Underskog

Tilpasninger:

Sprøytesonen
I sprøytesonen finner man typisk svarte skorper av laven marebek (Verrucaria maura) og den blågrønne bakterien Calothrix scopulorum. Det er bare få alger og dyr som lever her. Strandsneglen, særlig Littorina saxatilis (steinsnegl), forekommer her til mange brygge- og krabbefiskeres glede. Enkelte trådformede grønnalger finnes også. I sprekker i fjellet kan man finne isopoden Ligia oceanica og rødalgen fjæreblod (Hildenbrandia rubra).

Strandpytter
Vannet i strandpyttene blir fornyet ved sjøsprøyt og ved regnvann. Saltinnholdet varierer mye og det krever spesielle tilpasninger for å leve her. Hvilke organismer som finnes i pyttene avhenger av hvor høyt de ligger. Øverst dominerer blågrønnalger. Noe lavere finner vi grønnalgen tarmgrønske (Enteromorpha intestinalis). Dyrene som lever her er arter av muslingkreps, tanglopper, små blåskjell, vannkalver og tøffeldyr.

Bløtbunn
I områder med bløtbunn er det ofte rolige strømforhold. Organismene som lever her er tilpasset lite strøm. Ofte graver de i sandbunnen. Typiske dyr er flerbørstemarker, irregulære sjøpinnsvin, slangetjerner, sjøfjær, ulike muslinger og sjøtenner.

Hardbunn
Artene som lever på hardbunn er tilpasset et liv med mye strøm. Dyrene her har utviklet mekanismer for å klamre seg fast til underlaget, som steiner, tang og tare. Her finner vi også de fastlevende artene som filtrerer mat fra det stadig strømmende vannet.

Alger som tang og tare, har spesielle festeanordninger som gjør de vanskelige å rive løs. Blæretang (Fucus vesiculosus) har luftfylte blærer som sikrer oppdrift i en varierende vannstand, mens andre på dypere vann har en ”stilk” som løfter dem mot lyset.

Blant dyrene kan vi finne svamper, hydoider, snegler, flerbørstemark som bygger kalkrør, krepsdyr som rur og krabber og mosdyr. Muslingene har byssustråder som er festet til steiner, sjøpinnsvin og sjøstjerner har tubeføtter mens sneglene suger seg fast med en kraftig fot.

Tørkeperioder
Det er ikke rent få ganger man har kuttet seg på fjærerur når man har badet fra svabergene. Mange har vel også irritert seg over at undersiden av båten har blitt dekker av rur. Dette er små krepsdyr som mest ligner på små kalkvorter som sitter tett i tett på fjellet. Fjærerur er spesielt godt tilpasset tørkeperioder fordi de kan stenge åpningen i skallet med små kalkplater.

Muslinger og snegler lukker seg inne i skallet sitt for å hindre væsketapet under den tørre perioden. Albuesnegl og leddsnegl (Skallus) for eksempel, suger seg så hardt fast til underlaget at det er umulig å brekke dem løs uten å ødelegge dem.

Mange små krepsdyr søker tilflukt under store alger og steiner der fuktigheten blir bevart til neste høyvann.

Bare tiden og tålmodigheten begrenser oppdagelsene
Med så stor variasjon og brå vekslinger i livsmiljø er det ikke rart at mangfoldet av organismer er stort i fjæresonen. Det gjelder bare å ta seg tid til å observere det som finnes der. Gjør man det, vil sommerens opplevelser bli så utrolig mye rikere. God sommer!

Hedda Grevle Ottesen står ankret på Kunsthøgskolen i Bergen, der hun seiler på et skulpturelt hav sjøsatt i maleriets uendelige dyp. Med utgangspunktet i kunsthistoriske felteksperimenter ser hun utover mot horisonten på leten etter åpent hav. Hun er opptatt av den schizoide tilstanden samt sinnets Marianegrop, der hun navigerer rundt på kunstens brusende sjø.