å ta ordet i dag. Om (u)muligheten av å snakke til alle. Og om hvordan vi alltid er forut for. Forut for krigen, forut for kysset, forut for den egentlige beslutningen. Slik vi også i dag er forut for.

We Are Before er en såkalt performance lecture, et dramatisert foredrag om du vil, og blir fremført sammen med lanseringen av en bok ved samme navn.

Et Dukkehjem – filmen av Ingvild Holm

Velkommen til en enkel og briljant dukkefilm basert på Ibsens klassiker fra 1879.

Mens Ibsens hovedtema er kvinners ufrihet i det borgerlige ekteskapet, handler Holms dukkehjem like mye om kunstens avhengighet av kapital, eller kunstneres vilkår og forhold til institusjoner. Fra sitt knøttlille kontor på Akademi for scenekunst, utstyrt med commedia dell’arte-dukker, molton og mobilkamera, maner Holm til kamp mot det borgerlige kunstnerskapet.

Monument festivalen 2020

MONUMENT FESTIVAL 2020, 12-14 Juni

Vi ønsker deg velkommen til en magisk festivaloppelvelse med det beste fra den internasjonale elektronika scenen. Vi ønsker deg velkommen til å danse med oss.

Vår visjon for festivalen er å by på en totalopplevelse med musikk og kunst i samspill med natur både norske og internasjonale artister. Vi ønsker å skape et knutepunkt for både artister og deltakere, der settingen er intim og kunnskap deles, samtidig som den har fokus på kvalitet i musikken som blir presentert. 

Festivalen er inkluderende og trygg, og en bærekraftig arena der alle grupper, på tvers av alder,
kjønn, identitet og bakgrunn gis rammer og muligheter for å uttrykke seg og knytte bånd gjennom
dans, yoga, breathwork, kunst, workshops og nettverking.

Fjorårets festival:

Facebook event

100% POP av Nora Chipaumire (ZW/US)

#PUNK og 100% POP er to av tre forestillinger i Nora Chipaumires tredelte altertavle med kvinnelige helgener; punkens Patti Smith, popens Grace Jones og rumbaens ordsmed Ruth Nzele. Disse sterke og utagerende forestillingene er like mye dans, konsert, performance og installasjon, som historiefortelling.
De handler om hvordan forskjellige musikkstiler har gitt selvbestemmelse og medbestemmelse til mennesker født uten eiendom, navn eller klasse. «Hashtag punk, one hundred percent pop, star nigga» ble nominert til den æreverdige Bessie-prisen i 2019 for bemerkelsesverdig produksjon, en pris hun før har fått for Dark Swan, om ballett-klassikeren Den døende svane.

Nora er utdannet jurist og jobbet som radio-dj i Zimbabwe. Hun har danset hele sitt liv, men det var først da hun kom til New York og oppdaget den amerikanske samtidsdansen at hun bestemte seg for å jobbe med det frigjørende potensialet i dans som kunstform. Jusstudiet handlet om innsikt i beslutningspåvirking fra lovens og fornuftens ståsted. Kunsten handler om det samme, men fra fantasiens perspektiv, for kunsten må bryte med sine egne lover og fornuften.

«Jeg har ikke føkka for mye med fortiden, men føkker massivt med fremtiden,» erklærte pønkens prinsesse Patti Smith i (den ikoniske låten) Rock’n’roll Nigger. I #PUNK erklærer Nora seg som «afrikansk svarting», av den sorten som føkker med fortiden, men ennå mer med nåtiden. Punkens nei til fremtiden var ingen kapitulasjon, men en avvisning av tingenes tilstand slik de er nå. Det er i fortsettelsen av status quo at det ikke er plass for deg. (Derimot finnes flere mulige fremtider gjemt i nåtiden.) 100% POP handler om populærmusikk, den ordinære kunsten, tilgjengelig for folk flest, og hyller sprengkraften til Grace Jones – spesielt i hennes «one man show» – den første superstjerne som var svart, som var kvinne, som tok sin tilstedeværelse helt selvfølgelig, og som Nora falt pladask for. Vi viser en forestilling per kveld.

«Hers is a rally, a punk rock concert, a rave, a show, a farce, an acute denunciation; a request for help with a dagger pointed right at the audience’s throat» (abcdance.eu).

«I’ve been to a lot of punk shows, but this was one of the most battering performances I’ve witnessed» (Art in America).

«A rock star of dance» (The New Yorker).

«She is defiant, uninterested in sitting on either side of your binary. Watch her go! Safely outside your box, she thrashes in sweat-dripping ecstasy» (The Dance Enthusiast).

#PUNK av Nora Chipaumire (ZW/US)

#PUNK og 100% POP er to av tre forestillinger i Nora Chipaumires tredelte altertavle med kvinnelige helgener; punkens Patti Smith, popens Grace Jones og rumbaens ordsmed Ruth Nzele. Disse sterke og utagerende forestillingene er like mye dans, konsert, performance og installasjon, som historiefortelling. De handler om hvordan forskjellige musikkstiler har gitt selvbestemmelse og medbestemmelse til mennesker født uten eiendom, navn eller klasse. «Hashtag punk, one hundred percent pop, star nigga» ble nominert til den æreverdige Bessie-prisen i 2019 for bemerkelsesverdig produksjon, en pris hun før har fått for Dark Swan, om ballett-klassikeren Den døende svane.

Nora er utdannet jurist og jobbet som radio-dj i Zimbabwe. Hun har danset hele sitt liv, men det var først da hun kom til New York og oppdaget den amerikanske samtidsdansen at hun bestemte seg for å jobbe med det frigjørende potensialet i dans som kunstform. Jusstudiet handlet om innsikt i beslutningspåvirking fra lovens og fornuftens ståsted. Kunsten handler om det samme, men fra fantasiens perspektiv, for kunsten må bryte med sine egne lover og fornuften.

«Jeg har ikke føkka for mye med fortiden, men føkker massivt med fremtiden,» erklærte pønkens prinsesse Patti Smith i (den ikoniske låten) Rock’n’roll Nigger. I #PUNK erklærer Nora seg som «afrikansk svarting», av den sorten som føkker med fortiden, men ennå mer med nåtiden. Punkens nei til fremtiden var ingen kapitulasjon, men en avvisning av tingenes tilstand slik de er nå. Det er i fortsettelsen av status quo at det ikke er plass for deg. (Derimot finnes flere mulige fremtider gjemt i nåtiden.) 100% POP handler om populærmusikk, den ordinære kunsten, tilgjengelig for folk flest, og hyller sprengkraften til Grace Jones – spesielt i hennes «one man show» – den første superstjerne som var svart, som var kvinne, som tok sin tilstedeværelse helt selvfølgelig, og som Nora falt pladask for. Vi viser en forestilling per kveld.

«Hers is a rally, a punk rock concert, a rave, a show, a farce, an acute denunciation; a request for help with a dagger pointed right at the audience’s throat» (abcdance.eu).

«I’ve been to a lot of punk shows, but this was one of the most battering performances I’ve witnessed» (Art in America).

«A rock star of dance» (The New Yorker).

«She is defiant, uninterested in sitting on either side of your binary. Watch her go! Safely outside your box, she thrashes in sweat-dripping ecstasy» (The Dance Enthusiast).

How to die – Inopiné av Mia Habib Productions

Kanskje det slutter i stillhet. En stillhet bak stillheten. Stillheten når du er så langt inne i fjellheimen om natten at det eneste du hører er lyden av dine egne hjerteslag. Kanskje slutter det i samvær, syngende rundt bålet. Akkurat som det var der det begynte. Eller kanskje det aldri slutter. Hva vil skje hvis det ikke blir noen slutt? En prosess. En forestilling. Kanskje det fortsetter fordi alle har noe å holde fast ved.

Vi står foran noe vi ennå ikke har sett for oss. Vi kan øve, vi kan forberede det uventede. How to die – Inopiné er en flerdisiplinær utforskning av økologisk sorg, kulturell panikk og følelsen av kollaps.

Physics and Phantasma av Iggy Lond Malmborg (SE)

Fantasien er grenseløs og kan ta oss hvor hen vi vil, og enda lenger. Den fungerer hinsides godt og ondt. Den har gitt oss oppdagelser og revolusjoner, men også våre fordommer. Den gjør at vi innbiller oss å forstå hverandre og beskytter oss mot det som ikke gir mening her i verden, for den foretar slutninger der disse mangler i virkeligheten, også på tvers av de enkleste naturlover.

Den tomme scenen, kunsten og mulighetenes uendelige spillerom blir i denne forestillingen en tvangstanke. Her er ingen angst for blanke ark. Det er heller en besettelse. Tomrommet må fylles for enhver pris. Og med et slikt mål for øyet, tar Iggy Lond Malmborg oss gjennom et arsenal av klassiske skuespiller- og teaterteknikker. Han leverer en gjenkjennelig og mesterlig demonstrasjon på fantasiens tilfeldige krumspring i tomrommets mørke hjørner, det som nettopp gir denne soloen næring.

NB! Stykket inneholder eksplisitte beskrivelser som kan oppleves støtende, og er ikke anbefalt for barn og unge under 18 år.

“… det er ikkje ofte at eg i så stor grad let meg sjarmere av ei oppsetjing som samstundes utfordrar både fantasien og ettertanken min” (Amund Grimstad, Klassekampen).

«a totally engrossing and brilliantly structured piece of theatre» (Tanzschreiber).

Things in my Mouth av Iggy Lond Malmborg (SE)

Things in my mouth handler om stemmen og hva den forteller oss om mennesket – med alt den har i seg av påståelighet, trøst, lokking og flørting, stønning, babbel, skryt og vitsemakeri, gjentakelser, etteraping, raseri, latter og gråt. Det er bare gjennom stemmen vi kan uttrykke hvem vi egentlig er.

Iggy Lond Malmborg og den estiske skuespillerinnen Rea Lest-Liik tar oss fra språkets laveste til sitt høyeste. Gjennom vitser, sanger, dialog, monolog og poesi – fra uartikulerte vulgariteter til høytravende metafysiske spekulasjoner. Fra vrøvl og grynt til språklig perfeksjon i sonetteformens fengslende skjønnhet, viser de frem teateret som en lekegrind hvor all verden kan manes frem på et lite område i et kort tidsrom. Og er stemmer i ditt øre, som uskyldig gleder seg over å dagdrømme om deg, eller som vil være din hund, og som kan kunsten å bære over avgrunnen.

Både Iggy Lond Malmborg og Rea Lest-Liik er trente filmskuespillere. Iggy har blant mye annet spilt i Broen og Springflo, og Lea i Scandinavian Silence og November, hvor hun fikk pris for beste skuespiller. Hun ble i fjor utropt til årets “shooting star” på European Film Promotion.

“…humoren er med på å halde oppe intensiteten, og når dei tek til å fortelje kvarandre ganske turre vitsar, stort sett bygd på leik med språklege dobbeltydingar, er det berre å gi seg over” (Amund Grimstad, Klassekampen).

Caroline Eckly/Marcelo Evelin – Work in progress

En overskridende soloforestilling med bergensdanseren Caroline Eckly. Visningen på Wrap-huset er ment å være halvveis inn i det ferdige stykket. Det er ikke godt å si hva det da har utviklet seg til å bli, men så handler stykket også om forandring og om å oppnå forskjellige bevissthetstilstander gjennom fysisk bevegelse inspirert av transeritualer (som i trance-formations). Og kanskje mest spennende av alt, om myten om Medusa, kvinnen med giftslanger i håret.

Stykket tar utgangspunkt i en dialog mellom utøver og koreograf, mellom Caroline og brasilianske Marcelo Evelin, en ruvende skikkelse i samtidsdansen internasjonalt. Marcelos arbeider beveger seg inn og ut av brasilianske, europeiske og japanske kulturuttrykk. Han er opptatt av annethet, altså av det som ikke går opp i noen enhet, og av dansekunsten som dypt forankret i vidt forskjellige samfunn. I 1996, ti år etter å ha gått i lære hos Pina Bausch, grunnla han dansekompaniet Demolition Inc., senere Demolition Incorporada. Et dansekompani i stadig forandring med konflikt i tittelen. Demolition betyr ødeleggelse, mens inc. er forkortelse for incorporate, inkorporere, det å stifte et firma eller kompani – en formell juridisk sammenslutning av folk for å handle som en. Med skiftet til incorporada blir koplingen til kroppen tydeligere, enten mellom kompani og politisk «kropp» eller andre betydninger fra dans som å kroppsliggjøre ideer eller inn-lemme en annens kropp gjennom koreografi. – En soloforestilling er altså neppe dekkende, samme hva som kommer ut av denne dialogen. I tillegg spiller den eksperimentelle gitaristen Kota Yamauchi fra Kyoto live på scenen, i hvert fall på Wrap i mars.

Figure-ring/New Voices (work in progress) av Vestland Danseteater/Simba Arts

Figure-ring/New Voices er et nyskapende debutverk om dansens tilstand og handlekraft hos Bergensbaserte performancekunstnere med innvandrerbakgrunn. Formålet er å oppdage det de er skapt til å gjøre – gaven, talentet, og kjærligheten de er gitt for både å beholde og samtidig gi vekk.

«I går var min stemme likeverdig. I dag er jeg fortapt. Kanskje jeg ble blendet av mulighetenes neonskilt, leste ikke det som sto med liten skrift: «bli assimilert eller reis tilbake der du kom fra».

«Det er en følelse av tomhet å bli fremmed for den stemmen som var din til å begynne med. Jeg begynner å glemme smaken av min egen fargerike stemme og språket er blitt et svakt minne.» – Simba

Innholdet i forestillingen kommer fra samstemthet. Her har ingen stått for utdelingen av bevegelser til en flokk individer, for her har alle eierskap til verket. Den baserer seg på koreografi skapt i fellesskap. Det blir en autentisk og etnisk danseforestilling, en blanding av moderne dans og samtidsdans, med afro-fusion fra reggae til azonto, musikalsk og bevegelsesmessig, med de vakre og karakteristiske fargerike klærne kjent som afrikansk java, dashiki eller kitenge. En utstilling av skjønnhet med sans for identitet, en følelse av hjemsted og tilhørighet. Det kommer til å bli et rikt og mangfoldig kulturverk hvor forskjellige historier samler seg om en unik samstemt stemme på scenen.

Vestland Danseteater (VDT) er en ansamling av profesjonelle aktører innen dans, teater og design med innvandrerbakgrunn, som fra sin base i Bergen har som formål å skape spennende, tilgjengelig, engasjerende og provoserende, men mest av alt inspirerende forestillinger som kan sette igang en samtale, fremme et synspunkt, fremme kultur, og fortelle en historie som resonnerer med publikum fra all slags bakgrunner.

27. februar: REIN BONUS: Ubuntu – et foredrag om afrikansk filosofi

Ka?TARSIS! av Enkeltmannsforetaket Ole Mads Sirks Vevle

Forestillingen presenteres i samarbeid med Frontlosjefestivalen 2020.

Hvorfor er vi her? Er det tilfeldig, eller er det en villet handling? Spise og drikke? Og hva er kunstens rolle? Skal den være politisk, eller skal kunsten egentlig ta deg med til et helt annet sted? Et sted hvor alt åpner seg, og hvis du ser for lenge så begynner du å gråte? Eller skal kunsten rykke deg ut av drømmen og ta fra deg livsløgnen din? Vekke døde mennesker? Gjengangere? Rense sjelen? HVILKEN SJEL!

Katarsis betyr renselse, en ‘renselse av sjelen’ gjennom den følelsesmessige utladning du får av å følge andres sterke følelser i kunsten. Aristoteles bruker begrepet om følelsene frykt og medlidenhet som tragedien vekker hos tilskuerne gjennom innlevelse i hovedpersonens fall. I denne forestillingen er det metafysiske, politiske og kunstneriske spørsmål som spiller hovedrollen. Spørsmålene stilles med eksistensielt alvor. Og svarene motsier hverandre. Alt peker mot et forventet sammenbrudd. På et individuelt nivå – vissheten om vår forestående død. På et narrativt nivå – vissheten om at alle fortellinger beveger seg mot et klimaks eller vendepunkt. Og på et kollektivt – en utbredt følelse eller forventning om at samfunnet vårt, slik som det er nå, befinner seg i en endetid. Vevle søker ny erkjennelse i sammenbruddets estetikk, i et teatralsk språk og overdrevne affekter. Blottet for ironi tvinger han frem svar på de ultimate spørsmål med ultrateatrale virkemidler.

«Bergenskunstneren Ole Mads Vevle kan engasjere og sjokkere helt uten nakenhet og lovbrudd. Han gjør det bare med ordene sine» (Bergens Tidende).

«Som poet, performanceartist, filmskaper, musiker og installasjonskunstner har han klart å hisse på seg de fleste» (Fedrelandsvennen).

«Vevle blir ofte omtalt som en kontroversiell og følelsesfremkallende kunstner som det er umulig å ikke la seg berøre av, enda mindre å stille seg likegyldig til» (Dagbladet).

Det selvkritiske rom: Vår morbide tilbøyelighet

Besatt av elendighet? Ta turen innom festivalens egen terapitime!

Psykoterapeut Caspar Seip skal hjelpe oss som blir liggende våkne om nettene når HUMAN-festivalen er over.

For hvem er egentlig vi som benker oss i røde plysjstoler for å se verdens elendighet på stort lerret? Hvorfor tiltrekkes vi av vold og død? Har vi en moralsk plikt til å utsette oss for andre menneskers lidelse – og gjør det verden noe bedre?

På terapibenken legger vi HUMAN-festivalens programsjef, Silje Poulsen Viki, som har hulket seg i søvn på hotellrommet etter en tøff dag på filmfestival, irriterer seg over all empatien som fulgte med en barnefødsel og som lurer på hvorfor hun i all verden måtte studere så mye lidelse på universitetet.

Forfatter Kaja Schjerven Mollerin åpner med å forklare oss hva kulturkritiker Susan Sontag mente med at vi alle har slike «morbide tilbøyeligheter.»

Caspar Seip er kjent fra podcasten Guro & Guru – hvor han samtaler med den tidligere TV2-profilen Guro Fostervold Tvedten om livets mange utfordringer.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

Hvordan snakke med barn og unge om terror?

All forskning tilsier at man bør snakke med barn og unge om vanskelige og vonde hendelser. For å trygge dem, og for at de skal lære om og av hendelsene. Vi vet at barn får med seg mer fra nyhetene enn det vi voksne er klar over. Så i stedet for å forsøke å skjerme dem bør vi forklare, rydde opp i misforståelser og hjelpe dem med å bearbeide frykt.

Men fortsatt vet vi at mange, blant annet foreldre, lærere og andre som jobber med barn og unge, synes dette er vanskelig. For hva skal man si og hvordan skal man si det? Hvordan sørge for å ikke skremme enda mer? Hvordan snakke med barn og unge om terror?

PANEL

Magne Raundalen, spesialist i klinisk psykologi,

Frank Sivertsen, Redaksjonsleder i Supernytt,

Karoline Slåttum, lærer ved Fyrstikkalleen skole og rådgiver, Det Europeiske Wergelandsenteret

Tiril Flatebø, sentralstyremedlem, Press – Redd barna ungdom

Moderator: Inga Marie Nymo Riseth, rådgiver, Det Europeiske Wergelandsenteret

I samarbeid med Det Europeiske Wergelandsenteret og 22.juli-senteret.

Om Human International Documentary Film Festival:

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er Oslos største dokumentarfilmfestival og byr på norske og internasjonale aktuelle dokumentarer i kombinasjon med debatter, samtaler, seminarer og workshops, kunstutstilling, teater og konserter, med mer. Festivalen består av to konkurranseprogrammer og et mangfoldig filmprogram med fokus på menneskerettigheter og samfunnsspørsmål.

www.humanfilm.no

Viser bare de nyeste 400.