Underskog

To små søsken, Voula og Alexander, drømmer seg hver dag til Tyskland. Moren har fortalt dem at deres far er der, en far de aldri har møtt og som ingen helt vet om finnes. En dag settes tankenes reise ut i livet. Reisen blir et møte med en virkelighet de ikke kjenner. Hånd i hånd med realitetene finnes en drømmenes logikk. Barnas nattvisjoner tegner et klart blide av faren, et bilde de snakker til og reiser mot i en poetisk dialog mellom fantasi og virkelighet.

Landskap i tåke er en roadmovie om stillhet, og avslutter Angelopoulos’ trilogi som har reisen og tausheten som fellesnevner. I Reisen til Kythera (1984) er det stillheten innenfor selve historien som er temaet, mens Birøkteren (1986) handler om kjærlighetens taushet. I Landskap i tåke møter vi Guds taushet.

Angelopoulos benytter seg av lange tagninger, og nesten utelukkende totalbilder. Dette skaper en avstand som bidrar til filmens usentimentale, nærmest ikke-deltakende fortellermåte. Omgivelsene fremtrer som kalde og umenneskelige. Vi møter et Hellas ingen har vært på pakketur til: tungindustri, kolossale veimaskiner, nedslitte togstasjoner og blasse respatexbord på en motorveikafé. ”Likevel er dette min mest optimistiske film,” sier regissøren selv. ”Det Hellas jeg beskriver, er det man ikke ser. Det er mitt personlige indre landskap. Jeg forsøker å lage filmen fylt av befriende poesi og fantasi.”