Underskog

Om Bong Madeira:
“Da Chris var drittlei alt som hadde med band å gjøre og heller ville gå tur med bikkja forsvant plutselig SS Bondevik fra jordas overflate.Etter et par år med hundelufting og bæsjeplukking begynte han omsider å lage låter igjen og fant ut at det kanskje ville vært artig å begynne å spille med folk.Opprinnelig var planen å skrape sammen SS Bondevik og ta den derfra, men av ukjente årsaker kokte de planene bort i kålen. Så da tenkte han : OK, jeg skraper heller sammen et nytt band. Chris og Bjørn hadde lenge pratet om å spille sammen, det var blant annet meningen at Bjørn skulle inn i Bondevik da Karianne sluttet. Dette blei det ingenting av, forsåvidt også av ukjente årsaker. Sannsynligvis pga Bjørns mange involveringer, blant andre med Æselhead. Tidlig vår 2006 blei de imidlertig enige om å sette igang et nytt band. I og med at Chris hadde spilt med Geirr i over hundre forskjellige konstellasjoner opp gjennom årene og kjente hverandre ut og inn var Geirr et selvsagt valg som trommis. Problemet var at Geirr da spilte med Pauls Formula. Dette løste seg ved at Geirr sluttet i Pauls Formula grunnet indre uenigheter om ting og tang. OK; trommis var ombord. I og med at planen var at Chris skulle synge spurte vi Ragnhild, som nå spiller i Angstsemblet, om hun ville spille bass med oss. Det ville hun. En eller annen kveld møttes Geirr og Bjørn for første gang, dette var hjemme hos Chris & Karianne. Det blei en heidundrande vellykka møte, øl og diverse flommet og alle var kjempevenner. Disse tre lånte et lokale på Lufthavna og øvde sammen for første gang, med Chris på bass i og med at Ragnhild var forhindret (vi møtte henne på MIR seinere på kvelden). I løpet av øvingen blei vi enige om at en rytmegitarist hadde vært midt i blinken, så vi spurte Gjermund Kaldal om han ville spille rytmegitar med oss. Det ville han. Imidlertig begynte Chris å filosofere over dette famøse Bjørn/Geirr-treffet og fant ut at bandet selvsagt måtte bestå av de fire som vitterlig var tilstede den kvelden, altså Bjørn, Geirr, Chris og Karianne. Som sagt så gjort. Det var ikke moro å ringe Gjermund og berette dette, men det måtte gjøres. Ragnhild fikk beskjed atskillig seinere, men med tanke på hennes inntreden i Angstsemblet var nok dette det beste som kunne skjedd. Første øving som kvartett foregikk i Formulas lokale i Torggata, og alle var skjønt enige om at dette kunne bli rimelig fett. Seinere den natta så Chris & Karianne Pittsburgh Steelers dunke Miami Dolphins, så noen fikk iallfall i pose og sekk. Etter en stund fikk vi fast plass på Grünerløkka Lufthavn, og der holder vi på og morer oss kostelig. Første og hittil eneste gig var på MIR som oppvarming for gjett hvem, bingo, Angstsemblet. Dette var før Ragnhild blei med der. Bildene som følger er fra den konserten. De noenlunde skarpøyde vil kanskje nikke gjenkjennende til Kariannes antrekk den kvelden:Pittsburgh Steelers’# 43 er Troy Polamalu, strong safety. Som knallhard Denver Broncos’ fan finner Chris dette vanskelig å fordøye, mens Stein i Angstsemblet, knallhard Kansas City Chiefs’ fan, finner både Chris’ og Kariannes’ tilbøyeligheter direkte usmakelige. Stein er forøvrig det eneste mennesket jeg kjenner som har sett en NFL-match live; Oakland Raiders-Kansas City Chiefs i Oakland, California høsten 1979. Chiefs vant, og ved halvliter-inspirerte forespørsler forteller han sikkert alt om den gangen Oakland missa en last-second field goal, noe som altså førte til Chiefs’ seier.”