Underskog

FNs klimatoppmøte i København er rett rundt hjørnet. Karbonfangst blir et hett tema når verdens ledere møtes for å løse klimakrisen.

Til tross for dystre spådommer er Jens Stoltenberg optimist når det kommer til klimautfordringene. Tidligere i høst påpekte han at verdenssamfunnet har maktet å få bukt med intrikate problemer som hull i ozonlaget og sur nedbør. Derfor kan heller ikke dagens utfordringer med drivhuseffekt og CO2-utslipp være uløselige, mener han.

Sammen med skogvern og kvotehandel er karbonfangst utpekt som en av Norges hovedsatsninger til klimatoppmøtet i København. Med rensing og lagring av karbon skal Norge spille en nøkkelrolle som pioner og pådriver både nasjonalt og internasjonalt.

Den rødgrønne regjeringen har brukt milliarder av kroner på den mye omtalte månelandingen på Mongstad. Prosjektet er imidlertid utsatt. Foreløpig har man derfor ingen håndfaste bevis på at rensing og lagring faktisk fungerer. Kritikere er også opptatt av andre ulemper, som økt vannforbruk, økte CO2-utslipp forbundet med utvinning, risiko for lekkasjer, lokale forurensningsutslipp og høye kostnader. Sementerer CO2-satsingen det gamle og forsinker overgangen til fornybare energikilder? Miljøorganisasjoner og eksperter er splittet i sine syn.

Til Studentersamfunnets semesteravslutning kommer representanter fra henholdsvis
Greenpeace, Bellona, Miljøverndepartementet og Bjerknessenteret for å debattere karbonfangst og Norges rolle under klimatoppmøtet i København i desember.

Innledere:

Mona Aarhus- Seniorrådgiver, Miljøverndepartementet

Marius Holm- Nestleder, Bellona

Truls Gulowsen- Leder, Greenpeace