Underskog

Tiden sin, forestillingen er falitt, som om han hadde fått forært en eske med tid som var breddfull av timer og minutter til å bruke akkurat som penger.

Han kunne for eksempel spikke. Lage seg sjakkbrikker, spille spill med seg selv.

Han kunne gjøre som gamle dagers skipskapteiner – skipet forliser i en storm, kapteinen sitter i kabinen, redningsløst fortapt, men likevel fryktløst i ferd med å fylle ut loggboken. Det var filmer om sånt.

Eller skibbrudne på øde øyer som førte dagbok hver bidige dag i det evinnelige. Utstyrslister, værobservasjoner, små gjøremål som var utført – sy i en knapp, spise et skjell.

Ett ord dukker opp fra intet: mesozoisk. Han kan se ordet, høre det, men kan ikke gripe det. Han forbinder ingenting med det. Dette skjer ofte for tiden, at meningen oppløses, at oppslagene i hans skattede ordlister fordufter.

Hun hevet øyenbrynene over misforholdet mellom det hun tenkte og det hun gjorde– øste opp suppe – og følte, stadig sterkere, at hun var utenfor virvelstrømmen; eller at det liksom hadde falt en skygge over det hele og at hun nå, når fargene var borte, så alt slik det egentlig var.

Fra hvilken atrofierende nervebrønn i hjernen kom nå alt dette. Timene i Livskunnskap på ungdomsskolen.

Lære å føre dobbelt bokholderi på data, taste seg inn i banken, koke egg i mikroen uten at det eksploderte, fylle ut en søknad om bolig i den eller den Modulen, eller om jobb i den eller den Enklaven, arvelighetsforskning på egen familie, å forhandle frem sin egen ekteskaps- og skillsmissekontrakt, genetisk fornuftig par-matching, riktig kondombruk for å unngå seksuelt overførbare livsformer. Slikt hadde timene i Livskunnskap bestått av.

Teksten er fritt etter den tidlige 2000-tallsromanen Oryx and Crake av Margaret Atwood og 1900-tallsromanen Til fyret av Virginia Woolf.

Utstillingen er åpen 14. mars kl 20 – 01 på Kreuzberg Pavillon, Berlin og er kuratert av Hilde Jørgensen/KNIPSU