Underskog

OPPFINNELSEN AV DEN LYSE DAGEN (CAMERA OBSCURA) er del 2 av utstillingsprosjektet Gutenberg-galaksen ligger på Blaker (2013-2014). Prosjektet tar utgangspunkt i det unike arkivet til Guttorm Guttormsgaard, en samling av titusenvis av gjenstander som kunstneren har anskaffet med den hensikt å «dokumentere nødvendige impulser for å holde motet oppe».

UTSTILLINGEN ER ÅPEN 14.-15., 21.-22. JUNI KL. 12-16.

Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) handler om boktrykkets barndom og barndommens bøker. En liten utstilling med et kjempestort øye!

Utstillingen presenterer nye arbeider av MARIANNE HURUM, JØRN H. SVÆREN, CONSTANT (Active Archives) og INSTITUTT FOR DEGENERERT KUNST.

Performance ved ANNETTE STAV JOHANSSEN på åpningsdagen.

Opplev meieriets nybygde CAMERA OBSCURA.

Utstillingen byr i tillegg på hele MARGARETHE WIIGS SAMLING AV ABC-BØKER FRA ALLE LAND, samt BENDIK RIIS’ skissebøker, inkludert hans utkast til «Det Nye Universelle Værdens Billed Alfabet» (1943). Til glede for alle som ønsker å lære seg å lese på nytt.

Tegneserier ved THOMAS S. HANSEN.

Utstillingen gir dessuten en sjelden anledning til å se videopioneren Peter Campus’ «Double Vision» (1971), presentert av Ina Blom.

Alf Prøysen – Albrecht Dürer – El Lissitskij – John Hansen Budalsplass – H. C. Andersen – Karel Teige –Albrecht Dürer – Vladimir Majakovskij –Asger Jorn & Genia Katz Rajchman – Kai Gjelseth – Arqaluk – Aron etc. etc.

ABC STÅR FOR ARS MEMORIA (erindringskunst), BILDEBOK, CAMERA OBSCURA

Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) viser fram ulike konstellasjoner av bok og bilde:
- Erindringskunstens (ars memoria) konstruksjon av en indre bok strukturert via pregnante mentale bilder
-Verdenshistoriens første samarbeid mellom to medieteknologier: camera obscura og trykkekunsten
-Håndkolorerte tresnitt fra boktrykkets barndom
-Orbis Pictus, verdens første illustrerte lesebok for barn
-Thomas Bewicks banebrytende, trestikkillustrerte naturhistoriebøker
-Den grønlandske avisa Atuagagdliutit, som (på en øy nesten uten trær og med svært primitivt trykkeutstyr) ble en av verdens første aviser med fargeillustrasjoner
-Jakob Tsjernikovs konstruktivistiske mesterverk “101 Arkitektoniske fantasier”, for anledningen gjendiktet til norsk av Ivan Galuzin

I anledning utstillingen utgis to elektroniske publikasjoner (Meddelelser fra Gutenberg-galaksen) med bidrag fra blant andre Johanna Drucker (UCLA), Ina Blom (UiO), Wolfgang Ernst (Humboldt) og Adrian Johns (Chicago). Utgivelsene vil være tilgjengelige fra 13. juni på www.obs-osv.com/gutenberg .

Blaker gml. meieri er nærmeste nabo til Blaker stasjon, som ligger en halvtime unna Oslo med Kongsvingerbanen. Avganger fra Oslo S kl. 12:04, 13:04 og 14:04.

Forfriskninger i Meierisalen.

Gutenberg-galaksen ligger på Blaker er kuratert av Ellef Prestsæter og mottar støtte fra Norsk kulturråd og Fritt Ord.

*

Jeg gikk inn i et gammelt meieri. Jeg begynte å telle bøkene som skulle leses og årene jeg hadde igjen å leve. Det holder ikke. Selv om jeg slutter å sove om natten, kommer jeg ikke til å vare lenge nok til halve meieriet engang.
Det bør helst finnes andre måter å redde en person på. Hvis ikke, er jeg fortapt.

• * *
  Jeg fant en filosofibok. Filosofi er vitenskapen om livet; det var akkurat det jeg trengte – å tilføre livet mitt vitenskap.
  Jeg leste filosofiboken. Jeg oppnådde ingenting, Mor! Jeg oppnådde ingenting.
  De fortalte meg at man måtte være innviet fra før, men jeg har bare hatt én innvielse, nemlig da jeg ble satt til verden i Guds bilde og likhet. Holder ikke det?
• * *
  Jeg forestilte meg at det fantes en bok for mennesker, slik det fins piller mot feberen. En bok med samme sikkerhet som en pille. En bok som sa det hele raskt og tydelig, som en plakat, med adresse og dato.
• * *
  I en monter lå en bok kalt Oppfinnelsen av den lyse dagen. Skrevet for hundre år siden av en portugiser! Jeg synes at alle bøker bør hete det: Oppfinnelsen av den lyse dagen! Ikke sant, Mor? I en annen monter lå en bok med tittelen Den gandske Verden fuld af de Ting som kand sees og sandses afmaled. Skrevet i gamle dager av en tsjekker! Mesteren skrev ned alt han visste – slik ble han en mester. Ordene ble skrevet for de andres skyld også. De lærte å lese for å bli mestre – det var i den hensikt man lærte seg å lese i gamle dager.
• * *
  Jeg gikk inn i et mørkt rom. Det var et lite hull i veggen, Mor! På veggen midt i mot så jeg tingene som dagens luft satte i fokus. Først da forsto jeg hva det vil si å ha øyne i hodet.
  Jorda over, sola under.
  Jeg fulgte alle timene med sol og de med skygge. Da natten kom, var jeg enig med sola i at det hadde vært nok lys for i dag. Etterpå kom søvnen. Og søvnen kom i tide. Før søvnen, et bilde – en prikkete menneskesjel!
  Jeg drømte om et land der alle ble mestre. Hver og en begynte med å lage en penn som de satte seg til å lytte til universet med; av råmateriale lagde de papir hvor de nedtegnet betroelser de mottok direkte fra universet; etterpå dykket de ned til foten av klippene etter blekksprutens svarte blekk; bokstav for bokstav utformet de typene de komponerte ordene med, og fra treet utvant de en trykkpresse der de presset oppdagelsene trygt sammen så de kunne komme andre i møte. Det var slik alle ble mestre i dette landet. Det var slik mestrene skrev setningene som skal redde menneskeheten.
• * *
  Da jeg ble født, var alle setningene som skal redde menneskeheten, allerede skrevet, det manglet bare én ting – å redde menneskeheten.