Underskog

MARGIT SELSJORD

Safety on Board:
All Inclusive Spectator – Be Happy

MIKAEL DAMSTUEN BRKIC

To Contain a Sense of Self

-

TAFKAGs siste kunstutstilling er to separate debutantutstillinger. Duoen har tideligere representert TAFKAG på MC-messa i Bergen, der de bl.a. samarbeidet med et annet kunstnerdrevet galleri, Rekord. I motsetning til mange andre utstillere på TAFKAG som har fulført din formelle kunstutdannelse, står disse på terskelen til å begynne sine.

Arbeidene til Mikael D.Brkic kan leses som en ung poets reise og
søken, med en sensitivitet og nysgjerrighet som om fra en annen tid.
Preliminære undersøkelser blir systematisert og presentert som mulige
forslag og idéer for lesning. Som Vito Acconci og Benadette Mayers
tidlige initiativer (0 to 9) forsøker Brkic snarere
å forstå og involverer enn å skape avstand. Til tross for Brkic´ unge
alder, kan man anspore en uvanlig sikkerhet og oppriktighet, en
unjadedness som vil oppfattes som en sjeldent generøs invitasjon fra
en ung kunstner som står på terskelen til sitt virke. Kunstneren tør å
stille seg sårbar og åpen for dialog og inklusjon, snarere enn å
tåkelegge sine verk med avledende opportunisme. Noe av denne uredde
tilnærmingen har allerede ledet til en overbevisende serie arbeider,
der Brkic selv som subjekt klarer å skape en distanse hvor han unngår
oppfattelsen av personlig utlevering som en trussel. Han gir deg
muligheten til å unnslippe uten ubehagelig konfrontasjon, men
oppriktigheten kan gjøre at du velger å bli – velger å la deg
konfrontere. Kunsten til Brkic stirrer på deg og ønsker å snakke med
deg. Og rister du på hodet vil du sense hans nysgjerrighet snarere enn
hans dype sukk i det fjerne.

Margit Selsjord kan best beskrives som en spastisk og ytterst
uforutsigbar kunstner. Hennes vanskeligheter med å sortere
synsinntrykk resulterer i en kunstnerisk praksis som er totalt
grenseløs og ute av kontroll. Med en visuell evne og teft for
maksimalistisk organisering av elementer i rommet. Et tilsynelatende
kaos, der innholdet kun blir begrenset av mottakers evne til å sortere
og sette elementer i sammenheng. Margit Selsjord kaster ikke en idé på
dynga, men lar de leve i rommet like kaotisk som de lever i hennes
eget hode. Og hodet til Margit Selsjord er som en jungel, med aper og
slanger. De bråker og de er farlige, men hvis du hører nøye etter, kan
de fortelle deg noe du aldri ville fått tilgang på i løpet av et langt
og kjedelig liv. Håpet er at Selsjord forblir så hensynsløs som hun
framstår til dags dato. Da vil hun definitivt ikke bare bevege
kunstverdenen videre, men forme den med sine egne myke hender. Det
finnes ikke den disiplin den unge kvinnen ikke mestrer, men hennes
virksomhet beveger seg langt videre fra sjangere og merkelapper.
Totalt hensynsløst ovenfor den rådende diskurs vil hun vise sin
sugerende koloritt, og du er tvunget til å mime med.

Det er ikke tilfeldig at TAFKAG avslutter sin virksomhet med å stille
ut disse to unge kunstnerne. Den klassiske gråtkvalte idéen om at hver
slutt er en ny begynnelse
er et hvert individs trøst og fremdrift for nye erfaringer og utvidet
livsvisdom. Brkic og Selsjord utviser en presisjon og en søken etter
mening, som er interessant å se fra kunstnere pre akademia. De
bekrefter kanskje den romantiske myten om at de beste verkene blir
skapt i den tidlige fasen av en kunstners karrière, eller peker på et
potensiale som ligger bortenfor det uberørte. Det er en ære å se Mikael
D. Brkic og Margit Selsjord ta sine første steg i vårt visningsrom.

Kristian Skylstad 2007