Vagant 2/09 ute

I løpet av 2008 sank verdien på Statens pensjonsfond – Utlands investeringer med 663 milliarder kroner. Beløpet overstiger med drøyt 100 milliarder fortjenesten på finansinvesteringer i de ti første årene etter at de første overføringene til fondet – da under navnet Statens Petroleumsfond – fant sted i 1996.

Skal man forstå den norske mentaliteten på 2000-tallet, må undersøkelsene begynne her, med vår ufattelige rikdom: Økonomiske stigninger og fall i en størrelsesorden som for en generasjon siden ville vært ren fantasi. Oljen har gjort staten Norge til en tungtveiende kapitalistisk aktør, og ført til at samtlige av landets innbyggere i dag må regnes som global players på et uberegnelig finansmarked.

Årets andre utgave av Vagant tar for seg rikdommen som fenomen. Hva forteller litteraturhistorien om sammenhengen mellom rikdom og visdom? Hvilke konsekvenser får stadig økende velstand for et lands mentalitet? Hvilke kamper føres og hvilke nye tenkemåter fødes i de delene av verden
som befinner seg på den andre siden av ulikhetenes kløft?

Aksel Kielland tar i den 21 sider lange artikkelen «Å investere i samtiden» for seg den samlede norske filmproduksjonen på 00-tallet. Kielland følger kontinuiteten fra Erlend Loes tid som spillefilmkonsulent til dagens filmsatsing fra regjeringen Stoltenberg IIs side, og gransker norske filmskaperes tilpasning til de gjeldende tildelingskriteriene. Kielland ser filmene som del av konstruksjonen av en ny norsk nasjonalkarakter i oljerikdommens tidsalder, og det han finner er ikke spesielt løfterikt.

Bernhard Ellefsen leser den mye omtalte unge forfatteren Johan Harstads samlede forfatterskap. Forfatterskapet innledes – i debutboken Herfra blir du bare eldre (2001) – med å stille det priviligerte norske livet i kontrast til TV-skjermenes formidling av krigenes og fattigdommens lidelsesproduksjon. Følelsen av ansvar for den historiske situasjonen vekker til live et eksistensialistisk credo: «I et likegyldighetens skjær lever vi våre liv i ubevisst ondskap.» Ellefsen tenker både med og mot Harstads bøker, idet han spør seg: Hvordan motvirke den ideologiske impotensen som avstanden til historiens åsteder skaper, og hvordan bruke litteraturens ressurser til å overskride hverdagens søvngjengeri?

Andre steder på kloden ser situasjonen ganske annerledes ut. Ikke minst gjelder dette Latin-Amerika, der flere av de store økonomiene har gjennomlevd kollapser de siste to tiårene: Mexico i 1994, Brasil i 1999 og Argentina i 2002. Hans Jacob Ohldieck tar i essayet «Subjektive byer» utgangspunkt i forfatteren og «schizoanalytikeren» Félix Guattaris reiser i Brasil på 80- og 90-tallet, for å nærme seg dagens folkelige latin-amerikanske sammenslutninger. I tillegg har han intervjuet den svensk-cubanske forfatteren René Vázquez Díaz om Cuba under og etter el Comandante Fidel Castro. Som Ohldieck skriver om verdensdelen: «Slik kontinentet var et laboratorium for nyliberalisme på 90-tallet, er det på 2000-tallet ikke bare det ledende kontinentet for motstand mot den samme ismen, men også for utviklingen av alternative politiske bevegelser.»

På nummerets 160 sider kan man også lese en rekke andre tekster: Cathrine Knudsen, Mette Moestrup og Ida Börjel bidrar med nyskrevet skjønnlitteratur. Doktor C-M Edenborg, Marki de Sades svenske forlegger, tar for seg «rikedomens paradoxer» og fotnotene i Juliette (1797). Kinesisk kalligrafiøkonomi belyses i to oversettelser fra happytext™ corp. Bjørn Gabrielsen forteller om erfaringene fra å skrive Dagens Næringsliv-spalten «På nattbordet». Mike Davis skriver om arkitektonisk gigantomani i Dubai. Gisle Selnes trekker forbindelseslinjene mellom Kong Salomo, Cecil Rhodes’ ekspedisjoner og «tesen om kommunismens nødvendighet». Lilian Munk Rösing anmelder Rune Lykkebergs Kampen om sannhetene, boken som har vitalisert debatten om «systemskiftet» Danmark opplevde rundt årtusenskiftet. Henning Hagerup har oversatt en klassisk tekst av filosofen, forfatteren og erotikeren Georges Bataille, med potensial til å rive grunnen vekk under store deler av ortodoks økonomisk teori: «Begrepet utgift.»

Pluss mye mer.

Som en del av nummeret, publiserer Vagant samme uke en rekke netteksklusive tekster på bladets hjemmesider.

Omslag ved Trine+Kim. Layout ved Øystein Vidnes.

95 kroner.

Abonnement: send sms med VAGANT + navn og adresse til 2025.

Ansvarlig redaktør: Audun Lindholm.

Redaksjon: Susanne Christensen, Anne Helene Guddal, Erlend O. Nødtvedt, Hans Jacob Ohldieck, Cathrine Strøm og Sigurd Tenningen.

Vagant fikk i mai 2008 hederlig omtale under kåringen av Årets tidsskrift, utdelt av Norsk Tidsskriftforening under Nordiske Mediedager i Bergen, «for sin evne til å dyrke frem en egen samtale om litteratur på et høyt faglig nivå, og for sin gode design».

«Vagant är Nordens kanske väsentligaste litteraturtidsskrift.»
– Joar Tiberg, Aftonbladet

Vagant utgis av Cappelen Damm, med støtte fra Norsk kulturråd og Bergen kommune.

Legg til ekstern kalender…