Underskog

I en landsby nordvest i Frankrike finner man en død ku i en gammel bunker. Magen dens er full av kroppsdeler fra et menneske – bare hodet mangler. Saken tar groteske vendinger, og den som må løse den er politikaptein og bygdeoriginal Van der Weyden. Med sitt Tourettes-aktige kroppsspråk, uuttømmelige repertoar av ansiktsuttrykk og uortodokse metoder er han en av filmhistoriens (ufrivillig) morsomste etterforskere. Sammen med assistenten Carpentier raser han rundt på grusveiene i området på jakt etter den skyldige. For rakkerungen Quinquin og den lokale sangstjerna Aurélie er saken derimot et kjærkomment avbrekk fra sommerferiedagenes kjedsomhet.

Bruno Dumont er en anerkjent og særegen fransk filmskaper. Filmene hans kretser ofte rundt ekstreme følelser og handlinger – vold, begjær, raseri, ømhet og omsorg – og har som regel amatører i alle roller. Med Li’l Quinquin har han overraskende tatt spranget fra eksistensielt drama til slapstick-komedie. Likevel ligger det hele tiden noe foruroligende under overflaten også her, og filmen sveiper innom temaer som rasisme, innvandring og utroskap på sine drøye tre timer.