Underskog

STANDARD (OSLO) er stolt av å kunne invitere til en soloutstilling viet arbeid av Torbjørn Rødland, hans første i Oslo siden 2003. Etter å ha produsert fem videoverk i løpet av de seneste årene, returnerer Rødland med “More Whenever Minutes” til en konsentrasjon omkring fotografiet. Tre store fotografi utgjør utstillingen, men forholdet mellom disse forblir åpent.

Den italienske filmregissøren Roberto Rosselini proklamerte om sine filmer i et intervju med James Blue i 1973: “I don’t want to seduce, I don’t want to persuade. I want to offer”. Det samme åpne utgangspunktet og åpne settet av lesninger synes å gjelde for Torbjørn Rødlands utstilling. De tre verkene på utstillingen gir seg ikke ut for å være del av et sammenhengende resonnement. Snarere er de formalt integrert ved en felles interesse for det flate, stumme, og statiske . Første fotografi: en frontal gjengivelse av en skog med deformerte trestammer. Andre fotografi: Frihetsgudinnen betraktet fra siden slik at høyrearmen nærmest dekker hele hodet. Tredje fotografi: en bryllupsrekvisitt – ordene ”Our Wedding” i hvit isopor – plassert på et beige vegg-til-vegg-teppe. Rødland approprierer motiv med symbolisk status og tablå uten åpenbar betydning; han sanker materiale såvel fra tradisjonen av amatørfotografi som fra populærkulturen. Dog stadig forskjøvet fra utgangspunktet, noe som resulterer i at motivene fremtrer som både gjenkjennelige og selsomme.

Ved nærmere ettersyn virker det mindre sannsynlig at den fotograferte Frihetsgudinnen faktisk hører hjemme i New Yorks havn. Snarere synes Rødland å presentere en dislokalisert, og dermed også demonumentalisert, kopi. Likeledes indikerer tittelen “Untitled (Illness)” at transformasjonen av skogstablået skyldes et virusangrep. Denne mutasjonen får gjenklang i tittelen på naboverket, “The Coming Together of Opposites”. Rødland viser til filosofen Roland Barthes’ Le Plaisir du Texte (1973) for en mulig beskrivelse og forsvar for den anvendte arbeidsmetoden. De tre fotografiene springer ut av en vellyst – av Barthes også omtalt som en ‘perversjon’ – ved billedproduksjon, som omfavner det mangfoldige og mangeartede: “Lysten ved teksten tar ikke noe hensyn til ideologi. […] Teksten, lesningen av den, er spaltet. Det som blir overskredet, sprengt, det er den moralske enhet som samfunnet krever av enhver menneskelig frembringelse”. Rødland opponerer mot en slik form for spesifisitet, og søker å løsrive verkene fra en ideologisk og instrumentell nytteverdi. Den kommentariske kraften “More Whenever Minutes” måtte inneha overfor vestlig spredning av demokrati og frihet, synes underordnet en romantisk favorisering av bilder som unndrar seg avkoding

Torbjørn Rødland (f. 1970) har tidligere stilt ut ved en rekke sentrale europeiske insttusjoner som Centre Pompidou, Paris; den 48. Venezia-biennalen, Venezia; Moderna Museet, Stockholm; Astrup Fearnley Museum of Modern Art, Oslo; og Stedelijk Museum, Amsterdam. Blant hans seneste separatutstillinger er 132 BPM ved PS1 MoMA, New York, og Fantasies Are Facts, Kodama Gallery, Tokyo (begge 2006). I utstillingsperioden vil det også være mulig å se Rødlands verk i utstillingen Hello, I’m Crashing i Salon 94, New York, Rock’n’Roll vol. 1 i Norrköpings Konstmuseum og Dreamlands Burn i Kunsthalle Budapest.