Underskog

Sverre Malling (NO) arbeider med figurative kull-tegninger. Disse er intrikate og detaljerte presentasjoner av okkulte landskap hentet med symboler fra rockemytologien, groteske eventyr, og den klassiske kunsthistorien. Et spenn mellom det naive og det dekadente ligger under alle av Mallings tegninger, men uttrykt i en surrealistisk blanding av elementer og referanser. Slik maner de fram en mørke psykedeliske tablåer som virker både fremmedartede, urovekkende og forlokkende. Noen av bildene kunne forstås som stilleben, og har i seg noe av vanitas-tematikken slik man finner den i den klassiske tradisjonen. Det har vært vanlig å avbilde gjenstander som symboliserer død, forfall og forgjengelighet – hodeskaller, timeglass og såpebobler. Eller mer diskret – frukten er overmoden og går mot forråtnelse, det er en mark i eplet eller en larve på blomsten. I Mallings bilder er vi likevel langt fra de vante oppsatsene på et bord: En rusten folkevognsbuss med psykedeliske dekorasjoner står havarert i småskogen. Remedier fra en stoner-samling ligger strødd omkring mellom gress og undervekster, mens reptiler og amfibier kryper omkring. Eller en slitt Converse-sko med logoen av black metal-pioner bandet Venom tegnet på. Henvisningene går til flower-power og psykedelia og videre til rockemytologi, heavy metal, og goth. Tegningene danner en uavsluttet kjede av tvetydige symboler, antydninger og allusjoner.

Malling (1977) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Han har deltatt på flere utstillinger i Oslo i senere tid, blant annet på Galleri Rekord “In the Mouth of Infinity”, Bastard “Slyngler” og “Scandinavian Spastic” på Sjokoladefabrikken.

”Dine brødre har ulveblikk, du får ingen fred. Som en hårløs hund, full av blødende vorter. Sirkler av tvang, tid forbi tid, elver av syre, nye frukter til fluene.
Hvis det fantes bilder som kunne rette opp en drømmeløs drøm måtte det bli dette; to elver av syre, to elver av syre renner side om side gjennom en skog av jern, en oksekalv venter på døden, det er derfor frosten ikke viker. Altså, – to elver av syre…
Det er noen der som vil gi deg alt men du skal lukke dører og dine undergitte skal skjelve før de bøyer nakken en siste gang. Kanalene blir trangere, en kongemorder sover ut rusen. Alt dette vedkommer deg ikke men det er det eneste som finnes og det som fyller deg er vissheten om at dette er bunnløse refleksjoner som plaserer deg i den uvissheten som føder din fortid på ny.”
- Kristian Øverland Dahl