Underskog

Else ble internert i leir, fratatt statsborgerskapet og deportert til Tyskland. Therese ga bort datteren via en BT-annonse. Gudrun ble lobotomert. Tyskerjentene har i over 60 år forblitt en parentes i krigshistorien. Hvorfor?

De norske tyskerjentene brøt ingen lov, men valgte fiendens menn. Straffen var knallhard, og skammen skulle følge dem resten av livet. Vi vet godt at mange ble skamklippet, men det er mindre kjent at tusenvis ble ulovlig anholdt, internert i leirer, deportert og fratatt statsborgerskapet. Hvorfor har ikke media og akademia interessert seg mer for disse grove overgrepene? Hvorfor vekker tyskerjentene fremdeles så sterke følelser?

I fjor publiserte journalist Helle Aarnes sin artikkelserie «Tyskerjentene» i Bergens Tidende, og debatten i etterkant var langvarig og opphetet. Aarnes mottok Den store journalistprisen 2008 for artikkelserien. 24. september kommer boken Tyskerjentene, en rystende beretning om en mørk side av nær, norsk historie.

I 2009 gav Ebba D. Drolshagen ut boka “De gikk ikke fri”. Hun har snakket med kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig – i Frankrike, Nederland, Danmark og ikke minst Norge. Med kvinnenes ulike historier som bakgrunn, søker Drolshagen å belyse kjærlighet i krig både som et offentlig anliggende og som en høyst personlig opplevelse.

“Den gang var de forrædere. I dag har vi en tendens til å se dem som ofre. Med en penn som dirrer slår Drolshagen fast at begge deler er like galt. Samtidig sprenger hun rammene for Max Manus-debatten, ikke minst fordi de skamfulle romansene veves inn i en bredere sammenheng av fraternisering med fienden. Og fordi det er flere nyanser enn sort og hvitt.”

- Kaja Frøysa, Dagsavisen

Innledere:

Ebba D. Drolshagen- Forfatter

Helle Aarnes- Journalist og forfatter