Underskog

I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Det er også 200 år siden Norge fikk sin første Botaniske hage. Universitetets botanisk hage på Tøyen ble grunnlagt 1. juni 2014, knappe tre år etter universitetet. Det Kgl. Selskab for Norges Vel var pådriver for opprettelsen av både universitetet og den botaniske hagen. Med kunnskap skulle landet bygges, og kartlegging av landets naturressurser var et viktig ledd i utviklingen av landets næringsveger.

Arealet er i dag 150 mål. Opprinnelig var det bare 75 mål, men det ble ansett som stort i 1814. Begrunnelsen for størrelsen var at hagen skulle tjene flere formål, både ha vitenskapelige samlinger, drive økonomiske dyrkingsforsøk og være offentlig park for byens borgere. Samlingene skulle danne grunnlag for forskning, undervisning og folkeopplysning, og dyrkingsforsøkene skulle bidra til å styrke norske næringsinteresser.

Mye har endret seg i de 200 årene som har gått siden hagen ble grunnlagt. Men fortsatt er Botanisk hage en universitetsinstitusjon med forsknings-, undervisnings- og formidlingsoppgaver, og fortsatt er Botanisk hage park for byens befolkning. Hagens mål er i dag å være en levende genbank til nytte for forskning og undervisning i botanikk, nasjonalt og internasjonalt bevaringsarbeid og formidling av forskningsbasert kunnskap om det rike, men sårbare, plantelivet i Norge og verden for øvrig. Næringsinteressene har dermed kommet i bakgrunnen, mens bevaring av truete planter har blitt en ny og viktig oppgave.

Selv om mye er endret siden 1814, er det fortsatt mange spor etter de ulike epokene i hagens historie i dagens anlegg. Hagen ligger der den alltid har ligget, og hovedbygningen på ærverdige Tøyen hovedgård er den samme i 1814. I hovedtrekk er også terrenget det samme, selv om inngrep er foretatt i forbindelse med nye anlegg. De største endringene kom etter at de naturhistoriske museene var reist 1904-17. På 1930-tallet ble arealene rundt museene innlemmet i hagen, og siden har det kommet mange nye hageanlegg.