Underskog

Bendik Bergestig er uten tvil en av Oslos mest spennende og innovative gitarister. Sjangeren spenner fra klassiske Deltablues-riff til eksperimentell rock’n’roll, prog og psykedelika.

Alt i et friskt og modernisert postrock-uttrykk. Sammen med sin powertrio, som inkluderer Sander Nordahl Eriksen på bass og Knærten Simonsen på trommer, makter han å gjenskape den organiske og suggererende livestemningen fra slutten av 60-tallet, den gangen musikken låt som et fargerikt fyrverkeri! Dette er musikk som treffer både hud, mage og ører: Den kan føles, rådigges eller finlyttes til i alle sine komplekse detaljer. Dette er den definitive«tilbake til fremtiden»-opplevelsen, som bør appellere til alt fra purunge hipstere til tilårskomne, kresne nostalgikere.

Bendik Bergestig debuterer med EP-en «Fly» i høst, som byr på fire knallsterke originalkomposisjoner. Innspilingene er gjort i Sugar Road Studio i samarbeid Bjørn Klakegg og Roar Nilsen (The Dogs).

Bendik Bergestig: Leadgitar, vokal
Sander Eriksen Nordahl: Bass, gitar, keys
Knærten Simonsen: Trommer

Om Bendiks gitaruttrykk Allerede som 16-åring markerte Bendik seg på hovedstadens livescener, både som leadgitarist i populære Japee & The Funk Minority, som frontmann i egne bluesrockband (med og uten blåserekke) og som populær jamsession-gitarist med bl.a. Vidar Busk, Amund Maarud, Nissa Nyberget og Roger Glover! Som 17-åring ble han kåret til beste gitarist i Union Blues Cup på Notodden Blues Festival (2010). Han var tidlig inspirert av mestere som B.B. King, Stevie Ray Vaughan, Jeff Beck, Roy Buchanan og Jimi Hendrix. Ikke minst har den norske jazzgitaristen Bjørn Klakegg og bluesgitaristen Vidar Busk vært viktige mentorer. I dag er 24-åringens signatur mer særegen: Med finurlige krumspring, nærmest umulige bends og rike melodilinjer, spenner han over hele registeret fra det blå og sarte til det kompromissløst aggressive. Bendik spiller med en velutviklet vibratoarm-teknikk, samtidig som han ikke bruker plekter – noe som åpner for en nyansert approach som er sjelden å høre nå for tiden. Hans valg av svært tykke gitarstrenger og tidvis baryton gjør også sounden unik.