Underskog

Hvem har rett til barnet?

Faderen handler om hvordan barnet blir en marionett i foreldrenes spill om å kontrollere verden ut fra egne redsler. Han går til grunne. Hun blir til bøddel. Og barnet rives mellom de to.

I den vestlige verden er barnet blitt et status symbol, foreldrenes identitetsforlengelse, og en bekreftelse på kjønnene. Lover og bestemmelser rundt barnet dreier seg fortsatt om foreldrenes rettigheter. Men hvem har rett til barnet? Og hva betyr lov og rett når vi kjemper om våre barn? Hvor moderne er egentlig det moderne mennesket når det kommer til stykket? Er vi rasjonelle eller styres vi av arkaiske strukturer dypt i vårt indre?

Strindberg vs. Ibsen

Strindberg tar steget inn i modernismen og bryter med Ibsen-tradisjonen, selv om han i flere av sine skuespill tar opp lignende temaer som Ibsen. Når Hedda skyter seg og Nora skiller seg sørger Strindberg over likestillingens muligheter. Han viser hvordan endringer i maktbalansen mellom kjønnene skaper kaos og hvordan saklig forstand må vike for rå og brutal emosjonalitet. Faderen er et sørgespill om mannens fall. Maskuliniteten er ikke lenger representert ved argumentenes kraft og kroppens kjølige fravær. Barnefarens redsel og paranoia sitter i veggene og er drivkraften i stykkets indre.

Strindberg hadde på samme måte som Ibsen en romantisk periode hvor det historiske drama sto sentralt, men han ble etter hvert inspirert av det naturalistiske intimdrama som var mer statisk og situasjonell i sin handling enn det borgerlige salongdrama og la piece bien faite hadde vært. Han ville skape et teater som både er psykologisk-realistisk, men som også lytter til sjelen og det atmosfæriske.

Forestillingen har premiere under Ibsenfestivalen 2010, og spilles på Torshovteatret.