Underskog

Om DNA?AND? nytter det liksom ikke å si at man allerede har sett dem. De gjør nye ting med nye folk hele tida, og endrer seg støtt. Kanskje har det noe å si at en del av bandet befinner seg på et sted i livet der mye skjer på en gang.
DNA?AND? er et kollektiv der omtrent halvparten er ungdommer med Down syndrom eller liknende, mens den andre halvparten er voksne musikere som mangler det syndromet, og som følgelig kan ha litt vanskelig for å henge med i svinga når ungdommene fyrer løs.
For dette er ikke noen anstalt der noen med tilkjempa autoritet trer meninger og måter å gjøre ting på ned over hue på andre, bare sånn for å få bekrefta sin egen stilling og sine egne måter å gjøre ting på. Det er ingen som lærer noen noe som helst, og ingen som bestemmer mer enn andre hva som skal spilles. Derfor spiller ikke DNA?AND? låter. Det er improvisasjon som gjelder. Hvis det blir kaos, er det greit. Hvis ikke, er det også greit.
“Hvorfor kanke ungdommene spille aleine?”, er det ofte noen som spør. Joa, det kan de, og det gjør de, men for det første ville det det ville være løgn å framstille opplegget som om de voksne ikke var med, og for det andre er det en fin ting for alle parter at vi faktisk kan spille sammen. Vi har noen egenskaper de ikke har, og de har noen vi ikke har.
Det er jo en utbredt holdning at disse bandmedlemmene burde ha vært fjerna før fødselen. Det sier en del om samfunns-idealene til store deler av befolkninga, og hvordan generelle holdninger – som like gjerne kan gjelde folk med andre hudfarger som folk med andre ideer – skinner gjennom på områder der det er mindre politisk ukorrekt å uttrykke dem, og viser hvilket samfunnssystem stadig fler synes å ville ha uten å ville si det. Derfor er det kult å se det de kan, som vi andre bare kan misunne dem.