Underskog

VISIONS OF SUB UNIFIED SCALES

Christian bould viser et møysømmelig utført arbeid tett knyttet til fenomenener
og virkelighetsoppfatninger utenom vanlig forståelse av begreper som tid, rom,
moral, kvalme og meningen med livet. Dette dirrer på grensen mellom kunst, og
den mest estetiserte vitenskapen.

Vitenskapen forteller at på ekstremt liten skala, under Planck lengden (10 i minus 33 grad),
vil tid og rom se ut som kokende skum. Dette forklares ut fra matematiske beregninger i fire
dimensjoner. Vitenskapsmen illustrerer ofte denne sydingen og kokingen i tid og rom i
2 dimensjoner for å forklare dette til et bredere publikum. Disse bildene og tekstene minner
mer om beskrivelser av psykedeliske opplevelser og new age science fiction, enn
vitenskapelige teser av uforståerlig materie for det menneskelige sinn.

Forsøket på å beskrive 4 dimensjoner ved å bruke 2 eller 3 dimensjoner genererer abstrakte bilder for
det indre øyet. Visjoner som stadig fornyer seg selv i det de møter den uforståelige 4. dimensjonen.

Visjonene bukter og vrir på seg ved vitenkapens ytterkant, hvor ingenting er bevist.

Teorienes estetikk er viktigere en bevisene.

Universet er skum, en uendelighet av ufattelig små universer som sprenger ut og in av tilverelsen
(Existence).En av disse universene har en variasjon av naturlover som gjør at det ekspanderer i
tid og rom og blir et univers som vårt.

Christian Bould har i denne utstillingen fokusert på universets unnfangelse og fødsel,
hvor vitenskap blir estetikk og estetikk blir vitenskap.

Teorienes estetikk er viktigere en bevisene.

Ingen forstår verden i flere en 3 dimensjoner. det kan kun oppfattes som en abstraksjon, korte,
flakkende visjoner som i likhet med det kosmiske skum som er allestedsnærværende og uhåndgripelig.

Hvis man kan tenke på tid og rom som boblende, kokende skum.

The Universe expands from the moment of the Big Bang, but until the Universe reaches the size of the Planck scale, there is no time or space. Time remains undefined, space is compactified. String theory maintains that the Universe had 10 dimensions during the Planck era, which collapses into 4 at the end of the Planck era (think of those extra 6 dimensions as being very, very small hyperspheres inbetween the space between elementary particles, 4 big dimensions and 6 little tiny ones).

During the Planck era, the Universe can be best described as a quantum foam of 10 dimensions containing Planck length sized black holes continuously being created and annihilated with no cause or effect.

Matter arises at the end of the spacetime foam epoch as the result of strings, or loops in spacetime. The transformation is from ripping spacetime foam into black holes, which then transmute into elementary particles. Thus, there is a difference between something of matter and nothing of spacetime, but it is purely geometrical and there is nothing behind the geometry. Matter during this era is often called GUT matter to symbolize its difference from quarks and leptons and its existence under GUT forces.

Åpning Fredag 20. April.

Åpningstider: Torsdag – Søndag fra kl. 14-17

TAFKAG
Youngsgt. 6
0181 Oslo