Underskog

Slåttemarker tilhører våre mest artsrike naturtyper. I kveld besøker vi Botanisk hages slåttemark.

Mange sier: Hvor tok barndommens gamle blomsterenger veien? Enger med blåklokke, prestekrage og fagerklokke var jo vanlige før!
På relativt kort tid har rasjonalisering, spesialisering og intensivering av jordbruket forandret landskapet. Marginale småområder som trenger stor arbeidsinnsats legges ned.
Kontinuerlig hevd av områder i den hensikt å skaffe dyrefôr, gir livsgrunnlag for en lang rekke arter. Tradisjonelt skjøttete grasmarker, slåtteenger og beitemarker uten påvirkning av kunstgjødsel, karakteriseres av høyt biologisk mangfold og har store bevaringsbiologiske verdier.
Slåttemarker er arealer som blir slått regelmessig. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet.
Denne kvelden skal vi prøve å finne så mange arter som mulig på vår nye slåttemark i Botanisk hage. Vi har samlet frø fra slåttemarker i Nordmarka og Aurskog-Høland og oppformert her i Botanisk hage. Slåttemarken ble offisielt innviet og slått for første gang i august 2014.
Vi ser på hvilke ulike plantearter som vokser der, og på mangfoldet av insekter som finnes på blomsterenger. Så kommer ljåene frem og enga blir slått. De som aldri har prøvd å slå får intruksjoner!
Velkommen til slåttekveld!