Underskog

Mellom øst og vest, nord og sør, ligger et lite stykke land. Et karrig landskap i kjernen av historien hvor sivilisasjoner har blomstret frem som en bro fra oldtiden til idag. Også geografisk har dette landet vært et brohode for menneskeheten å vandre fra vår felles krybbe i Afrika og til verdens ytterpunkter. Det er dermed ingen tilfeldighet at dette landet opptar stor betydning i vår bevissthet; det forblir et kulturelt og geografisk senter den dag idag. Denne utstillingen, «Nostos, from the river to the sea – and beyond» søker en inngang til dette temaet gjennom direkte menneskemøter på lerretet og begynte som en beskjeden kunstnerisk dokumentasjon av det som nå foregår i dagens Palestina.

I den greske antikke litteraturen uttrykker nostos heltens lengsel og episke tilbakereise til sitt hjem. På avveier gir nostos helten klarsyn og pågangsmot i møte med farer, slik vi naturlig finner veien tilbake til oss selv når vi trer ut av søvnen. Flere kultursivilisasjoner kan spore sin opprinnelse tilbake til dette landet mellom elven og sjøen, altså mellom Jordanelven og Middelhavet. Slagordet «from the river to the sea» har sitt opphav i den sionistiske bevegelsen fra før 1948 for å definere landet der Israel skulle bli etablert, og i det israelske partiet Likud, som i dag er i regjering, dukket en variasjon av slagordet, «between the sea and the Jordan, there will only be Israeli soveregnity» opp i et manifest fra 1977. Dette ble gjentatt senest 18. januar 2024 av den sittende israelske statsministeren.

En annen variasjon av slagordet er blitt brukt i protestkultur mot israelsk okkupasjon og etnisk rensing av Palestina særlig de siste årene, der definisjonsmakten forsøkes å gjenerobres i det som lyder: “«rom the river to the sea, Palestine will be free».

Det er bare denne siste bruken som har blitt slått hardt ned på og sensurert i flere vestlige land. “From the river to the sea” uttrykker en nostos til landet det definerer, og har felles betydning om tilbakevendelse for ulike folk. Krav på territorial rett og tilbakevendelse er ikke unikt her, men skjebnene, ideene og motivene i denne krigen mot Palestina dramatiserer dette temaet med voldsom og fryktelig kraft. Der det på en side gjenstår i dag som en kolinialistisk idé og realitet, er det for palestinere et eksistensielt spørsmål. Den spanske dikteren og dramatikeren Federico García Lorca skrev det slik; «Jeg vil alltid stå sammen med dem som ikke eier noe og som ikke engang får lov til å nyte det intet de besitter i fred.»

Under israelsk okkupasjon har palestinsk kultur og samfunn utviklet verdien sumud, som oversettes til standhaftig utholdenhet. Likheten til det antikke nostos er tydelig. Palestinsk nostos knyttes til tilbakekomsten til det historiske landet mellom elven og sjøen, men for hver palestiner er nostos uttrykk for kampen for tilværelsen og å beholde sin identitet som individ.