Underskog

Nesten all kunnskap er nå tilgjengelig med et tastetrykk. Våre interesser og preferanser vever, ustanselig, en komposisjon av bilder og lyder vi samler på, eller som akkumuleres rundt oss, enten vi vil eller ikke. Vi er vandrende collager. Informasjonstettheten kan nok være overveldende, men den kan også gi oss måter å betrakte verden på som avviker fra de hegemoniske modellene.
Et slikt potensial ser vi blant annet i kunsten. På Documenta 13 fantes et utstrakt samarbeid mellom vitenskapelig og kunstnerisk forskning – og under forrige Veneziabiennale The Encyclopedic Palace ble repertoaret utvidet med blant annet Rudolf Steiners tegninger, Hilma af Klints spirituelle kart og Den røde bok av Carl Gustav Jung.
Men for å utforske disse mulighetene mer inngående trengs en evne til å gjøre dem til våre egne: teknikker som gir alternative verdensbilder tiden og rommet de krever for å kunne slå rot.

I Sverre Mallings detaljrike verker utdypes tegningen som oppmerksomhetsskapende teknologi: håndverket formidler ikke bare høy grad av teknisk ferdighet, men iverksetter verdien av å ta seg tid, fordype seg.
Som en moderne versjon av Holbeins Ambassadørene holder kvinnen i Mallings The Architect kulturens frembringelser frem for oss – plantegninger fra Bauhaus, illustrasjoner til Art Concret manifest, et maleri av Malevich – idet hun stiger frem fra en sitatmosaikk som taler historiens splintrede språk. Det er en flerbunnet collage vi ser, men det er en tegnet collage.
Mallings tegninger mimer mangfoldet i den digitale tidsalder, men oversetter det til tegningen og arbeidets tid. Tegnepraksisen og håndverksmessige tidsutmålingens fastholding av oppmerksomhet, signaliserer og bebuder nye sammenhenger, nye verdener, gjennom den tid og det rom tegningen gjør krav på. Arkitektur kommer jo også fra arche og techne som betyr begynnelsenes teknikk – kunsten å skape verdener.
Slik kan kanskje fortellingene som ligger skjult under den brutte overflaten, og de opphavelige bildene mulige sammenhenger, finne feste i en fornyet oppmerksomhet. Slik kan et større bilde av historien, her bare synlig som løsrevne fragmenter, åpne seg, bakover og forover. Fortiden og fremtidens rester blir, om en tar seg tid til å sette sammen delene, peilepunkter for parallelle verdener forkynt av tegningens tidsrom.

Kjetil Røed