IS IT TRUE THAT I'M NO LONGER YOUNG? - TOMMY OLSSON

PERFORMANCE KL 20.00 SHARP

Det er kanskje ikke så merkelig at Tommy Olsson stiller seg selv dette selvgranskende spørsmålet, og undrer på sin egen ungdommelighet og kanskje til og med relevans. Skribenten, pornografen og kunstneren. Tommy Olsson er ikke et ukjent navn i Norges kunstliv. De fleste vil kunne nevne en eller to personlige detaljer om Tommy, og vil kanskje undre på om mennesket Tommy er slik han beskriver i anmeldelsene, og hvorfor han stadig tviholder på sin opprørsposisjon.

Dette er kunstneren som uttalte at han skulle slutte å lage videokunst etter 11. September, og som har gjort de fleste utenkelige ting mot sin egen kropp, ting man kun kan forestille seg med den mørkeste delen av fantasien. Er Tommy fremdeles ung? Er han eldre enn oss alle til sammen? Hvis tid ikke eksisterer, er dette et totalt irrelevant spørsmål. Og det er kanskje mer interessant å se på hvor video- og performancekunstneren Tommy passer inn i dag. Man blir usikker på om man burde skrive Tommys nekrolog når man skriver en pressemelding om ham. Om dette er en fødsel, en videreføring eller en begravelse? Hva gjør han opprør mot, og hvor fører det ham egentlig? Tommy Olsson er utvilsomt et følsomt menneske, og nå i sitt livs tidlige høst velger han å presentere vakre og poetiske fotografier av seg selv og sin kone, kyssende ikledd sorte latexmasker. Hva skal det bety? Tommy ser seg selv konstant i speilet, og inkluderer alle i sin egen selvgranskning. Vi ser kontinuerlig norsk kunstverden gjennom hans øyne, og får samtidig et glimt inn i Tommys liv, om vi liker det eller ikke. Kanskje klarer han å få oss til å møte oss selv der inne. Framtiden vil avsløre hva som står igjen.

Verkene eller tekstene. Eller er de to sider av samme sak? Eller agenda. Gud veit.

Et livsprosjekt? Kanskje..

- Thora Dolven Balke, Rekord

Åpning 31. januar kl 19.00
Åpent Torsdag – Søndag, 1. feb – 17. feb, kl 12 – 17

Tommyboy we just don no what ya going fo any mo

He got flat baby. Kick in the back baby. A heart attack baby. I need your body. A hot kiss honey. He’s just a bitch baby. You make me sick baby. So unrelying. I’m such a swine baby. All down the line daddy. I hate your kind baby. So unreliable. A hot buzz baby. He’s one of us baby. Another drug baby. You so desire.

”Har du lest den siste anmeldelsen til Tommy?” Per stumper sigaretten i parkbenken.

”Yes. Eller bare halvparten. Orka ikke lese mer enn fire linjer før jeg måtte spy,” svarer Pål med en svett selvsikkerhet.

”Faen, det begynner å bli forutsigbart det prosjektet der as.”

”Veit. Gutten snakker faen ikke om noe annet enn den siste fyllekula si.”

”Han jobber kun for sine egne interesser. Som er hva?”

”Vold, porno og kaos. Det er faen meg ikke subversivt lenger. Dårlige ideer fra 1968.”

”Skjønner ikke hvorfor morrablaet gir han metervis med spalteplass hver måned.”

”Det er til å grine over.”

”Det er det.”

Lang pause.

”Dere vet at Tommy er kunstner?” Espen har sittet og tenkt sitt, men begynner å gå lei av sutringa.

”Var kunstner.. Kaller heller det der utforskelse av pornografi i kunstrommet,” svarer Per i et gjesp.

”ER kunstner. Han produserer som faen.” Det begynner å gå en faen i Espen også.

”Hva lager han kunst om egentlig? Har hørt om et par pinlige installasjoner fra da han fremdeles var ung,” sukker Pål

”Han lager yngre kunst enn de fleste yplinger,” svarer Espen mens han peker på Per og Pål med en usynlig finger.

”Veit ikke om jeg er så interessert i å grave dypt ned i en gammal gubbes elendighet i 2008.” Sier Pål

”Veit. Trodde vi hadde kommet lengre enn det.” Sier Per.

Har vi ikke det? Har vi ikke kommet mye lengre enn det Tommy Olsson representerer… som er hva? Pornograf, videokunstner, kritiker, forfatter, blogger, alltid tilstedeværende dårlig samvittighet for en haug med meitemark i en hermetikkboks. Klar til å bli kastet til fiskene. En jævla svenske faktisk. En svenske i eksil. Hva flykter Tommy Olsson fra og hvorfor sverger han til dette irrelevante og selvbekreftende landet bak fjellene? Hvilken barndom og hvilken ungdom dro han med seg fra Sverige? Og hvorfor bryr vi oss om det? Spør du meg så spør jeg deg og da ender jeg med å spørre meg selv og da får jeg sjeldent svar. Noe veldig få gjør når de spør seg selv. Men så stiller Tommy seg selv spørsmål hver eneste gang han skriver en tekst eller lager en video, eller slik som nå begir seg ut i en diskurs av fotografi. Et medium som plutselig ble utdatert etter lang tids fascinasjon fra en samlet internasjonal kunstverden. Glimrende. Gjør det vanskelig for deg selv igjen Tommy. Det nytter ikke. Det gjør ikke det. Skjerp deg. Du må samle deg og se sannheten. Sannheten. Øh? Sannheten

Det finnes ingen plass for Tommy Olsson.

Tommy Olsson er et forbigående fenomen i en verden som er basert på forbigående fenomener. Men hvem faen kan ta plassen til Tommy? Dårlig samvittighet blir man aldri helt kvitt. Man blir aldri kvitt Tommy. Litt som Jacko. U know… The singer. Tommy og tigeren. Striper over hele ryggen. Sannsynligvis etter agressive piskeslag. Du har hørt ryktene.

Tommy Olsson er den yngste kunstneren i Norge, for det å være ung går ut på å ikke bevise sine oppblåste sannheter, men heller utforske og motbevise sine egne vedtatte floskler om livet, slimet, politikken og polemikken. Sånn sett stiller Tommy Olsson i sin egen klasse. Som poet, potet og partisan. For Tommy Olsson sier det han mener og mener det han sier. I motsetning til de fleste av oss. Og vi har alle muligheten til å finne ut hvor den virkelige skammen ligger. Den ligger gjemt bak lerettet i en støvete kjeller på Munch museet.

Der ligger det et barn og gråter.

Det er Michael Jackson som ligger der. En pedofil, forvirret poet med vannsiret ansikt. En mann som aldri ble mann. En gutt som aldri ble eldre. Og hvem skal forsvare folk som Michael Jackson? Seriøst. Hvem? Gidder du eller Tommy?

”Jag tror inte att det kommer att få konsensus i konstmarknaden,” svarer Tommy i en rap.

Hva er mest problematisk? At Astrup kjøpte Michael og Bubbles eller å høre på Childhood selv om han er pedo?

”Jag vet inte.”

Relax. This won’t hurt you. Before I put it in. Close your eyes and count to ten. Don’t cry. I won’t convert you. There’s no need to dismay. Close your eyes and drift away. He’s tried. Hard to convince her. To be over what he had. Today he wants it twice as bad. Don’t cry. I won’t resent you. Yesterday you had his trust. Today he’s taking twice as much. He got shit baby. Your dog’s a bitch baby. You make me sick baby. You are a liar. Is truth a game daddy. To win the fame baby. It’s all the same baby. You’re so reliable. Trust in me. Trust in me. Put all your trust in me. She’s doin’ morphine. Hoo! You just sit around just talkin’ nothing. You’re takin’ morphine. Hoo!

Kristian Skylstad og Michael Jackson, Oslo og Neverland 2008

Legg til ekstern kalender…