Underskog

Professor Henry Jarrod er besatt av voksfigurer. Etter å ha tapt hele sin samling med figurer og blitt lemlestet til det ugjenkjennelige i en mystisk brann, har han begynt et sinnssykt forsøk på å gjenoppbygge samlingen. Men denne gangen har Jarrod tydd til ekstreme midler. På åpningen av utstillingen blir museumsgjengeren Jane Allen overrasket over voksfigurenes livaktighet, og hun blir svært redd da hun kommer over en avstøpning av Jeanne D’Arc, som ligner mistenkelig mye på hennes nylig myrdede samboerske. Jane begynner sin egen undersøkelse og finner etter hvert ut hva som er hemmeligheten bak Jarrods diabolske vokskabinett.

House of Wax har gjennom årene stått som en av klassikerne innen 3D-film. Ganske ironisk, tatt i betraktning at regissøren, André de Toth, ikke evnet muligheten til å se noe som helst i tre dimensjoner. Han kunne nemlig bare se på ett øye. Da Warner Bros. lanserte filmen i 1953 var det første gang et av de store selskapene turte å satse på 3D-film, og det viste seg raskt at det var vel verdt risikoen. Filmen ble en øyeblikkelig kassasuksess, og startet 3D-bølgen i amerikansk kinofilm.

House of Wax kunne skilte med farger, nesten widescreen (gamle 3D-filmer var som regel ikke i bredformat) og et flunkende nytt fire kanalers lydsystem. Filmen har alle de klassiske skrekkfilmeffektene i behold, skrikende kvinneofre, mørke skikkelser på lur bak hjørnet og grufulle skjebner som venter de uforsiktige. 3D-effektene er brukt til å forsterke disse elementene og ikke som billige triks for å sprite opp en dårlig historie (det finnes det nok av eksempler på).

Vincent Price spiller den sinnssyke og hevngjerrige professoren i House of Wax og bruker her sin arketypiske skrekkfilmstemme og sitt infernalske ansiktsuttrykk etter beste evne. House of Wax var kanskje den filmen som for alvor fikk øynene opp hos Hollywoods produsenter for Prices potensial som skrekkinngytende antagonist.