Underskog

5/6 “Overbevisende smakebit – Mark Steiner er en ny mann for de mørke stunder.”
- Svein Andersen, AFTENPOSTEN Aften, 11.09.2007

5/6 “Nytt funn – Mark Steiners «Fallen Birds» er den beste norske indie-utgivelsen vi har hørt på en stund. Amerikanske Mark Steiner har spilt i et par obskure New York-band, men bor og spiller nå i Oslo. Her kommer han med en seksspors debut-cd innspilt verden rundt: New York, Paris, Dortmund og Oslo, med en musikerliste som teller 13 navn, deriblant krefter fra My Midnight Creeps. Steiner har også vært oppvarmingsartist for Madrugada, og «Fallen Birds»-EP-en vil være noe av et funn for dem som savner nevnte to band. Steiner synger mørkt og rufsete med en egen innlevd intensitet som gir liv til potensielt klisjéfarlig materiale som «Drunk» og «Cigarettes». Sangene varierer mellom sjanglende garasjerock og twang-tung kabaretstemning, og bruken av saksofon gir assosiasjoner til salige Morphine. Mark Steiner er som skreddersydd for det norske rockpublikummet.”
- Bernt Erik Pedersen, DAGSAVISEN, 07.09.2007

4/6 “Tidvis briljant – Han kan sine saker, denne godt modne artisten.”
- Egon Holstad, NORDLYS, 12.09.2007

4/7 “Fallen Birds er et vellykket møte med Mark Steiner.”
- Bjørn Hammershaug, MUSIKKGUIDEN GROOVE.NO, 10.09.2007

“Dette minialbumet (kun seks spor) åpner med ‘Nisj,’ en enestående duett der Mark Steiner og Amelia S. Deva stiller med kontrastfylt vokal og hver sine tekstlinjer. Det høres ut som de står i studio hvor backingen i hvert deres headset er kommet noen takter fra hverandre, for det begynner med Steiners sang alene før Deva etter hvert kommer snikende inn med smått panisk stemme i fin kontrast til Steiners mørke og klare Jarvis Cocker-røst. Dette kulminerer i et vakkert melodisk refreng hvor de endelig synger i tospann.

Det er naturlig å trekke paralleller til Madrugada og Midnight Choir når det lyttes til ”Fallen Birds”, men der førstnevnte er et tradisjonelt rockeband som veksler mellom rolige og støyete partier, leverer Steiner en musikalsk dempet affære der piano, fiolin og innimellom saksofon får en tydeligere plassering i lydbildene. Det er stort sett slow- og midtempo-låter med en og to lett støyende kabaretlignende viser som en slags utfordring.

Sjette og siste låt ut, ‘Cigarettes,’ er ganske naken og slentrer av gårde slik Richard Hawley gjør det med sin gitar og stemmeprakt. Verdt en ekstra sjekk.”

- Geir Atle Ellingsen, WWW.MUSIQ.NO , 26.01.2008