Underskog

”Schizotopia” viser hvordan natur og kultur er størrelser som er avhengige av hverandre.

Svein Flygari Johansen er opptatt av moderniseringsbegrepet i tilknytning til natur, kultur og identitet. Han er født og oppvokst i Alta, og bruker ofte Finnmark og nordområdene som utgangspunkt for sine kunstneriske prosjekter. Utstillingen i Vigeland-museet presenterer nye arbeider som hver på sin måte tematiserer trengte eller utsatte posisjoner, blant annet stedet (topos), eierforhold og rettigheter til landområder med utgangspunkt i ”Finnmarksloven”, samt mannsrollen og maskulinitet.
Utstillingen handler om sted. Ikke et bestemt sted, men steder. Eller rettere; ”-topier”.

Enkelt sagt har vi å gjøre med tre etablerte –topier: Den første er Atopien; ikke-stedet. Den andre er Eutopien; det gode stedet. Den tredje er Utopien; det uoppnåelige stedet. Den fjerde og siste er en konstruksjon fra Flygari Johansens side som han kaller Schizotopien; det delte stedet. Uavhengig av hvordan vi ser det, vil disse fire –topiene ha sin antipode. Det gode stedet eksisterer i kraft av sin motsetning. Utopien er ønsket om noe annet, eller bedre enn hva man har i dag. Dette kan enkelt illustreres med gjerdet som skiller noe fra noe annet, som skiller oss fra dem, som skiller det moderne fra det ville.

Det karakteristiske for Flygari Johansens arbeider er at de består av motsetningspar, som for eksempel hard – myk, høy – lav, funksjon – dysfunksjon, maskulint – feminint, for å nevne noen få.