Underskog

Norges status som et av verdens rikeste land skyldes i vesentlig grad et lykketreff som inntraff for ca 40 år siden. Oljefunnene i Nordsjøen snudde opp ned på nasjonen, og forvandlet den på få år fra fattigfant til krøsus.

Dette er utgangspunktet for Marianne Heiers utstilling på ROM for kunst og arkitektur. Videoen Pionér beskriver et goldt havdyp. Bildene følges av stemmen til en tidligere nordsjødykker. Med utgangspunkt i egne erfaringer, forteller han fra de første risikable dykkene som la grunnlaget for det norske oljeeventyret. Seks lysbokser fremstiller utviklingen i en aksjekurs. Grafene herfra minner om dramatiske fjell, og fremstillingen bærer referanser til nasjonalromantisk maleri. Slik trekker utstillingen en estetisk parallell mellom to epoker av norsk nasjonsbygging og to typer retorikk. Ved å sette oljeindustrien og dens revolusjonerende betydning for norsk økonomi opp mot den romantiske idealiseringen av «det norske», ønsker Heier å stille spørsmål ved kulturens rolle i konstruksjonen av den nasjonale selvforståelsen. Til tross for nasjonens status som nyrik, synes det norske selvbildet fortsatt tuftet på tradisjoner og idealer knyttet til nøysomhet og hardt arbeid.

I perioden 2005 – 2006 har Heier mottatt Statens arbeidsstipend for yngre og nyetablerte kunstnere. Litt forenklet kan man si at disse pengene, i likhet med det meste av de offentlige midlene i Norge, stammer fra Nordsjøen. Statens arbeidsstipend er ment å fungere som lønn slik at kunstnere kan frigjøre tid fra annet lønnsarbeid og prioritere egen kunstfaglig utvikling. Denne tiden har Heier likevel benyttet til lønnede oppdrag. Felles for oppdragene er at de har en pedagogisk karakter, der hennes egen kunstneriske kompetanse reproduseres. Inntektene fra denne virksomheten har hun plassert i olje- og offshore-aksjer. Slik reinvesterer hun stipendpengene i opphavet og hovedkilden for norsk økonomi. Som kunstner står hun i forbindelse med Nordsjøen. Hun er en del av et norsk økonomisk landskap.

Marianne Heier har de siste årene vært en av Norges mest omtalte kunstnere, med en omfattende utstillingsvirksomhet i inn- og utland. Hun har gjort seg bemerket med prosjekter som Cracking Concrete (2000), Permanent Installation (5 783 Euros) (2005), En dråpe i havet, (2005), Construction Site (2006) og Manifest 2007 (2007).

Hun har hatt separatutstillinger blant annet i UKS (Oslo), Care Of (Milano), Galleria Luigi Franco (Torino), Fabia Calvasina Arte Contemporanea (Milano).

Av kollektivutstillinger kan nevnes Artistic Strategies for an Economy in Crisis i Galleria Civica (Trento), The Gift i Sparwasser HQ (Berlin), Post Nora i Today Art Museum (Beijing) og The Price of Everything ved Whitney Independent Study Program (New York).

Pionér er en selvstendig utstilling, men markerer også innledningen til en større produksjon i regi av Heier. Arbeidet er del av Per Gunnar Tverbakks stipendiatprosjekt «Rom for innblanding» under Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid.