Underskog

Glassyke er en betegnelse på som glass smuldrer opp på grunn av feil i den kjemiske sammensetningen. Det kan også henvise til den tilstanden mange glasskunstnere befinner seg i når de først begynner å mestre krevende glassblåsingsteknikker. Et vanlig symptom på glassyke er fravær av et personlig uttrykk i materialet. Tilstanden kan være vanskelig å behandle, men enkelte finner vei ut:

Ammy Olofsson bruker møtet mellom kunsthåndverk og teknologi til å undersøke vår selvoppfattelse og våre roller i forskjellige sammenhenger. Selv om hun er skolert i teknikkene for glassblåsing er det underordnet i hennes uttrykk. Olofsson har tatt rollen som Mad Scientist og konstruert glasskulpturer som også er fungerende datamaskiner.

Bjørn Friborgs glasskulpturer er store og maskuline, men strippet for flinkhet, skjønnhet og mesterlighet. Objektene er svarte og organiske. Rør med presist kappede endestykker penetrerer de nærmest kollapsede glasskroppene. Glasset har fått juling, det har blitt mishandlet og torturert av en mann i krig med materialet.

I Simon Klenells arbeider ser du spor etter tradisjonell glassindustri, samtidig som han gjør flere uventede grep. Det slipte glasset har blitt gjenoppvarmet, strukket og bøyd. Varmt glass har blitt tilført og får bevege seg fritt over den slipte overflaten. Noe går i oppløsning, det flyter ut, kontrollen ebber, men objektene er iøynefallende vakre. Det slående og overraskende resultatet beror på Klenells mesterlige utføring av håndverket.

Utstillingen er kuratert av Vidar Koksvik som del av hans MA i kuratorpraksis.

Utstillingen står til 19. mars
Åpningstider onsdag-søndag 12-17