Underskog

Circuit Bending workshop med Audun Eriksen.

Vi kortslutter elektroniske audio-leker på jakt etter spennende lyder.
Med loddebolt og forskjellige enkle elektroniske komponenter tar vi
kontroll over kortslutningene og transformerer lekene til unike
“musikkinstrument”.

Det kreves ingen forkunnskaper innen elektronikk. Du trenger heller ikke
forstå hvordan det virker. Hvis det høres bra ut og ikke lukter brent,
så er alt ok! Det er viktig å huske at det meste er greit. Videre er det
en fundamental del av CB å prøve og feile.

Hva er circuitbending?

Elektronisk leketøy bygges om til fremmede musikkinstrumenter med
utenomjordiske stemmer som brukes til å fremføre eksperimentell musikk.

CB er først og fremst en eksperimentell prosess hvor utøveren ofte har
begrenset kontroll over resultatet, og heller ikke ønsker full kontroll.
Dette gjelder både under bygging av instrumentene og ved fremføring av
musikk.

Eksperimenteringen foregår ved at man søker etter lyder ved å kortslutte
kretskortet i et objekt mer eller mindre på måfå. Man bruker en
“testlead” (2 skrujern forbundet med en ledning) og lager forbindelser
mellom punkter/komponenter i kretsen mens den lager lyd. Når man hører
at det skjer noe interessant med lyden markerer man forbindelsen og
monterer senere en bryter, sensor, variabel motstand eller hva man måtte
ønske for å kontrollere effekten.
Objektet er som regel en batteridrevet leke som lager lyd, men også
batteridrevne radioer, cd-spillere mm. brukes. Det er absolutt påkrevd
at objektet er batteridrevet da prosessen ofte medfører at man berører
komponenter og kretser direkte med fingre etc. og sender spenning
gjennom kroppen.

I utgangspunktet kreves det ingen forkunnskap for å gjøre dette da det
meste foregår ved prøving og feiling. Graden av suksess øker imidlertid
med litt erfaring og enkel elektronikkunnskap. Ikke minst fordi man blir
flinkere til å unngå å ødelegge komponentene ved skadelige
kortslutninger. De fleste nye funksjonene man legger til ved å “bende”
et objekt er funksjoner som kretsen ikke er laget for å kunne utføre.
Man prøver å minimere skadene på kretsen, men det er ikke til å unngå at
enkelte komponenter gradvis brytes ned. Dette kan også være interessant
musikalsk fordi instrumentet hele tiden forandrer seg. Dette er opphavet
til Ghazala’s uttrykk “living instruments”. Instrumentene slites med
alderen og forandrer karakter for til slutt å dø (som regel holder de
veldig lenge hvis de er bra bygget).

Historie:

Amerikaneren Qubais Reed Ghazala er kjent som “The father of
circuitbending” og var den første som brukte begrepet. Andre hevder at
de begynte på samme tid eller før ham, men Reed gjorde begrepet og
teknikken kjent for en masse nye utøvere.
For Reed startet det hele en dag i 1967 da han plutselig hørte svært
spennende lyder komme ut av skrivebordsskuffen sin. Det viste seg at
lydene kom fra en miniforsterker som lå uten deksel og kortsluttet seg
selv mot annet skrot i skuffen. Reed var allerde godt inne i
eksperimentering med elektroniske lyder og kastet seg over denne nye
oppdagelsen med stor iver. Mange nye og svært fremmede instrumenter så
dagens lys i hans verksted utover på 70-80-90 tallet. Cicuitbending
begynte for alvor å spre seg etter at Ghazala publiserte en rekke
artikler i bladet EMI (Experimental Musical Instruments) på begynnelsen
av 90 tallet. Artiklene inneholdt beskrivelser av fremgangsmåte, utstyr
og hva slags leker som var gode emner for CB. Klassikerene Casio SK1 og
Speak & Spell hadde egne artikler.
Ghazala har bygget instrumenter for en rekke kjente musikere som Tom
Waits, Peter Gabriel, King Crimson, Cris Cutler mm.
Internett gjorde selvfølgelig sitt for utbredelsen, og nå finnes det en
rekke nettsteder og forum viet til CB. Yahoo gruppene “Benders” og
“Bendersanonymous” er svært aktive. Den årlige “Bent” festivalen i New
York må også nevnes.

Typiske effekter man oppnår ved CB er :

• Styring av klokkefrekvensen (pitch)
• Høypass/lavpass filter lignende effekter
• Forvrengning
• Forskjellige typer glitch
• Aleatoriske funksjoner (glitching over tid hvor en endeløs strøm av
  tilfeldig genererte lyder/rytmer oppstår).

Vanlige kontroll-systemer:

• Lyssensorer -Fotomotstander
• Potensiometer, skruknotter
• Bodycontacts, metallkontakter som kobler musikerens kropp direkte til
  kretsen
• Bevegelsessensorer, “tilt” brytere
• Fuktighetssensorer
• Bøye-sensorer
• Patchbay, muliggjør “live” CB, utprøving av nye kortslutninger i en
  live-situasjon.
• Trigging og kontroll via oscillatorer, vactrols, sequencere eller
  interface koblet opp til datamaskin

Klassiske CB objekter:

Speak & Spell er en av de mest brukte objektene til CB. Sammen med sine
“søsken” “touch & tell” og “Speak & math” er den særdeles spennende
siden den inneholder en stemmesynthesizer hvor man ved CB har får
tilgang til et stort vokabular av lyder og klanger.

Casio synther er også mye brukt. Casio SK-1 er en klassiker. Dette er et
samplingkeyboard hvor man kan legge inn egne sampler og spille med dem
på klaviaturet. En circuitbendet SK-1 har som regel mange aleatoriske
funksjoner og kan trigges til å produsere endeløse mystiske komposisjoner.

Om Audun Eriksen

Audun Eriksen er utdannet marinbiolog, men har drevet som freelance musiker siden 1993. De siste årene har han jobbet mest med prosjekter rettet mot barn og unge innenfor temaene lyd, elektronikk og gjenbruksmaterialer i den kulturelle skolesekken. Han har i flere år vert en aktiv circuitbender, og har holdt mange workshops om dette dette Norge rundt! Siden bending-maestro Audun Eriksen skal holde kurset, er vi ikke særlig redde for at det musikalske skal drukne i teknisk kål eller jålete innpakning. Audun var gitarist i godband som Albino Slug og Corporate Deathburger, og er også medlem av det legendariske Trondheimsbandet The Four – ett av de merkeligste og mest mystiske banda siden åttitallet. Mer info om Audun kan du finne på hans hjemmeside http://www.auduneriksen.com