Underskog

Til minne om Ruth Maier

Flyktning i Norge 1939-42.

Liv Kristin Holmberg i samarbeid med Christina Lindgren

Lørdag 24. februar kl 18

Spikersuppa Lydgalleri Oslo

Publikum inviteres til en minnestund for den jødiske flyktningen Ruth Maier som ble tvangsutsendt av landet av norsk politi i samarbeid med tyske SS.

Hun ble sendt rett inn i døden, myrdet i gasskammeret i Auschwitz 1. Desember 1942.
Hun ble 22 år gammel.

Warum sollen wir nicht leiden, wenn so viel Leid ist?

Ruth Maier blir født 10. november 1920 i Wien, og kommer alene til Norge som flyktning i 1939. Ruth er et intelligent, følsomt og ensomt ungt menneske i verden. I dagbøkene kan vi følge hennes tanker og drømmer når hun vandrer omkring i Oslo.

Midt på natten 26. november 1942 kjører 100 drosjer omkring i Oslos natt og henter jøder i sine hjem. Rundt klokken halv fem på morgenen ringer det på dørklokken til Englehjemmet, hybelhjemmet der Ruth Maier bor. To norske politifolk henter ut Ruth. Èn av hennes oppskakede venninner sier til Ruth at hun kan ta vare på gullklokken hennes til hun kommer tilbake.

”Jeg kommer aldri tilbake”, svarer Ruth.

De arrestertes boliger blir forseglet og alle deres eiendeler og verdier blir beslaglagt i henhold til Quisling-regjeringens lov av 24. oktober. Gull, sølv, smykker og klokker blir overtatt direkte av de tyske okkupasjonsmyndighetene uten å bli registrert.

302 menn, 188 kvinner og 32 barn blir kjørt ned til Rådhuskaia i Oslo og overlevert til tyskerne. Det tyske krigsskipet DS Donau skal frakte dem til Tyskland og konsentrasjonsleirene.

På kajen står antageligvis dikteren Gunvor Hofmo, som var Ruths nærmeste venninne. Det sies at Ruth klarte å smugle ut en liten lapp til Gunvor der det sto:

”Ich glaube, dass es gut so ist, wie es gekommen ist. Warum sollen wir nicht leiden, wenn so viel Leid ist? Sorg Dich nicht um mich. Ich möchte vielleicht nicht mit Dir tauschen.”

”Jeg tror det er like bra at det er kommet til dette. Hvorfor skal ikke vi lide når det finnes så mye lidelse? Bekymre deg ikke om meg. Jeg ville kanskje ikke ha byttet med deg.”

Ruth blir drept i gasskammeret rett etter ankomst i Auschwitz. Gunvor Hofmo blir mentalt syk og er innlagt på Gaustad sykehus i nærmere 17 år. Hun utgir over 21 diktsamlinger, der hun bearbeider smerten ved å miste mennesket man elsker.
Gunvor Hofmo tar vare på Ruth sine dagbøker. Hun forsøkte å gi dem ut i etterkrigstiden i Norge, men det var ingen som var interessert i dem den gangen.

Etter mange års arbeid får Jan Erik Vold utgitt dagbøkene på norsk i 2010.
Takk til Jan Erik Vold, Gyldendal Forlag og Holocaustsenteret ved Ewa Maria Mork.

Lydverket som danner auditivt fundament for minneseremonien, er basert på utdrag fra Ruth Maiers dagbok, lydopptak fra Rådhuskaia i Oslo der skipet MS Donau lå ankret, som fraktet Ruth Maier og de fleste norske jøder til Auschwitz, lydopptak gjort i Auschwitz ved gasskammeret der Ruth Maier ble myrdet 1. desember 1942 og Deilig er Jorden som var Ruth Maiers yndlingssang. Lydverket vil også spilles av under natten, frem til det lysner i Oslo.

Foto: Alexander Munoz

Spikersuppa Lydgalleri er kunst på, i og rundt Spikersuppa kunstskøytebane. Et sentralt element (som prosjekttittelen antyder) er lyden av høytalerne i midten av banen. Med fokus på lydkunst arrangeres performancer, intervensjoner, dans, bevegelse, vibratsjon, konserter, undersøkelser og annen alternativ oppførsel. Eksisterende verk avprøves i de nye rammene, stedsspesifikke verk produseres og nye måter å arbeide kunstnerisk med det offentlige rommet rundt Spikersuppa undersøkes. www.spikersuppalydgalleri.no.

Liv Kristin Holmberg (f. 1980) har MA fra Kunstakademiet i Oslo og er utdannet klassisk pianist og organist fra bl a Norges Musikkhøgskole og Sibelius Akademiet i Helsinke. Hun arbieder med ritualistisk teater og performancekunst i kunst- og kirkerom med fokus på forholdet mellom kunst og tro. For mer info www.livkristinholmberg.no og Christina Lindgrens og Liv Kristins Holmbergs flerårige prosjekt som har Gunvor Hofmos poesi som fundament: www.nattenslys.no