Underskog

I løpet av vinteren 1942-43 var et gartneri i Hekkveien, rett ovenfor Carl Berners plass i Oslo, utgangspunktet for den mest effektive transporten av flyktninger over til Sverige under krigen. Gartner Rolf Syversen og hans medhjelpere, Gerd og Alf Pettersen og Reidar Larsen hjalp over 1000 mennesker i sikkerhet, ca halvparten av dem jøder, før Gerd, Alf og Reidar selv flyktet over til Sverige. Rolf Syversen fortsatte arbeidet, men ble kort tid etter arrestert og senere skutt. Victor Lind ønsker med denne utstillingen å rette fokus mot de glemte helter, noen av de menneskene som med fare for eget liv hjalp mennesker til sikkerhet, og dermed hedre disse uselviske menneskene: et knippe glemte krigshelter som fortjener å bli husket for den enorme innsatsen de gjorde for så mange mennesker.

Victor Lind er kjent for å peke på sider ved vår historie han mener vi ikke bør glemme, som frifinnelsen av politiinspektør Knut Rød etter krigen. Rød organiserte høsten 1942 arrestasjonen av jøder i Oslo og overleverte 532 jøder til Gestapo før de ble transportert videre til Auschwitz, kun 11 av disse norske jødene overlevde krigen. I de senere år har tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn forsvart frifinnelsen av Knut Rød. Som svar til Rieber-Mohns argumenter for at frifinnelsen var riktig, graver Victor Lind frem informasjon som allerede sommeren 1942, flere måneder før deportasjonen, var tilgjengelig for Knut Rød.

I utstillingen Red, yellow and blue – til Gartneren står Syversen og Rød som motsetninger, både i kraft av de handlinger de utførte under krigen, men også når det gjelder deres skjebner; mens den ene ble henrettet under krigen, fikk den andre tilbake jobben i Oslo-politiet og jobbet der til pensjonsalder. Man kan også undre seg over at én mann med eget liv som innsats gjorde det som var i hans makt for å hjelpe mennesker ut av Norge til nøytralt land, mens én annen arresterte og leverte til Gestapo hundrevis av uskyldige mennesker uten å spørre seg hvilken skjebne som ventet dem.

Tittelen på utstillingen viser til hvordan Lind aktivt bruker farger i utstillingsrommet. Store kraftige fargeflater påvirker våre sanser fysisk, samtidig som de forandrer rommets karakter. Sammen med to veggtegninger kan fargene leses som symboler som peker videre inn i tematikken til utstillingen eller ut mot verden på utsiden av gallerirommet. Tittelen refererer også til den amerikanske abstrakte maleren Barnett Newmans (1905-1970) serie med malerier Who’s Afraid of Red, Yellow and Blue? fra 1966-70, og den peker tilbake til Victor Linds eget verk; Contemporary Memory – Who is afraid? fra 2000.

Victor Lind (1940) tilhørte på 1960 og 70-tallet den politisk engasjerte Grasgruppen. Han har gjennom sin kunstneriske produksjon vist en bemerkelsesverdig evne til å utvikle og tilpasse seg nye tider og ta i bruk nye uttrykksformer. Lind har gjennom en lang kunstnerkarriere hatt utstillinger på anerkjente institusjoner i inn og utland. I 2006 deltok han i utstillingen Fremd bin ich eingezogen kuratert av René Block på Kunsthalle Fridericianum i Kassel (GE) og fra og med 2008 er han aktuell med en vandreutstilling i regi av Nasjonalmuseet.