Underskog

*Avgangsutstlling – fagområde fotografi
Kunsthøgskolen i Bergen
Fotogalleriet 26. juni – 6. juli 2008

Line Anda Dalmar – Cornelia Glitsch – Jonas Ib F. H. Jensen –
Sara Sølberg – Dagrun Bruheim Reiakvam – Lene Baadsvig
Ørmen – Camilla L. Haukedal*

Torsdag 26. juni til søndag 6. juli 2008 vises utstillingen
Simultanagnosia på Fotogalleriet i Oslo. Arbeidene i utstillingen
er sju avgangsprosjekter fra bachelorstudiet ved fagområde for
fotografi, Kunsthøgskolen i Bergen.

Simultanagnosia er et medisinsk begrep som stammer fra
nevrologien og benevner et syndrom hvor pasienten kun
oppfatter ett objekt av gangen, og bokstavelig talt ikke ser
skogen for bare trær. Tittelen Simultanagnosia knytter de
syv arbeidene sammen ved at den understreker det
singulære, personlige utgangspunktet for kunstverket,
samtidig som utstillingen åpner for en utvidet forståelse
av hvert verk og hver prosess. Gjennom å gjenfortelle
verden med subjektive og personlige fortellinger, skaper
de syv kunstnerne en flerstemmighet som spenner fra
det kroppslige, nære til en uro i forhold til tingene, verden
og menneskets plass i verden.

Utstillingen er koordinert av Arne Skaug Olsen og produsert
med støtte fra Kunsthøgskolen i Bergen.

Lene Baadsvig Ørmens Mouth pieces er en serie på tolv video-​sekvenser hvor munnen som grensesnitt mellom kroppens innside og utside utforskes. Sekvensene er dokumenterte handlinger som forholder seg- og refererer til performance som sjanger innenfor kunsten. De performative handlingene danner en kroppslig og mental referanseramme de to karakterene bruker som utgangspunkt for utforskningen, alene eller i samspill.

Dagrun Bruheim Reiakvams serie 1/60s innøvd røyndom beskriver kronologien i familien Reiakvam over 30 år. Serien undersøker og bekrefter en forståelse av fotografiet generelt og familiefotografiet spesielt som et medium hvor temporalitet og nostalgi samarbeider for å samtidig befeste og destabilisere identiteter og relasjoner. Fotografiets tiltrekningskraft ligger her i rommet som oppstår mellom gjenkjennelsen og vissheten om at denne gjenkjennelsen er konstruert i- og av fotografiet.

Line Anda Dalmars Perfeksjon er en serie på seksten portretter hvor ansiktene er digitalt manipulert etter et skjema basert på ideen om at et perfekt proporsjonert og symmetrisk ansikt er et vakkert ansikt. Manipulasjonen skaper ved første øyekast ansikter med en eterisk skjønnhet, men over tid skaper de seksten ansiktene en tvetydig uhygge når de individuelle ansiktstrekkene glir over i hverandre som et resultat av skjemaet de er tvunget inn i.

Sara Sølbergs Uke 8, 2008 er en installasjon som tar utgangspunkt i en personlig opplevelse av virkelighet, tid og rom som noe abstrakt, og forsøker å forankre denne følelsen i noe konkret og materielt. Uke 8, 2008 består av 567 bilder tatt av 27 personer i løpet av den samme uken på forskjellige steder i verden. De 27 forskjellige fortellingene fra samme
tidsrom framstår som et emosjonelt men likevel nøkternt forsøk på å fastholde en eksistens ved å la fotografiet gjøre det det kan best, dokumentere og bekrefte.

Jonas Ib F. H. Jensen har i fotoserien Tingenes desorpsjon utforsket en ny type relasjon mellom tingene i verden og mennesket. Begrepet desorpsjon beskriver en forstyrrelse i relasjonen mellom mennesket og tingene som fremstår som en grunnleggende metafysisk rystelse. Denne metafysiske rystelsen er en tilstand som blir iscenesatt og fotografert med en stereografisk teknikk som forsterker følelsen av ubalanse og bevegelse i bildene. Tingenes desorpsjon fremstår som en lek med filosofiske spekulasjoner i et pseudovitenskaplig format som rommer både humor og dypt alvor.

Camilla L. Haukedals video Learning Love from Dead Women tar tak i to kjente kvinneskikkelser fra verdenslitteraturen, Shakespeares Ophelia og Ibsens Hedda Gabler, og lar de samtale omkring sine skjebner. Learning Love from Dead Women er et originalt og tankevekkende spill med referanser fra litteratur, teater og feministisk tekning som lanserer nye forståelsesmodeller av de klassiske kvinnefigurene.

Cornelia Glitsch’ lydverk Tunnel (performance) er resultatet av en stedsspesifikk performance som tar opp spørsmålet hva tid er i subjektiv forstand. Tunnel (performance) er et meditativt verk som prøver å utvikle det kunstneren kaller langsom tid. I utstillingen har Glitsch arbeidet med å integrere verket i Fotogalleriets lokaler, og verket kan oppleves i galleriets kjeller.