Underskog

Justice:



Fjorårets heiteste hype (Skriver som om det allerede er 2008) ble uten tvil det franske houselokomotivet Ed Banger records med de lett nikotinavhengige Justice i førersetet. En symbiose av rock, pop, støy og house som befolkninga knapt hadde hatt i ørene siden Daft Punk først herjet landet tilbake i steinaldern (eller nittitallet som det nå engang heter). Hypen gikk på bekostning av kred: “Hvis alle andre liker det, hvordan kan det da være noe bra?” spurte typer med hornbriller og indiekids seg over det ganske land. Konserten på Øya i August ble i såfall den store u-svingen: Justice presenterte musikk som var universell, samlende og ikke minst så forbanna groovy at man måtte være hekta på morfin og Grateful Dead for ikke å røre på dansefoten. Voksen danset med ung, indiebleikinger med sosser fra vestkanten, og Oslonatta ble med ett en suppe av glade dansende mennesker som ikke helt kunne tro det de var med på.
Lineupen er simpel: Han ene beatmikser og han andre skrur i god gammel Glimmers/2ManyDjs – tradisjon. Resultatet er rett og slett et enormt pulserende tohodet monster: Innbydende og skremmende på samme tid, med støy man ikke har hørt på denne siden av Whitehouse og beats som rett og slett får ethvert dansegulv til å eksplodere.

Etter denne konserten ble Justice et mer stuerent navn i Norske medier. Bloghousen tok av, og Justice tronet høyt, høyt der oppe på remixhimmelen der det viste seg at de skrudde og fileterte alt fra Daft Punk til Franz Ferdinand og Death From Above til nye svimlende høyder: Justice fremstår i nytt lys. Denne gangen med substans og dybde, og ikke som en cyberfiksjon funnet opp av ivrige tastende menn med for kjappe servere og sære hipstere med et konstant behov for “det nye” – Kometen har med andre ord blitt til en stjerne.

Det er derfor med stor glede vi annnonserer at gutta nå kommer tilbake til Oslo etter en lengre røykepause i Paris og at de gleder seg til å gjøre et liveset på Rockefeller. Med seg har de denne gangen det en viss blogger beskriver som “en motherfucker av en modulærsynth” samt en haug med audiovisuelt snadder. Gudene vet hvor dette ender henne, men for de som vil være med på en av årets store soniske opplevelser er det bare å kaste seg på toget som går 2. Februar. Avgang fra Oslo sentralrockebastion Rockefeller. God tur!

Dette sa Øyafestivalen:

Denne brenneheite elektronikaduoen fra Frankrike har snudd opp ned på de feiteste nattklubbene verden over de siste årene. Justice er på den übergroovy labelen Ed Banger (kåret av URB Magazine til label of the year), som huser blant annet labelkompisene Dj Mehdi, SebastiAn, Uffie og Feadz. Justice klarer seg godt alene, men har også vært på turne med blant annet The Rapture og Hot Chip, delt scene og nattklubb med Digitalism og remixa alt fra N.E.R.D og Daft Punk via Mystery Jets og Franz Ferdinand til Death From Above 1979. Justice river ned sjangerbarrierer i et forrykende tempo, der platespillere, laptoper, MP3- og CD-spillere får juling det smaker fransk åpning av. De får indiekidsa til å danse seg helseløse og technohodene til å glemme å drikke vann.

Dette sier smuglesningsfolka:

Rett etter at vi har fått vite at Mr Oizo tar turen til Parkteateret i februar, kommer enda en gladnyhet: Justice er bekreftet til Rockefeller 2. februar. Billettene legges ut for salg allerede på fredag, og det lukter naturligvis utsolgt lang vei.

Da de to skinnjakkene spilte på Øya i sommer, skuffet de mange med å "opptre" med to CD-spillere. Siden sist har de gjort hjemmeleksa si. Når de inntar scenen på Rockefeller har de med seg et lysende kors, en motherfucker av en modulær synth og flere tonn Marshall-forsterkere.

Men egentlig hadde de ikke trengt det. Jeg har alltid følt at å se elektronika live handler mer om publikum enn om bandet i seg selv. Om de har en eller ti synther på scenen, og om alle eller ingen er plugga inn er ikke poenget. Det er musikken og publikums reaksjon på den det handler om. Og den nesten rituelle handlingen som ligger i å støtte sitt favorittband når de kommer på besøk. Ved å kjøpe billett, møte opp og feste med bandet på scenen hylller publikum musikerne de har sittet hjemme og hørt på, levd og festet til.

Mens vi er inne på det: Alt maset og diskusjonen om opphavsrett og nedlastning av musikk kommer til å ende her: på konsertscenen. De musikerne som ha betalt for musikken sin i fremtiden, kommer til å få det på scenen. Med tanke på hvordan konserthonorarer eskalerer i rekordfart, kommer de også til å få klekkelig betalt.

Kanskje det er litt irriterende at folk som aldri har hørt på dansemusikk før melder overgang etter at de har hørt Justice. Men hva så? Siden det er Justice som har introdusert melodier, harmonisk progresjon, klangrikhet og fuzzbokser i housen, er det ikke så rart at de crosser over. Det blir omtrent som med Beatles og rhythm & blues (uten sammenlikning forøvrig): Plutselig hørte en helt ny generasjon på en musikk som til da hadde vært forbeholdt hipstere og gamle svarte folk.

Det er altså ingen grunn til å sutre om at "Justice har solgt ut", "bloghouse er over" eller at "det er jo ikke live jo!". Ikke 2. februar i hvert fall.