Underskog

Alle husker Greven(Varg Vikernes), men hva skjedde egentlig? Hvordan fikk det norske Metal-miljøet rykte på seg for å ofre uskyldige, og å tilbe Satan?

Er det ufortjent?

Djevelens musikk?
I 1992 brant Fantoft stavkirke utenfor Bergen ned til grunnen. En ung mann sto fram i Bergens Tidende og brautet om at han tilhørte et miljø som dyrket Djevelen, og at han visste hvem som hadde tent på. Politiet fattet også interesse da de oppdaget at han hadde brukt bilder av kirkeruinen for å markedsføre bandet sitt.

Mediasirkuset var i gang.

Dette var den jevne nordmanns første møte med black metal, eller, som det ble hetende på Akersgata-språk: ”Satanistmiljøet”. Politi, presse og publikum måpte over et miljø der drap, selvmord og kirkebranner gikk hånd i hånd med plateutgivelser og turnévirksomhet.

Med årene har bølgene lagt seg. De fleste av den første bølgen norske black metal-musikere har vokst opp, flere har fått kommersiell suksess og anerkjennelse i kulturlivet, mens andre har forsvunnet enda lenger inn i tåkeheimen. Derfor kan det være på tide med et blikk i bakspeilet.

Hva var dette fenomenet egentlig? En merkelig sekt i krig med samfunnets grunnverdier? Et forbryterkartell som sto bak organisert skadeverk og terror? Eller bare et miljø med dyktige musikere som spilte en litt uvanlig form for rock? Hadde Satan eller Akersgata skylda?

Didrik Søderlind er journalist og medforfatter av boken Lords of Chaos: The Bloody Rise of the Satanic Metal Underground. Han jobber for tiden som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og er derfor særlig interessert i svartmetallens livssynsmessige sider. Hvor satanistisk er black metal egentlig, eller har vesener fra Sirius mer med saken å gjøre?