Underskog

«Feminismens mål om å fremme kvinnens integritet og rettigheter, er en essensiell forutsetning for ethvert rettferdig samfunn. Det bør derfor ikke begrenses til kun å gjelde i en vestlig kontekst, men også i et multikulturelt og religiøst perspektiv»
- Bushra Ishaq

Slik åpnet lederen for Muslimsk Studentsamfunn en kommentar i Dagbladet tidligere i år. Hun anklager vestlige forsøk på å universalisere egen feminisme for å være både imperialistisk og lite konstruktiv. Vestlig feminisme tar verken hensyn til kulturen eller troen til kvinnene som skal «reddes».

I følge Bushra Ishaq vil enhver ikke-vestlig adapsjon av feminismen bli unik. Hennes egen religion, islam, tilrettelegger for kjønnsrettferdighet og likeverd mer enn likestilling. Et slikt kulturrelativistisk syn på kvinnefrigjøring møter motstand, blant annet hos sosialantropolog Unni Wikan. Motargumentene baserer seg på at likestilling ikke kan debatteres bort eller inngås kompromisser om. Finnes det absolutter i likestillingsspørsmål, eller er dette et imperialistisk syn?

Innvandrerkvinners stilling i Norge er det nye likestillingsspørsmålet, den nye feminismen. Vi stiller derfor spørsmålet – hva bør den innebære?

Møtet arrangeres i samarbeid med Internasjonal Uke.

Innledere:

Unni Wikan- Professor i sosialantropologi, UiO

Bushra Ishaq- Leder, Muslimsk Studentersamfunn

Martine Aurdal- leder av samfunnsavdelingen i Dagbladet