Underskog

I Dagfin Kjølsruds skulpturer står figurene vanntro og bevitner en scene de selv har forårsaket. Kroppene fremstår som skåret ut av en blokk, med grove sår og kutt. Menneskene befinner seg i en parallell sinnstilstand og minner oss om den opprinnelige betydningen av paranoia (gresk para, “bortenfor” og noos, “sinn”): Å ha et annet sinn ved siden av sitt eget.

Innen eksperimentell psykiatri i etterkrigstiden ble depatterning lansert som en behandlingsform. Uønskede mønstre skulle brytes ned gjennom indoktrinering, med den hensikt å skape et tabula rasa, hvor en ny og bedre livsfilosofi kunne implementeres. Den grunnleggende overbevisningen var at sinnet er en slags computer, der informasjon kan slettes og legges til. I bakgrunnen lurer drømmen om total sosial kontroll. Dette problematiseres i romanen “The Manchurian Candidate” (Richard Condon, 1959), hvor en amerikansk soldat kidnappes under Korea-krigen og programmeres til å myrde sine egne ledere. Depatterning kan også fortone seg som et uerstattelig tap, som da den gråtende Lim Jay-Hyok i 2000 ikke gjenkjennes av sin demente far etter femti års adskillelse på hver sin side at den Koreanske grensen.

Leo Saul Berk (født 1974 i Santa Cruz, California) viser en tegning av Al-Qaidas underjordiske Tora Bora-festning, basert på nyhetsbyråenes fantasifulle fremstillinger av den. André Tehrani (født 1980 i Tønsberg) systematiserer sangtitler i to monomane arbeider. Tora Dalseng (født 1982 i Tromsø) kobler matematikk og språk i skulpturene “Calculus”. Lindsay Seers (født 1966) viser et vampyrisk selvportrett hvor hun bokstavelig talt benytter sin egen kropp som kamera. Jan Freuchen (født 1979 i Stavanger) deltar med tegninger av påbegynte byggeprosjekter, i tillegg til konstruksjonen av pidestaller for Dagfin Kjølsruds (1930-1974, Kristiansand) skulpturer.

Fra dormaphonen repeteres formanende setninger for pasienten natten igjennom. Repetisjonen, gjensynet og refrenget kan fungere bekreftende, utmattende eller skjellsettende. Depattern undersøker vekselvirkningen mellom diagnosen og symptomet og behandlingen.

“If you’re a wonderful paranoid, you believe that someone is in control, and to me that’s optimistic.” (David Cronenberg).

Jan Freuchen, januar 2010

Takk til: Sørlandets Kunstmuseum, Christianssands Kunstforening, Gunvald Opstad og Gerd Viola Garlie og Christer Kjølsrud.