Underskog

“Whosoever is delighted in solitude, is either a wild beast or a god” – Aristotle, as paraphrased by Francis Bacon in On Friendship.

Hvordan er livet i tosomhet i en radioaktiv hverdag?

Zvizdal er et usedvanlig sterkt filmportrett, oppkalt etter en landsby i den forbudte sonen i Tsjernobyl. Den gir oss innblikk i livet til et gammelt ektepar, de eneste som nektet å la seg evakuere fra Zvizdal etter atomkraftulykken i 1986. De to har valgt å klare seg selv med en katt, en hund, en hest, ei ku og noen høner. De har opplevd hvordan naturen har tatt tilbake det meste av hva menneskene hadde bygd opp i området, en særdeles radioaktiv natur med frie tøyler.

Zvizdal handler først og fremst om ensomhet, overlevelse, fattigdom, håp og om kjærlighet mellom to mennesker på over 80 år. De lever stort sett isolert fra omverdenen, som i en annen tid, men rundt dem, mellom dem, i dem og innimellom alt sammen finnes den hypermoderne farge- og luktløse strålingen.

“a masterful theater installation…” – Der Standard, Østerrike

Filmportrettet er forsterket av fire bevegelige miniatyrmodeller av gården de bor på, utstilt under lerretet – en for hver årstid. I år er det 30 år siden atomreaktorekspolosjonen i Ukraina, som spredte radioaktivt materiale vestover med vinden og falt som nedbør over flere steder i Europa.

“The forbidden world of Zvizdal and its countryside is beautiful, and so is this masterpiece by Berlin” – The Argus, Storbritannia