Underskog

Søppelkjøreren & kassadamen

Det er to av de lavest ansette yrkene på den finske rangstigen, men likevel finnes det strategier for å holde på selvrespekten også her. Søppelkjøreren Nikander holder hodet oppe ved å ikke omgåes andre og ved nesten bevisst å unngå ambisjoner, foruten den å gjøre en best mulig jobb. Ensomhet er å foretrekke fremfor omverdenens forakt, selv om det i Nikander finnes en stor og utilfredstilt kjærlighetshunger. Livet tar en ny vending når hans mangeårige kjørepartner gir ham et tilbud om formannsjobben i sitt nye og konkurrerende firma. Kanskje han nå kan gjøre et fremstøt mot kassadamen i supermarkedet?

I sin tredje film har Aki Kaurismäki perfeksjonert sin stil – den sparsomme dialogen hvor pausene snakker høyest, de statiske, men velkomponerte bildene, det minimale spillet – hvor vulkaner av følelser ulmer like under overflaten, de trange og slitne leilighetene og ikke minst Helsinki selv – i brødrene Karismäkis øyne en melankoliens yngleplass av øde gater, industritomter, gatekjøkken og upersonlige kafeer. Selvfølgelig finnes den andre siden også, med dyre butikker og fine restauranter, men dette underbygger fremmedgjøringen og ydmykelsen ytterligere, siden man enten ikke har råd til å gå der, eller så slipper man ikke inn. På denne bakgrunnen utspiller det seg i Skygger i Paradiset en øm kjærlighetshistorie, som på samme tid er et dykk ned i storbyens skyggeside og en historie om veien ut av ensomheten. Som alltid til tonene av en underlig kombinasjon av finsk weltschmertz og rufsete blues.

Et riktig sted å bli kjent med Aki Kaurismäkis forunderlige verden, fra en tid da overdreven røyking var den perfekte unnskyldning for å unngå en konversasjon og pianistenes hockeysveiser hersket over jorden.