Kelly Joe Phelps (US)
fredag 25. april 2014 kl. 22:00 på Buckleys
Kelly Joe Phelps tråkket sine barnesko i den lille byen Sumner i staten Washington og lærte country- og folksanger av sin far, samt å spille både trommer og piano. 12 år gammel begynte han å spille gitar, og som 16-åring ble han av en musikklærer introdusert for finger picking og jazzgitar. Fordypet i Ornette Coleman, Miles Davis, John Coltrane og fri improvisasjon, ble den moderne jazzen en fulltidslidenskap for Kelly Joe helt frem til han fylte 32 år.
Omvendelsen til bluesen fant sted med oppdagelsen av lapslidegitarens hemmeligheter og gamle akustiske bluesmestere som Mississippi Fred McDowell, Robert Pete Williams, Skip James og Reverend Gary Davis.
Foruten å være en fremragende gitarist, har Kelly Joe Phelps også utviklet seg til å bli en historieforteller av rang. Inspirert av datterens fødsel i 1990, begynte han å skrive egne låter og synge. Det kritikerroste debutalbumet ”Lead Me On ” fra 1994 viste frem hans elegante og intense variant av delta- og countryblues, ikledd en imponerende gitarteknikk, samt en var og rustikk stemme.
På sitt nyeste album ”Brother Sinner & The Whale” (2012), vender 54-åringen tilbake til blues/gospel-reisen som ble påbegynt med platen ”Roll Away The Stone” (1997). Vakre, melankolske og personlige sanger tar utgangpunkt i bibeltekster og omhandler temaer rundt tilgivelse, frelse og åndelig søken.
Få med deg denne ekslusive godbiten og bli med på en stemningsfull reise gjennom det amerikanske rootsmusikk-landskapet i selskap med en av sjangerens aller fineste og særegne utøvere!
“He seems to have tapped into the artery somehow. There’s a lot going on in between and behind the notes. Mystery. He’s been an inspiration to me.” – Bill Frisell
“Who woulda thunk that a guy playing lap slide guitar would lead us down this path, where the harmonic seeking of jazz meets the musical world of the Harry Smith Anthology? Make no mistake: there’s something rare and wondrous going on in Kelly Joe Phelps’ music, which is deep rooted yet exhilaratingly free.” – Jeffrey Pepper Rodgers, Acoustic Guitar