Underskog

Nb: På Bortenfor

ID: 20
CC: Gratis!

Wulff-Stenseng slipper debutsingelen “Det går over” på selskapet Safe & Sound Recordings med slippfestkonsert på Bortenfor 1/12-17.

Einar Stenseng: “Jeg møtte Marte i bakgården på Mono 21. mai 2015. Hun hadde gjort en kort opptreden på en støttekonsert for et eller annet maratonløp i Afrika. Jeg hadde grått, det var så vakkert. Jeg hadde ikke hørt henne før, jeg følger jo ikke med.”
Marte Wulff: “Han var full, og bedyret at han hadde grått til en av sangene mine. Det likte jeg. Utover det fremstod han ikke spesielt sympatisk, men vi kysset første kvelden. Han er jo både høy og flott, og ganske påståelig.”
ES: “Jeg flyttet inn hos henne noen uker etterpå. Den sommeren satt vi utenfor stuevinduet hennes (vårt), på parkeringsplassen, og drakk vin og diskuterte kjærligheten, kosmos og kantrede tidligere forsøk på forhold, og det er klart det ble låter av slikt.”
MW: “Vi hadde begge en såkalt broket fortid, romantisk sett, vi hadde begge gjort stygge ting. Mest han. Men i det minste var vi åpne om det, det var en lettelse, og vi kunne bruke det, vi kunne skrive om det; om hvor naivt det var å prøve igjen.”
ES: “Den første sangen vi skrev heter ‘Vi prøver igjen’, og det er egentlig fint lite vi sa der som vi ikke fremdeles skriver om. Det var en førstelåt med et utsyn over det vi skulle prøve igjen på, altså et forhold, og over det vi skulle komme til å skrive videre om.”
MW: “Å skrive en ny tekst sammen tar dagevis, noen ganger uker. Hvert ord må godkjennes av begge, og påståelige er vi åpenbart begge to. Det er noen temaer vi aldri blir ferdige med, for eksempel dette om å kjenne et annet menneske til bunns. Er det mulig? Er det lurt?”
ES: “Litt senere skrev vi ‘Det går over’, som nå kommer ut som Wulff-Stensengs førstesingel og er en av de låtene som er hakket mer inkluderende i sitt forsøksvis universelle språk. Omkvedet er inspirert av en lagersjef som møtte enhver tilsynelatende umulig oppgave med et karslig ‘Det går!’.”
MW: “Nå har vi levd og jobbet sammen i snart tre år, og stadig er det komplisert, stadig blir det grublet over hva slags forhold vi skal ha. Men stadig skaper vi musikk og stadig lærer jeg noe nytt. Det er ikke så langt mellom kjærlighet og hat alltid. Vi er de verste fiender og de beste venner, men mest det siste. Og venner kan vi være uansett hva som skjer.”
ES: “Det oppstår noe, noe som ikke bare er Marte og ikke bare er meg, og av og til er det sanger, av og til er det bare kjærlighet, eller i hvert fall gir det oss lyst nok til å prøve litt til.”