Underskog

Vær varsom-plakaten paragraf 4.5 maner journalister til å unngå forhåndsdømming i kriminal og rettsreportasjer. Dette oppfordrer til en forsiktig omgang med spekulasjoner. Opptrer pressen i tråd med sine egne retningslinjer?

Enkelte straffesaker vekker naturlig nok stor interesse blant folk. Dermed er det forståelig at mediene bruker tid, plass og ressurser på å dekke slike saker.

En avis har sterke virkemidler til disposisjon. Risikoen er absolutt tilstede for at uskyldige mennesker kan bli hengt ut. Å havne på avisenes forside kan påføre vedkommende store
påkjenninger og uopprettelig skade. Pressens dekning påvirker publikum – bare tenk på Orderudsaken.

Det finnes også grenser for mennesker som blir funnet skyldige i kriminelle handlinger. Den norske stat ble i april dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol nettopp fordi norsk presse hadde fått for frie tøyler i mediedekningen av Baneheia-drapene.

Grensen er tynn mellom privatlivets fred og allmennhetens behov for nyhetsoppdateringer. Har vi som avislesere og fjernsynsseere virkelig behov for, og krav på, kjennskap til detaljene rundt en draps- eller overgrepssak?

I kveld kommer rettssosiolog Thomas Mathiesen og journalist og jurist Kjetil Kolsrud til Studentersamfunnet for å se nærmere på medias makt.

Innledere:

Kjetil Kolsrud- Jurist og journalist

Thomas Mathiesen- Rettssosiolog, UiO