Underskog

Seminar
12.00-12.20 Introduksjon ved Tone Hansen
12.20-13.00 Andrea Kroksnes
13.00-13.40 International Festival v. Mårten Spångberg/Tor Lindstrand
13.40-14.30 Lunsj
14.30-15.20 Katya Sander
15.20-16.00 Anton Vidokle/Unitednationsplaza

Seminaret vil foregå på engelsk. Billett kroner 80 inkluderer lunsj og utstilling.

Seminarserien “Museum nå!” setter søkelys på problemstillinger som kunstmuseet står overfor i samtiden, og arrangeres av kurator og billedkunstner Tone Hansen, i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Fellesfunksjoner som å samle, bevare og konservere, forske og fremvise kunst definerer tradisjonelt rammene for et museum. Likevel er ikke museet i seg selv en fiksert eller fastsatt størrelse. Samtidens bruk og forståelse av, samt diskurs rundt kunsten og museet, påvirker kunstinstitusjonens funksjon. Samtidig utfordrer nye private og offentlige eierforhold og ikke minst økonomiske interesser museets virkemåte. Markedsorienterte formidlingsmetoder og et nytt fokus på publikum har i noen kunstinstitusjoner forskjøvet maktforholdet mellom markedsføring, pedagogikk og forskning. Museet er ikke lenger alene om å definere kunstfeltet og institusjonen kunst har i større grad blitt et åpent og fleksibelt begrep med mange aktører. Museet kan likevel være et ideelt rom å utforske mekanismer i samfunnet på som vanskelig kan gjøres andre steder. I kraft av sin rolle som både arkiv og galleri kan museet iscenesette historie, kunnskap og teorier gjennom kunstverk.

Første del av seminarserien setter fokus på museet som en mulig eksperimentell arena. Det er åpenbart at eksperimentelle tiltak i museet like mye er knyttet opp mot det sensasjonelle og nyhetspregede som det politiske eller kritiske. Hva eksperimenteres det med, og for hvem og hvilke konsekvenser får det? Målsettingen med seminaret er å undersøke i hvilken grad museet kan undersøke og utfordre sine rammer og dermed også forholde seg kritisk til sin egen formidlingsfunksjon i samtiden. Dette skal belyses både ut i fra historiske og nåtidige eksempler. Seminaret Museet som eksperimentell arena? skal også diskutere i hvilken grad utfordrende prosjekter innenfor museet har preg av ekstraordinære tiltak, som kosmetikk som maskerer en urokkelig konstruksjon.
Et tidlig eksempel på deltakerorientert og genreoverskridende praksis finnes i Moderna Museets første år, der staben i femtitallets Stockholm skapte et så pass kontroversielt, politisk og kritisk program at riksrevisjonen fant behov for å stille spørsmål til driftsformen. Glemte museet sin museale funksjon i streben etter å forene kunst og liv? Den svenske kunsthistorikeren Gertrud Sandqvist holdt en forelesning omkring denne energiske perioden i seminarets første del ut ifra essayet Ønskemuseet. Konstmuseet och modernismen. Dyrkingen av den vitale, feberaktig skapende kunstneren smittet over på museets egenaktivitet og skygget for en forståelse for samtidige retninger som konseptualisme og minimalisme. Politiske arrangementer i museet var like mye utslag av tidsånd som en bevisst strategi for å utfordre det rådende politiske hegemoniet ifølge Sandqvist. Museet, slik det utviklet seg gjennom press fra bevegelser som institusjonskritikk og fra feminister og minoritetsgrupper på 70 og 80 tallet, har tilsynelatende utvidet både kunstens og museets funksjon. Spørsmålet er om vi i dag står overfor et paradigmeskifte. Må museet, i lys av de siste tiårenes endringer, igjen ta stilling til sin funksjon i samfunnet?

Kunsthistoriker og seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Andrea Kroksnes er invitert til å forelese ut ifra historiske og samtidige eksempler på genreoverskridende museale prosjekter. Det moderne museet som tradisjonelt fremstiller seg som bærer av universelle ideer, produserer også et publikum som forstår seg selv som universelt skriver den danske kunstneren Katya Sander i teksten ”Criticizing Institutions? The Logic of Institutionalization in the Danish Welfare State.” Den normaliserende (og tingliggjørende) funksjonen som ligger i museets virkemåte er vanskelig å utfordre dersom man vil beholde museets kjerne. Men den gjengse ideen om et udifferensiert publikum og en universell forståelse av museet kan i følge Sander utfordres gjennom kunstnerisk praksis, men også utenfor praksis, – gjennom politisk organisering. Det vil si dannelse av pressgrupper, og egne institusjoner som virker parallelt med, men som også kan påvirke de normative institusjonene gjennom interaksjon og samarbeid. Sander er selv aktiv innenfor en rekke institusjoner og er aktuell med det kollektive arbeidet 9 Scripts from a Nation at War på Documenta12.

Et eksempel på en finansielt og innholdsmessig autonom institusjon i så måte er den russiskfødte kunstneren og kuratoren Anton Vidokles Unitednationsplaza. ”Unitednationsplaza is exhibition as school” og er etablert i Berlin. Operasjonstiden er avgrenset til et år og finansieres delvis gjennom e-fluxtjenesten. Det estetisk, konseptuelle og relasjonelle rammeverket utgjør et viktig element, og skolen involverer en stor gruppe internasjonale kunstnere som foredragsholdere. I det romlige konseptet for Unitednationsplaza undersøkes samtidskunstinstitusjonens ambivalente karakter: ”Thus Unitednationsplaza becomes a space in which institutional models are displayed.”

Tradisjonelt har kanskje det eksperimentelle og det nyskapende vært begreper overlatt til kunstnerne å fylle, mens institusjonen har fungert som en stabiliserende bakvegg. Men i en tid da flere museer bruker moderne markedsføringsteknikker har institusjonen som varemerke blitt like viktig i kommunikasjonen av museet som kunsten selv, og skillelinjene mellom sponsorens, institusjonen (eiernes) og kunstnerens ambisjoner vanskeligere å trekke. Gruppen International Festival (IF) utfordrer, etteraper og kritiserer markedets behov for raskt omsettelige objekter og tjenester, og oppfordrer gjennom en rekke temporære prosjekter til selvorganisering. IF ble initiert av arkitekten Tor Lindstrand og performancekunstneren og koreografen Mårten Spångberg i 2004 og de har arrangert en rekke situasjonsspesifikke prosjekter internasjonalt som har inkludert cheerleadersstunts, konfettimaskiner, parfymeproduksjon og arkitektur. IF stiller spørsmål rundt distribusjon, ansvarsforhold og eierskap i spesifikke sosiale og økonomiske sammenhenger og omgivelser. Prosjektet Yourspace/International Festival for Van Abbe Museum i Eindhoven involverte kunstnere, kunstnergrupper, kulturaktivister og institusjoner fra andre disipliner i regionen til å bruke museet som fleksibel plattform for ideer og arbeider. Målet var å skape rom for et selvorganisert og kunnskapsintensivt utvekslingsprinsipp med mulige større ringvirkninger. Hvordan kan temporære, koreograferte hendelser utfordre til deltakelse i og utenfor museet?