Underskog

Eg er vinden

^{Av Jon Fosse. Samproduksjon mellom Nationaltheatret og Festspillene i Bergen.}

”EG ER VINDEN speler seg ut i ein tenkt og så vidt illudert båt, og handlingane er også tenkte, og skal ikkje utførast, men illuderast.” Slik lyder den utfordrende sceneanvisningen i Jon Fosses siste teaterstykke, det andre bestillingsverket fra Fosse som er blitt produsert av Nationaltheatret og Festspillene i Bergen i samarbeid. På fjorårets SKUGGAR hadde tyske Falk Richter regien. I år er Nationaltheatrets egen sjef Eirik Stubø engasjert som iscenesetter.

I EG ER VINDEN vender Fosse tilbake til et kjernemotiv i sitt forfatterskap: To venner som til et visst punkt har fulgt hverandre meget tett, men som går hver sin vei. Den ene har flyttet eller gått bort, den andre sitter igjen og minnes. I dette stykket, som i flere av Fosses tidligere verk, kommer den første tilbake. Eller gjør han egentlig det?

Eirik Stubø har høstet stor internasjonal anerkjennelse som instruktør de senere årene. I april i år ble han tildelt den prestisjetunge amerikanske OBIE-prisen for sin oppsetning av Ibsens VILDANDEN som gjestet New York i 2006. Under Samtidsfestivalen 2007 er han også aktuell med Koltès’ NEGER OG HUNDER I KAMP på Nationaltheatrets Bakscene.

Jon Fosse har skrevet 20 skuespill som er oppført på 240 teaterscener i 36 land i fire verdensdeler. Han er den mest spilte dramatikeren i Europa de siste sesongene. Med sine ti romaner, fem diktsamlinger, essaysamlinger, kortprosa og barnebøker har han et betydelig forfatterskap bak seg, selv uten dramatikken. Jon Fosse er en av våre fremste forfattere gjennom alle tider, uansett sjanger.

EG ER VINDEN hadde urpremiere på Festspillene i Bergen 24. mai 2007. Oslopremiere på Nationaltheatret 3. oktober 2007.


^Pressen skriver:
”Sterk og skremmende lett Jon Fosse, i glitrende spill og regi. Nationaltheatrets oppsetning av EG ER VINDEN er blitt en sjeldent vellykket forestilling.” DAGBLADET

“Usedvanlig vellykket Fosse-oppsetning.” KLASSEKAMPEN

“Fosse bruker ikke tid på overflødige ord. Denne poetiske presisjon er en opplevelse i seg selv.” VG


Forestillingen varer i ca. 45 minutter, uten pause. Tekstes på engelsk og tysk under Samtidsfestivalen 2007.

(hentet fra www.nationaltheatret.no)^