Underskog

– Jeg ble så glad da jeg så deg, sier hun, så glad for at du var
akkurat sånn som jeg husket. Sånn jeg ville du skulle være. Det
var så merkelig, for selv om jeg tenkte på deg hele tida mens du
var borte, så klarte jeg ikke å se for meg ansiktet ditt. Det bare
forsvant for meg. Jeg så for meg alt det andre: ryggen din slik
den så ut da du gikk foran meg på stien på vei inn til Ullevålseter.
Bakhodet ditt, det bustete håret under capsen, måten du gikk
på. Men jeg klarte ikke å få deg til å snu deg mot meg. Det var
som om minnet om ansiktet ditt var blitt slettet fra harddisken.
Kroppen din, stilen din, klærne dine – alt stod helt klart for meg,
det var bare ansiktstrekkene dine som forsvant. Jeg fikk helt
panikk, lurte på om jeg var i ferd med å få Alzheimers eller noe.
– Det er alltid sånn i starten, sier han. – Man anstrenger seg
for å huske, men så går det ikke. Hjernen leter i arkivet og finner
trekk som likner den man tenker på, bare ikke helt. Det er
faktisk lettere å huske en latter enn å se for seg et smil.
– Er det det? spør hun.
– Ja, det synes i hvert fall jeg.
- Utdrag fra åpningsnovellen “Tulipaner i desember”

Pål Angelskår, for mange kanskje kjent fra Minor Majority, utgir sin andre skjønnlitterære bok på Flamme Forlag og vi feirer med bokvårens siste slippfest fra vår hånd. Åpent hus i andre etasje på Internasjonalen, bøker til salgs, maks rabatt på årets utgivelse, særdeles gunstig pakkepris om man ønsker seg debuten I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie, musikk, opplesninger, mingling, god stemning.

Ta med en venn og kom, kom, kom!

Dette blir fint!