Underskog

’There is a girl for all of us who never finds the one to spend to spend her life with’

Denne unge, talentfulle og bejublede musikeren og sangeren fra Stockholm med syrisk/svenske fikk musikken inn i blodet med morsmelken. Derfor kom det neppe som noen overraskelse på hans nærmeste at han plukket opp fiolinen allerede som 4 åring og turnerte Russland som solist allerede i 14 års alderen…

Etter å ha jobbet med prominente svenske artister som Robyn og Snook, bestemte Salem seg for å satse selv. I sitt soverom, hjemme på Södern i Stockholm, ble albumet ’This is who I am’(EMI) innspillt. Salem har selv styrt den kreative prosessen; han synger, spiller de fleste instrument og produserer seg selv på albumet. Platen ble forøvrig svært godt mottatt i januar i år da den ble utgitt i hjemlandet. Så gikk våren og sommeren med til å turnere ekstensivt i hjemlandet (Hultsfred festivalen og folkpark turne med Moneybrother ++). Her i Norge fikk han og 7 mannsorkesteret en fantastisk mottagelse av publikum da de var på en snartur i forbindelse med jazzfestivalen i Molde i juli.

Glem de krøllete lokkene og hipsterutseendet. Den stigende popularitetskurve er et resultat av talent; hans evner i å uttrykke direkte og følelsesladet lengselen etter drømmekvinnen. Her har vi en musiker som både skriver og fremfører vakker, intelligent og sofistikert musikk i grenselandet pop-folk-soul; tenk Billy Joel (i hans yngre dager), Bill Withers, Jamiroquai eller Stevie Wonder. Dette blir bra saker.

Audun Vinger skriver tidligere i år:
“This is who I am. Selv den mest intetsigende, hule starlet kaller ”platen” sine for det nå om dagen. Men ingen kan by på så mye forskjellig som unge Salem al Fakir, som til tross for navnet mest av alt minner om en kortvokst Wofgang Plagge, fra den gode tida. Han har tatt svenskene med storm, spilles på radio, og selger gjør han også. I Norge er han et ganske ubeskrevet blad, men det er BLODIG urettferdig. Med tanke på Timbuktus suksess her hjemme burde alt ligge til rette for norsk hjertebank for Salem Al Fakir også. Men det er ikke hip hop og reggae som ligger hans hjerte nærmest, snarere alt annet. Han sier selv at han ikke hører særlig på musikk, det trenger han da heller ikke, den flommer over inne i ham. Og ut av ham. Han synger, og spiller alle instrumenter selv, inkludert strykere. Og for en musikk! Et sted mellom spretten hvitmannssoul og softrock, litt Prince og litt Todd Rundgren og litt Frank Zappa, faktisk. Svensk folkemusikk ligger rundt omkring hele tiden, det er barføtt felerock med brun søttitallsgenser før du vet ordet av det. Og med en utrolig sympatisk fremtreden, egentlig mer working class hero enn child prodigy, for å holde oss til svensken. Han er en energisk liten sprett, som kommer med band til BLÅ. Det er et streif av indierock over det, men fortvil ikke: det er medrivende, det swinger, og du trenger ikke kunne låtene hans på forhånd for å bli sugd inn i han musikalske univers der og da. Lytt til beviset på at musikken lever, tross alt. Den lever i og med Salem al fakir. "

http://www.myspace.com/salemalfakir